Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SVIKT: I 2016 kartla Helsetilsynet hvordan tre kategorier av akutte hendelser med uønsket utfall ble håndtert i norske fødeinstitusjoner. Det viste seg at fødselshjelpen sviktet i seks av ti hendelser. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Mener fødeavdelingene i for liten grad tar lærdom av alvorlige hendelser

De alvorlige uønskede hendelsene må identifiseres, meldes i de interne avvikssystemet, analyseres og vurderes for å se om behandling er utført i tråd med god praksis, sier Lars Thomas Johansen, seniorrådgiver i Statens helsetilsyn.

Publisert: 2022-05-03 — 09.00 (Oppdatert: 2022-05-03 — 09.54)

Omkring halvparten av de alvorlige hendelsene i fødselsomsorgen kunne vært unngått hvis fødselen hadde blitt håndtert annerledes, ifølge Lars Thomas Johansen, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. 

– Hvis det er funn som tyder på svikt i fødselshjelpen må virksomheten vurdere om praksis eller rutiner skal endres, sier Johansen. 

Ferdighetstrening
Johansen sier at det må etableres enkultur i fødeavdelingene for å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring.

ÅRSAK: Lars Thomas Johansen understreker at det er viktig å finne bakenforliggende årsaker til svikt og lytte til pasienter og pårørendes tilbakemeldinger. 

Foto: Privat

Nylig skrev han en kronikk om temaet i Tidsskrift for Den norske legeforening, sammen med kollegene Geir Sverre Braut og Pål Øien.

– En del av dette er å gjennomgå og ta lærdom av de uønskede alvorlige hendelsene. Ledelsen i fødeavdelingene må sørge for at alle fødselshjelpere er kjent med rutiner og praksis i avdelingen. De må sørge for at alle har nødvendig kompetanse ved å gjennomføre regelmessig opplæring og ferdighetstrening.

Fødeavdelingene tar i for liten grad lærdom av alvorlige uønskede hendelser, ifølge Johansen.

– Det er få hendelser som meldes i det interne avvikssystemet og hvis de først meldes blir de ikke alltid adekvat vurdert.

Bryter retningslinjer
Arbeidsbelastningen for jordmødrene har økt som en følge av at nær hver tredje kvinne induseres, forklarer Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Jordmorforbundet Norsk sykepleierforbund (NSF). 

– Det krever mer ressurser fra avdelingene. 

Induksjon av fødsel betyr kunstig igangsetting av fødselen.

Schjelderup understreker viktigheten av at fosteret og mor overvåkes under fødselen med én-til-én-omsorg, der én jordmor har ansvar for kun én fødekvinne i aktiv fase av fødselen.

– Vår nasjonale kartlegging fra januar i år viser at jordmødrene daglig bryter denne retningslinjen og må sjonglere med flere fødende samtidig. 

Hun viser til at 88 prosent av jordmødrene svarer at det hender de ikke klarer kravet om én-til-én-omsorg i aktiv fase av fødsel, som ifølge Schjelderup er det viktigste kvalitetskravet for en trygg fødsel.

– Dette kan medføre svært alvorlige konsekvenser for mor og barn.

Forbundslederen forklarer at ved akutte hendelser er det avgjørende at forløsning skjer til rett tid for å unngå skade.

– Forsinkelser i diagnostikk og forløsning gir uønskede utfall, som kunne vært unngått om vi var nok jordmødre på jobb. 

Systemsvikt
Schjelderup sier at dagens finansieringsmodell gir lite penger til fødeavdelingene og jordmødrene erfarer at trange budsjett gir for lite mulighet til kurs og praktisk trening.

– Jordmorforbundet mener det er svært alvorlig at tilsyn viser at kun halvparten av fødeinstitusjonene ivaretar dette på en god nok måte.

Hun peker på at virksomhetene har ansvaret for at fødselshjelperne har den kompetansen som kreves, og at det er deres ansvar å sørge for regelmessig opplæring og trening.

– Dette viser en systemsvikt som svekker pasientsikkerheten.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!