Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØKT RISIKO: Forskning viser at kronisk, svak betennelse i blodet kan være en mekaniske for alvorlig psykisk lidelse. 

Foto: Ola Sæther

Infeksjoner øker risiko for schizofreni og bipolar lidelse

– Jo flere infeksjoner, desto større er risikoen for å utvikle schizofreni, sier førsteamanuensis Nils Eiel Steen. 

Publisert: 2022-05-09 — 15.40

Førsteamanuensis Nils Eiel Steen har forsket på hvilken rolle immunsystemet, gener, stress og livsstil spiller for alvorlige psykiske lidelser.

– Den nye kunnskapen vår kan bety mye for hvordan vi i fremtiden velger å forebygge, diagnostisere og behandle alvorlige psykiske lidelser, sier Steen til forskningsmagasinet Apollon. 

60 prosent økning

Steen leder forskergruppen Biologisk psykiatri på Norsk senter for forskning på mentale lidelser, UiO. Han forteller at studiene de gjør ved senteret blant annet bygger på dansk forskning som viser at jo flere infeksjoner desto større er risikoen for å utvikle schizofreni. 

De danske forskerne fant at etter den første infeksjonen økte risikoen for å utvikle schizofreni med seksti prosent og derfra økte sannsynligheten etter antall gjennomgåtte infeksjoner.

De så blant annet på urinveisinfeksjoner, nyrebekkenbetennelse, lungebetennelse og hjernehinnebetennelse. 

Steen forteller at selv om man ikke kan være sikre på at infeksjoner i seg selv er årsaken, er det uansett noe med immunforsvaret som forklarer denne økningen. 

Forskningsgruppen til Steen har sett på sammenhenger mellom infeksjoner og immunsystemet.

Selv om sannsynligheten øker vil risikoen samlet sett være lav fordi sannsynligheten for å utvikle schizofreni i utgangspunktet er liten. 

Infeksjoner under svangerskap

Hvis en gravid kvinne får en infeksjon øker risikoen for at fosteret får alvorlige psykiske lidelser senere i livet, ifølge Steen. 

– Her snakker vi fortsatt om schizofreni og bipolare lidelser.

Steen forklarer at infeksjoner fører til at kroppen danner inflammatoriske signaler, som også kan påvirke mikrogliacellene. 

Jobben til mikrogliacellene er å tilintetgjøre rester av døde og fremmede celler, men de må kunne skille mellom egne og fremmede molekyler.

– Når synapser forsvinner, blir vi mer sårbare for å utvikle psykiske lidelser.

Immunsystemet i kroppen kan påvirke hjernen allerede i mors liv og dermed påvirke hjerneutviklingen i forsteret. 

Visse signalstoffer fra immunforsvaret kan påvirke utviklingen av nerveceller og synapser, og kan dermed utløse psykiske symptomer som depresjon.

– Når du har en infeksjon, får du litt av de samme symptomene som i depressiv tilstand. Du føler deg nedtrykt, sliten og uten energi.

Langvarig betennelse 

Steen forklarer at kronisk, svak betennelse i blodet kan være en mekaniske for alvorlig psykisk lidelse. 

Steen har sammen med forskningsgruppen brukt helseregisterdata for å se på sammenhengen mellom antall infeksjoner og den kroniske betennelsen. 

Personer med schizofreni og bipolar lidelse hadde i snitt høyere betennelsesnivå. 

– Vi prøver å finne forklaringen på hvorfor disse infeksjonene fører til en alvorlig psykisk lidelse.

Forskeren forklarer at de fant at en økt mengde autoimmune sykdommer kunne forklare en liten del av den økte betennelsestilstanden i kroppen.

 – Hovedkonklusjonen vår er at det trolig er andre forklaringer enn autoimmune sykdommer, infeksjoner og genetikk som er den viktigste årsaken til betennelsen. Så dette er fortsatt et stort mysterium, uttaler Steen.

Videre skal Steen og forskergruppen hans se på om medisiner mot autoimmune sykdommer og andre betennelser kan hjelpe mot psykoser.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Ellen Nergard 15.05.2022 19.02.36

    Overlege

    Professor Myklebost’s innlegg fortjener all oppmerksomhet. Det samme gjør forskning rundt kumelk og vedvarende innflammatoriske prossesser. Melk fra kyr i Nord-Europa og UK produserer melk med caseinet A1. Det er svært allergenisk. Casein A2 finner i ‘urbefolkningen’ i kveg som fremdeles finnes i Middelhavsområdet. Dette ble klart da medisin for KML, tyrosine kinase inhibitors, forårsaka intense bivirkninger, hovedsakelig GI, dersom kumelkeprodukter ble inntatt. Geitemelk/ produkter gikk helt fint. Det samme gjorde oster fra Sør- Frankrike.

  • Ola Myklebost 10.05.2022 09.25.32

    Professor

    Mikrobiomet i tarmen har jo vært vist å ha psykiatrisk betydning, kan det være bivirkning av kraftige antibiotikakurer?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!