Helseministeren vurderer økonomiske grep for å bedre pasientforløp

Dagens Medisin har tidligere omtalt at avdelingsleder og tidligere utvalgsleder for en offentlig utredning om palliasjon, ber regjeringen ta grep for å løfte palliative tilbud høyere opp på agendaen i helsetjenesten.

Legen mener at det har skjedd «fint lite» etter at utvalget han var leder for leverte en NOU i 2017.

Sentralt tema
Kaasa ber regjeringen om tydelige krav og økonomiske insentiver for å sikre at sykehusene prioriterer palliasjon.

– Dette bør være en god sak for den nye regjeringen, som kan løftes frem som en oppfølging av samhandlingsreformen. Den hadde som mål å oppnå gode sammenhengende pasientforløp. Det gjelder også her – vi ønsker gode sammenhengende løp med fokus på både pasienten og kreftsykdommen, sier Kaasa.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier at hun er enig med Kaasa når det gjelder behovet for gode pasientforløp.

– Dette er noe vi jobber målrettet for å bedre. For eksempel vil sammenhengende pasientforløp være et sentralt tema i den nye helse- og samhandlingsplanen som regjeringen skal legge fram, skriver Kjerkol i en e-post.

Det som tidligere er omtalt som Nasjonal helse- og sykehusplan er nå omdøpt til «Nasjonal helse- og samhandlingsplan». Den forrige planen varer fra 2020 til 2023. Den neste planen vil sette føringer for helsetjenesten i perioden 2024 til 2027.

Den nye planen skal foreligge vinteren 2023/2024, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

Inngår i kreftplan
Statsråden har tidligere varslet at det skal lages en ny kreftstrategi. 

– Der vil palliasjon være et naturlig tema, skriver Kjerkol.

Hun viser til stortingsmeldingen med tittelen «Lindrende behandling og omsorg - Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.» Meldingen tok for seg lindrende behandling og omsorg på flere områder og ble lagt frem i 2020.

– I stortingsmeldingen pekes det på at alle mennesker i livets siste fase skal oppleve å bli møtt av kompetent personell som bidrar til god behandling og en verdig og trygg avslutning på livet, skriver Kjerkol.

 – Noe av det vi allerede har gjort er at krav om kompetanse i palliasjon er tatt inn i de nasjonale retningslinjene for utdanningene innen sykepleie, medisin og psykologi. Kompetanse om lindrende behandling og omsorg til barn inngår også i rammeplanen for videreutdanning av sykepleiere. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å starte arbeid med etableringen av en ny medisinsk spesialitet i palliasjon.

 

Peker på ny plan
På spørsmål om statsråden vil ta initiativ til å endre finansieringen og/eller stille krav til sykehusene om palliative tilbud, viser helse- og omsorgsministeren igjen til den kommende nasjonale helse- og samhandlingsplanen.

– Der vil vi blant annet se på mulige grep i finansieringsordningene som styrker sammenhengende pasientforløp på tvers av tjenesten.

Statsråden viser også til Helsedirektoratets ansvar for forvalte de aktivitetsbaserte finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten.

– De seneste årene har Helsedirektoratet gjennomført endringer for å bidra til at finansieringen bedre understøtter de faglige rådene knyttet til palliasjon. Men de statlige finansieringsordningene kan i begrenset grad benyttes til detaljert påvirkning av måten pasienttilbudet innrettes på. Helsedirektoratet baserer seg i stor grad på samarbeid med og anbefalinger fra de regionale helseforetakene i videreutviklingen av finansieringsordningene.