Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ENIGE OM BEHOV: Både Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet og Marte Kvittum tangen i Norsk forening for allmennmedisin mener det må satses tyngre økonomisk for å sikre allmenmedisinsk forskning i Norge. Foto i montasje: Stoffskifteforbundet/Vidar Sandnes

Roper varsko om behov for forskning på allmennmedisin

Stoffskifteforbundet og Norsk forening for allmennmedisin mener nye forskningsfunn om legemidler mot lavt stoffskifte er et eksempel på behov for mer og bedre forskning i primærhelsetjenesten.

Publisert: 2022-04-27 — 06.00

I slutten av mars siden skrev Dagens Medisin om ny og potensielt banebrytende norsk forskning på legemidler mot lavt stoffskifte. Doktorgradsstipendiat og OUS-lege Betty Ann Bjerkreims forskningsprosjekt viser nemlig at kvinner med lavt stoffskifte som ble behandlet med kun liotyroninnatrium (Liothyronin), og ikke standardbehandlingen levotyroksin (Levaxin), opplevde bedre livskvalitet.

– Manglende forskning og oppmerskomhet
Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, er en forkjemper for mer og bedre forskning innen allmennmedisin. Hun mener stoffskifte-forskningen er et godt eksempel på at dette er et fagområde med kunnskapshull.

– Jeg tror forklaringen på dette kunnskapshullet er manglende forskning og oppmerksomhet på sykdommer som er vanligst i allmennmedisinen, sier Kvittum Tangen til Dagens Medisin.

Foreningslederen peker videre på at man innen mye forskning rekrutterer pasienter fra poliklinikker eller sykehusavdelinger.

– De vi oftest behandler selv i allmennpraksis, og som ikke blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten, blir sjeldnere forsket på. Det gjelder også for medikamentutprøvning.

– Vet for lite om det
Kvittum Tangen legger til at pasienter med lavt stoffskifte er en stor sykdomsgruppe i Norge.

– Omtrent 250 000 pasienter har lavt stoffskifte. Det finnes per i dag ett tilgjengelig behandlingsalternativ, T4-behandling (levotyroksin). Det kommer stadig spørsmål fra pasienter og pasientorganisasjoner om T3-behandling (liotyroninnatrium). Jeg som fastlege vet for lite om det. Jeg vet ikke om det har god effekt, om det gir skader eller bivirkninger, og hvem det kan være et alternativ for, sier Kvittum Tangen, og lister opp flere områder som kunne hatt nytte av tilsvarende forskning.

– Det er snakk om mange av de sykdomsgruppene som vi i liten grad henviser videre: Muskel- og skjelettsykdommer, noen revmatiske sykdommer, benskjørhet, endometriose og mange andre. I tillegg har vi for liten kunnskap om pasienter med flere kroniske sykdommer og sammensatte lidelser. 

– Ingen tar helhetlig ansvar
– Hva skal til for å få til mer forskning på disse sykdomsområdene?

– Det er umulig å få til mer forskning på allmennmedisin uten økonomiske midler og bedre rammevilkår. Forskning på allmennmedisin må verdsettes som et satsningsområde. Jeg opplever at ingen tar et helhetlig ansvar for å stimulere til forskning på allmennmedisin.

Praksisnett har vært et initiativ som har bidratt til et system for å rekruttere pasienter i allmennmedisin til forskningsprosjekter. Men de mister bevilgningene sine i løpet av året. Kvittum Tangen er selv styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond, som hvert år bevilger omtrent 16 millioner kroner til allmennmedisinske forskningsprosjekt. Hun sier de årlig får inn gode søknader som de må si nei til på grunn av økonomien.

– Men betyr det at det ikke er problemer med å finne aktuelle forskningsprosjekter?

– Jo, selv om vi har gode søknader som må avslås, så er det et problem. Vi har problemer med å rekruttere allmennleger som vil eller kan forske. Noe som har bekymret meg i det siste, er vurderingene fra vårt allmennmedisinske forskningsutvalg. De deler ut såkalte såkornmidler, som er oppstartsmidler til allmennleger og samfunnsmedisinere som begynner å bli interessert i forskning. Det har vært en stor nedgang i antallet søknader de siste to årene. Dette er sannsynligvis begrunnet i pandemi og fastlegekrisen. I tillegg er det delt ut midler som ikke tas ut, fordi legene ikke har kapasitet til å drive forskning i tillegg til alle de andre arbeidsoppgavene. 

Mener flere tusen kan få nytte av medisin
Kvittum Tangen får støtte fra Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.

– Det vi ønsker er å synliggjøre at T3-behandling igjen bør vurderes, i alle fall i større skala enn i dag. Det som er spennende med studien til Bjerkreim er at den snur opp ned på etablerte sannheter. Det har lenge eksistert en skepsis til T3-behandlinger på grunn av etablerte sannheter som fare for benskjørhet og hjertet. Studien til Bjerkreim viser ingen tegn til dette. Dette kan tyde på at T3-behandling kan ha noe for seg. Ikke for alle, men for de som ikke kommer i mål med standardbehandling.

Kjær påpeker at dette kan dreie seg om et stort antall pasienter.

– 10-20 prosent av pasienter med lavt stoffskifte har i dag ikke ønsket effekt av behandling. Da snakker vi om oppimot 50 000 pasienter. Det er i dag mellom 10 000-11 000 som bruker Liotyronin, så det betyr at det er potensielt mange flere som kan ha nytte av det, sier Kjær til Dagens Medisin.

– Bør trigge en nysgjerrighet
Generalsekretæren er allikevel klar på at studien til Bjerkreim ikke er en allmenn sannhet.

– Vi ser også svakheter i studien. Men den bør trigge en nysgjerrighet til å vite mer. Og da kommer vi over på det som er vår andre agenda, sier Kjær, og fortsetter:

– Én ting er å synliggjøre dette. Men disse menneskene behandles i primærhelsetjenesten, og fastlegetjenesten må øke kunnskapen der de behandles. Da trenger vi økte forskningsmidler. I dag er fordelingen av midlene 95-5 til fordel for spesialisthelsetjenesten. Vi må tørre å putte mer penger inn i forskning i primærhelsetjenesten.

Kjær mener det er underlig at finansieringen av Praksisnett avsluttes fra neste år.

– Vi må få rigget opp en forskningsstruktur i primærhelsetjenesten på samme måte som i spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker ikke å kutte bena av spesialisthelsetjenesten, men noe må skje med forskningssatsingen på primærfeltet. Ny kunnskap må tas inn i primærhelsetjenesten og skaleres opp i spesialisthelsetjenesten. Dette er en kjempeviktig sak. Vi snakker om store sykdomsgrupper med potensial for mye ny kunnskap på underforskede sykdommer, avslutter Kjær.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Oddmund Suhrke 28.04.2022 09.53.12

    Overlege

    Dette er vel strengt tatt ingen nyhet? Og 11000 norske pasienter bruker T3. Spørsmålet er vel heller om det er overforbruk av T4? Da får man bivirkninger i stedet for effekt på opprinnelige symptomer.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!