Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Bruk pengene på basisfinansieringen, ikke på vikarbyråene

Mange kommuner melder om galopperende legevikarutgifter. Fastlegemangelen rammer hele landet. Forskning tyder på at økt basisfinansiering vil gi flere fastleger. Det er dette vi trenger.

Publisert: 2022-05-05 — 14.56

Anders Svensson

Kronikk: Anders Svensson, fastlege og kommuneoverlege i Bø i Vesterålen og forsker ved NSDM, UiT Norges arktiske universitet
Anette Fosse, leder for NSDM, UiT Norges arktiske universitet

Anette Fosse

DET ER BRED enighet om at flere leger må inn i ordningen for at alle arbeidsoppgavene som forventes av fastlegene, kan ivaretas. Men det kommer ikke flere fastleger til verken storbyene eller distriktene så lenge fastlegeordningen ikke oppleves som en attraktiv karrierevei.

En styrket basisfinansiering er det viktigste kunnskapsbaserte hastetiltaket for å få flere leger inn i ordningen. Basisfinansieringen er tilknyttet den enkelte innbyggers rett til fastlege. Basistilskuddet skal bidra til at kommunene skaffer nok fastleger, og gi fastlegen grunnlag for å yte legetjenester til pasientene på sin liste. Kommunenes ansvar for fastlegeordningen og den personlige forpliktelsen for fastlegene som ligger implisitt, er et grunnleggende element i fastlegeordningen.

Se også: Lær av kommunene, Kjerkol!

NØDVENDIGE TILTAK. Fastlegekrisen er et faktum i hele landet. Distriktskommuner har tilleggsutfordringer som krever en rekke andre tiltak – parallelt med økt basisfinansiering – for å sikre rekruttering og stabilisering. Forskning viser at høyt inntektsnivå kan virke rekrutterende, men det er andre forhold som sikrer kontinuitet ved at leger blir værende; bærekraftige og trygge legevaktordninger, gode vilkår for spesialisering og veiledning, etterutdanning og fagutvikling, teamarbeid, permisjonsmuligheter og fleksible arbeidsordninger.

En styrket basisfinansiering er det viktigste kunnskapsbaserte hastetiltaket for å få flere leger inn i ordningen

Det nye tilskuddet til legevakt i distrikt er ett eksempel, ALIS-tilskuddet et annet. Det er viktig at slike distriktrettede tilskudd er enkle og forutsigbare. Det er også mulig å vurdere et differensiert distriktstilskudd som supplement til basisfinansieringen.

DET HASTER! De fleste distriktskommuner prioriterer fastlegeordningen høyt. I mange distriktskommuner er det kommunen som drifter legekontorene, og legene har ulike varianter av enten fast lønn, næringsinntekt eller en kombinasjon. Distriktskommunenes tilleggsfinansiering av fastlegeordningen er betydelig. I disse kommunene vil økt basistilskudd styrke kommunens evne til å finansiere fastlegetjenestene, mens andre tilskudd vil bidra til styrket finansiering av både fastlegetjenesten og de øvrige allmennlegetjenestene.

På lengre sikt er det viktig å styrke legeutdanningens innhold når det gjelder primærhelsetjenesten og distriktsmedisin. Den negative spiralen med at erfarne fastleger slutter og at unge leger vegrer seg for å bli fastlege, er selvforsterkende, og det haster med å snu utviklingen.

DYRE VIKARER. Hogne Sandvik og kolleger har vist hvordan økt kontinuitet gir redusert dødelighet, redusert bruk av legevakt og færre akuttinnleggelser. Forskning fra NSDM ved Martin Bruusgaard Harbitz og kolleger viser at hyppig bruk av fastlegevikarer svekker pasientsikkerheten. Dette er dyrt og dårlig for pasientene og for samfunnet.

Likevel ser det ut til at regjeringen nøler. Noen distriktskommuner melder at de må bruke mer enn 200.000 kroner ukentlig per fastlegevikar for å sikre nok bemanning. Mange leger velger nå å jobbe i vikarbyrå. Andre tar jobb i det voksende, helprivate helsemarkedet. Det gjelder både unge, nyutdannede leger og erfarne fastleger som ikke makter å bære den økende arbeidsbelastningen lenger.

Det haster med å skape trygghet for at det å jobbe som fastlege er bærekraftig på lang sikt, både økonomisk og arbeidsmessig. Verken distriktene eller byene har råd til å vente.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!