Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ta ansvar for fødselshjelpen!

De som leder jordmorfaget, har ansvaret for bærekraftig og fremtidsrettet omsorg og hjelp til gravide, fødende og barslende kvinner. Politikere og helseledere som har økonomi og effektivitet som mål, utsetter fødekvinner og deres nyfødte for mulige alvorlige og til dels kroniske langtidsbivirkninger.

Publisert: 2022-05-05 — 10.22

Cathrine Trulsvik

Til tross for at flere har normale verdier og målinger gjennom svangerskapet, øker intervensjonene som igangsetting av fødsler, medisinering i fødsel og instrumentelle forløsninger. Flere får fysiske og psykiske skader etter det de opplever som meningsløse inngrep

Kronikk: Cathrine Trulsvik, jordmor og daglig leder av BirthRights Norge og arrangør av FødselsFestivalen

INTERVENERING OG medikalisering i fødsel er et økende problem, ikke bare i Norge. Hvilke konsekvenser får dette for samfunnet på kort og lang sikt? Mange studier viser at kvinnens psykiske helse lider under denne måten å organisere fødselshjelpen på.

Nå kommer forskningen som viser hvilke konsekvenser det har for barna. Denne studien ble publisert for omtrent ett år siden og viser for første gang hva disse medisinske intervensjonene har å si for barnets fremtid.

SIRKELARGUMENTASJONEN. Vi har kommet langt i god faglig oppfølging av gravide i Norge. All forskning viser at tidlig kontakt mellom den gravide og jordmora, samt kontinuerlig og individuelt tilpasset oppfølging frem til fødsel, har vært vesentlig for å redusere svangerskapskomplikasjoner. Medisinsk fødselsregister (MFR) viser at det er stadig nedgang i registrerte svangerskapskomplikasjoner. Unntaket er svangerskapsdiabetes, som har økt til i overkant av seks prosent i 2021. Til sammenligning ble det registrert fem prosent i 2017 og under én prosent i 2000. Det er usikkert hvorvidt de som registreres med svangerskapsdiabetes under fødsel, faktisk har normale blodsukkerverdier ved fødetidspunktet – og at registreringen kun viser til hvilke målinger og resultater som ble gjort av den gravide i uke 24–28.

Det argumenteres fra helseledelse og politikerhold at kvinner er sykere og eldre og mer overvektige i dag enn tidligere, og at dette rettferdiggjør flere og flere rutineintervensjoner før og under fødsel. Det blir en håpløs sirkelargumentasjon uten mening når det interveneres for sikkerhets skyld, og at gode resultater – frisk mor og barn – tildeles disse intervensjonene.

INNGREPENE. Derfor er det på tide å se på hvilke komplikasjoner disse intervensjonene skaper for kvinnene og barna på kort og lang sikt. Vi vet en del om kvinners opplevelse av fødsel der prosessen styres av risikotenking og mistillit; til både fødselens gang og til kvinnens intuitive ønsker og behov. Flere og flere kvinner får fysiske og psykiske skader som resultat av det de opplever som meningsløse inngrep i sin fødsel.

Kvinner blir senere gravid enn tidligere, men de er ikke sykere under svangerskapet, snarere tvert imot. Kvinner mellom 30 og 40 år som blir gravide, har aldri vært friskere og mer veltrent som gruppe. Kvinner som planlegger å bli gravide og som går gravide i dag, er i all hovedsak meget innforstått med, og motivert for, hva som skal til av livsstilsendring for å få et godt og sunt svangerskap.

Det er også riktig at flere enn før som defineres overvektige, etter kroppsmasseindeks (KMI), blir gravide. De er heller ikke sykere enn andre i svangerskapet. De har samme motivasjon som andre gravide for å holde seg sunne og friske.

OPPFØLGINGEN. Hovedhensikten med et solid oppfølgingstilbud til gravide er å bli tidlig kjent med kvinnen, og på den måten avdekke hvilke behov den enkelte har i svangerskapet. Da forebygges komplikasjoner. Vi har gode tilbud om ekstra oppfølging hos dem med underliggende sykdommer, dem med stor overvekt, og kvinner som er over 35 år. De fleste med ekstra behov takker ja til ekstra oppfølging, og har derfor enda mer data på at de er friske ved fødselsstart.

Til tross for at flere kvinner har normale verdier og målinger gjennom svangerskapet, frem til termin og ved fødselsstart, øker intervensjonene som igangsetting av fødsler, medisinering i fødsel og instrumentelle forløsninger. Flere kvinner enn noen gang kategoriseres som risikofødende, basert på en tilstand før/tidlig i svangerskapet som har blitt korrigert gjennom god og hensiktsmessig behandling og/eller livsstilsendring.

SNUOPERASJONEN. Hvordan kan vi snu denne utviklingen? Det handler om nok fagkunnskap, tillit til kvinnens fødeevne og tid til observasjon.

Omorganisering av tjenesten med kvinnen i sentrum og kontinuitet fra samme jordmor, eller jordmor-team, vil bidra til å se hver og en, redusere verstefallstenkingen og risikofokuset – og fremme det sunne og friske.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!