Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Koronakommisjonens leder Egil Matsen presenterer kommisjonens rapport før overleveringen til statsministeren på en pressekonferanse i Marmorhallen i Oslo tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet

Det slår koronakommisjonen fast i sin andre delrapport.

Publisert: 2022-04-26 — 13.08 (Oppdatert: 2022-04-26 — 13.17)

Pandemihåndteringen i Norge har stort sett vært god, men for mange av den daværende regjeringens avgjørelser var preget av hastverk, mener Koronakommisjonen.

– Det høye tillitsnivået har ført til at befolkningen har sluttet opp om smitteverntiltak og den høye vaksinedekningen, sa kommisjonens leder Egil Matsen da rapporten ble lagt fram tirsdag.

Han trakk også fram enkeltpersoner og yrkesgruppers særlige innsats utover det som kan forventes.

– Mange har fortalt oss historier som har gjort inntrykk – om opplevelser på sykehus, ute i kommunene, på grensekontroll og karantenehotell.

Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet under pandemien.

Myndighetene har samlet sett håndtert koronapandemien godt, konkluderer Koronakommisjonen. Resultatene ble ofte best når myndighetene brukte etablerte arbeidsprosesser og der kommunikasjonen til befolkningen var målrettet, direkte og ærlig.

 

Mange læringspunkter

I rapporten har kommisjonen kommet fram til 14 hovedfunn.

Dette er de viktigste:

* Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang.

* Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder.

* Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet.

* Vaksineringen trekkes fram som en vellykket innsats, men en tidligere geografisk skjevdeling kunne ha bidratt til å nå målene tidligere.

* Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting.

* Rapporten konkluderer også med at tiltak for å hindre importsmitte var preget av hastverk og stadige justeringer.

* Regjeringen har utøvd sterk sentral styring av håndteringen av pandemien.

Statsministeren som tirsdag mottok rapporten, sa at det også er behov for å se på arbeidet regjeringen har gjort etter valget i fjor høst.

Dette utvalget skal settes ned allerede til uka, opplyste Jonas Gahr Støre (Ap) under pressekonferansen.

Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig

Det var Stortinget som i fjor vår ba koronakommisjonen om å se nærmere på intensivkapasiteten og vurdere behovet for sengekapasitet og intensivberedskap.

– Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, skriver kommisjonen i rapporten.

Frykt for sprengt kapasitet og kraftig press på sykehusene har vært en begrunnelse for å innføre koronatiltak. Intensivkapasiteten ved norske sykehus har også flere ganger gjennom pandemien blitt kritisert for å være for lav.

Da koronapandemien begynte, var det 289 intensivplasser i norske sykehus. Det var planer om å øke kapasiteten til 925 intensivplasser ved behov i en kort periode. Senere ble dette oppjustert til 1.200 plasser med lavere standard enn normalt. Men i januar i år sa helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2 at det realistiske antallet er omtrent halvparten.

Ifølge Helsedirektoratets oversikt var det på det meste 125 koronapasienter innlagt på intensivavdelingene på norske sykehus. Det skjedde lille julaften 2021. 7. mars 2022 var det flest koronapasienter på en enkeltdag innlagt i sykehusene med 634 koronapasienter.

 

Norge lyktes godt med å skaffe vaksiner, men systemene var sårbare
Myndighetene jobbet godt med å anskaffe vaksiner, men var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, skriver Koronakommisjonen i sin andre delrapport.

delrapporten slår kommisjonen fast at myndighetene lyktes godt med å skaffe vaksiner til befolkningen, gjennom kreativitet og handlekraft.

– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de imidlertid.

Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.

Strategien med å knytte seg til EU-vaksineinnkjøp var den beste Norge kunne valgt, ifølge rapporten.

 

Tidligere skjevfordeling av vaksiner kunne hjulpet
Koronakommisjonen roser prosessen med å vaksinere befolkningen mot covid-19, men mener regjeringen kunne innført geografisk skjevfordeling tidligere.

– Regjeringen kunne likevel med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet, skriver kommisjonen i sin andre delrapport.

 

Kommuneoverlegene var ikke godt nok rustet
Da koronapandemien brøt ut i Norge, var ikke kommunelegene godt nok rustet til å takle den, slår den nye koronarapporten fast.

– Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien, og kommunelegene fikk en krevende arbeidssituasjon under pandemien, er et av hovedfunnene i rapporten som ble lagt fram tirsdag.

Den beskriver hvordan stadige endringer i koronareglene nasjonalt bidro til å gjøre situasjonen ekstra krevende.

– Kommuneleger, kommuner, politiet på grensen og andre som skulle håndtere smitteverntiltak lokalt, fikk informasjon om nye anbefalinger og regler samtidig som resten av befolkningen, enten på pressekonferanser eller på regjeringens eller helsemyndighetenes hjemmesider. Dette bidro til å gjøre arbeidssituasjonen svært krevende for dem som skulle håndtere smittevernet lokalt, heter det i rapporten.

Vinteren 2021 innførte regjeringen en ny runde med strenge smitteverntiltak som følge av alfavarianten. 59 kommuneleger fra hele landet tok da et oppgjør med måten regjeringen og helsemyndighetene informerte dem på.

I et innlegg på NRK Ytring skrev legene at sentrale helsemyndigheter har informert dem via pressekonferanser. Ifølge legene gjorde dette lokalt smittevern- og beredskapsarbeid vanskeligere.

– Dette knekker snart våre rygger! Det kan også nevnes at det sjelden eller aldri samtidig sendes ut skriftlig, presis informasjon med faglig begrunnelse for det som kommuniseres i pressekonferansen.

 

– Regjeringens detaljstyring hadde uheldige konsekvenser
Det var en styrke at regjeringen var involvert i beslutninger på alle nivå, men detaljhåndteringen hadde også uheldige konsekvenser, fastslår koronarapporten.

– Regjeringen utøvde sterk sentral styring for å sikre en helhetlig nasjonal håndtering av pandemien. Vi mener det er en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft, heter det i koronakommisjonens rapport.

– Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i den løpende krisehåndteringen, også i perioder der den etter vårt syn hadde bedre tid, heter det videre.

Den sterke styringen fra regjeringen og det høye tempoet var i enkelte situasjoner nødvendig og hensiktsmessig, påpeker rapporten, som også påpeker at dette hadde klare utfordringer og uheldige konsekvenser.

– Vi mener flere av svakhetene i håndteringen kunne vært begrenset eller unngått dersom bare viktige og sentrale beslutninger for videre håndtering hadde blitt løftet til regjeringens bord, og dersom myndighetene i større grad hadde greid å skille mellom saker som virkelig hastet, og saker der de kunne tatt seg litt bedre tid.

 

– Myndighetene har ikke skjermet barn og unge i tråd med egne mål
Barn og unge har ikke blitt skjermet i tilstrekkelig grad under pandemien i tråd med det som var myndighetenes målsetting, slår Koronakommisjonen fast.

– Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting, skriver kommisjonen i en av sine hovedkonklusjoner.

Solberg-regjeringen hadde som et eksplisitt mål å skjerme barn og unge gjennom barn og unge gjennom pandemien. Men smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.

– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.

Kommisjonen trekker også fram fem punkter der deres granskning har vist at det er rom for forbedring i arbeidet for å beskytte sårbare barn og unge. Dette gjelder koordineringen på statlig nivå, kompetansen i kommunene, barn og unges rett til medvirkning, elevenes læringsutbytte og kunnskapsgrunnlaget for beslutningene.

 

– Skole- og barnehageansatte burde rykket fram i vaksinekøen før
Solberg-regjeringen burde ha prioritert lærere og barnehageansatte tidligere i koronavaksineringen, mener Koronakommisjonen.

– Kommisjonen anbefaler en vaksineprioritering som bidrar til å redusere pandemikonsekvensene for barn og unge. I covid-19-pandemien betyr det tidlig vaksinering av ansatte i skoler og barnehager. Det kan også tenkes situasjoner hvor barn og unge selv bør prioriteres for vaksinering, heter det i kommisjonens andre delrapport.

I juni 2021 ga regjeringen Solberg kommunene muligheten til å prioritere ansatte i skoler og barnehager i vaksinekøen, slik at flest mulig hadde fått vaksine før sommerferien var over.

Det skjedde etter at prioritering av lærere og andre yrkesgrupper i vaksinekøen hadde vært en het potet i månedene før. Årsaken var hensynet til barn og unge i områder av landet som hadde vært hardt rammet av nedstengning.

I april hadde Folkehelseinstituttet åpnet for at lærere og annet pedagogisk personell kunne prioriteres i vaksinekøen dersom det var stor smittespredning i samfunnet, spesielt etter at alle risikogruppene (ned til 45 år) og helsepersonell var vaksinert.

Allerede i januar 2021 gikk Arbeiderpartiet ut og krevde at yrkesgrupper som jobber med barn, eldre og syke, måtte prioriteres når helsepersonell, eldre og syke var vaksinert. Da var FHI skeptiske til dette.

20. august viste tall fra Folkehelseinstituttet at 51,5 prosent av skole- og barnehageansatte i Norge hadde fått dose to med koronavaksine, mens 90,6 prosent hadde fått første vaksinedose.

 

Bakgrunn: Koronakommisjonens rapport er klar: – Det har vært hastverk

Mer om koronakommisjonen
* Koronakommisjonen ble nedsatt av Solberg-regjeringen 24. april 2020.

* Egil Matsen, professor i samfunnsøkonomi, har ledet kommisjonen det siste året. Den består ellers av blant andre jurister, leger og medisinske eksperter, lokalpolitikere og representanter for Forsvaret og næringslivet.

* Kommisjonen ble nedsatt for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien.

* Den første rapporten ble levert 14. april i fjor. Den kritiserte den daværende regjeringen for ikke å være bedre forberedt på en pandemi, og for at Norge manglet lagre for smittevernutstyr.

* Den første rapporten konsentrerte seg mest om den første smittebølgen – definert fra 26. februar til 7. mai 2020. Men den inkluderte også dokumenter om myndighetenes gjenåpningsplan fra 15. juli samme år og så på myndighetenes håndtering utover høsten, men ikke på en like dyptgående måte.

* I den andre rapporten ser koronakommisjonen særlig på intensivberedskap og sengekapasitet på sykehusene, situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger, arbeidet for å skaffe vaksiner og vaksinasjonsstrategien.

* Kommisjonen har ikke vurdert pandemihåndteringen etter 1. november i fjor. Det vil si at Støre-regjeringens håndtering av omikronbølgen i høst og tiltakene som ble innført i desember, ikke er gransket. Regjeringen har varslet at et ekspertutvalg skal undersøke denne perioden.

Kilde: Koronakommisjonen/NTB

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!