Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pandemien har demonstrert en sårbarhet for svikt i forsyningen av varer som smittevernutstyr og vaksiner. Egil Matsen mener beredskap må stå høyt på politikernes agenda. Koronakommisjonen legger fram sin avsluttende rapport tirsdag. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Koronakommisjonens rapport er klar: – Det har vært hastverk

Landene blir seg selv nærmest i kriser. Det holder ikke å være rik, hvis du står alene, sier koronakommisjonens leder Egil Matsen.

Publisert: 2022-04-25 — 09.29

Tirsdag legger samfunnsøkonomen fram kommisjonens andre og siste rapport. Norges strategi for å skaffe vaksiner er et av temaene de har sett spesielt på.

– Pandemien har demonstrert en sårbarhet for svikt i globale forsyningslinjer. Vi beskrev det grundig i vår første rapport når det gjaldt smittevernutstyr. Det var også uro for legemiddelmangel. Det ble det ikke. Det er litt det samme man kan se med vaksiner – landene blir seg selv nærmest i slike kriser, sier Matsen til NTB.

Å være et rikt land er ikke nok hvis du er veldig alene, påpeker professoren i samfunnsøkonomi.

Krise på krise

Norge hadde knapt avsluttet pandemitiltakene før krig brøt ut i Europa. Og dette kom på toppen av andre kriser igjen: Terrorangrepene i USA førte til konflikter som Norge var involvert i, finanskrisen, terrorangrepet i 2011 og flyktningkrisen i 2015.

Det har vært hastverk
Egil Matsen

– De nasjonale krisene har kommet ganske tett etter årtusenskiftet, påpeker Matsen, som mener det gjør det tydelig for alle at beredskapsarbeid er viktig og må påvirke politikken.

– Sårbarheten i globale forsyningslinjer er veldig aktuelt igjen med krigen i Ukraina. Vi ser at konsekvensene av både sanksjonene og krigshandlingene påvirker forsyninger av viktige varer, til og med mat, over hele verden.

Rammet skjevt

Koronakommisjonen er bredt sammensatt. Matsen tok over ledelsen etter at den første rapporten ble lagt fram i april i fjor. Med seg har han blant annet jurister, leger, politikere, medisinske eksperter og representanter for næringslivet.

Mandatet har vært å gjøre en «grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering».

Den første rapporten så på beredskapen i forkant og den første nedstengingen. Den andre og siste rapporten dekker perioden fram til 31. oktober i fjor.

Solberg-regjeringen ba kommisjonen spesielt om å undersøke:

* situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

* behovet for sengekapasitet og intensivberedskap hos sykehusene

* regjeringens arbeid for å skaffe vaksiner og strategien for utrulling av vaksiner

Vaksinestrategi

Norge valgte å samarbeide med EU om å skaffe vaksiner, og kommisjonen er bedt om å vurdere dette opp mot andre land som valgte en annen strategi, spesielt Israel og Storbritannia, som inngikk egne, bilaterale avtaler.

– Vi har sett på hvilke alternativer myndighetene faktisk hadde, forteller Matsen.

Også diskusjonen om Norge burde satse på egen vaksineproduksjon er del av rapporten.

– Det var ingen vaksineproduksjon for mennesker da pandemien brøt ut. Og det er ganske avansert produksjon, svarer Matsen på spørsmål om det er noe de anbefaler.

Han vil ikke dele rapportens konklusjoner i forkant, men forteller gjerne hvilke spørsmål de har sett på. For eksempel er diskusjonen om lærere og andre yrkesgrupper burde fått forrang i vaksinekøen behandlet.

Det er også spørsmålet om Oslo og andre områder med høyt smittetrykk burde fått flere vaksiner tidligere. En analyse kommisjonen har fått, viser at sykdom kunne vært unngått dersom regjeringen hadde lyttet tidligere til de faglige rådene om å skjevfordele tidligere, melder NRK

Også tiltakene for å hindre smitte fra utlandet, inkludert bruken av karantenehotell, er med i rapporten, men Matsen understreker at det er opp til domstolene å avgjøre spørsmålet om lovligheten.

Rammet skjevt

Kommisjonen har blant annet sett på hvordan pandemien og tiltakene har rammet noen grupper mer enn andre, spesielt innvandrere, barn, unge og studenter og dem som har vært avhengig av kommunale tjenester.

– Vi mener at konsekvensene for disse gruppene ikke viser seg fullt ut ennå, sier han, og sier kommisjonen vil oppfordre både kommunale og nasjonale myndigheter å følge med på det framover.

For fort?

Så omfattende tiltak som politikerne satte inn, ville vanligvis gjennomgått grundige utredninger og høringer.

– Det hadde man ikke tid til denne gangen. Men spørsmålet er: Kunne man rigget seg litt annerledes i noen av sakene for å få et bedre beslutningsgrunnlag og få vurderinger fra dem som skal praktisere regelverket?

– Har det gått litt fort?

– Det har vært hastverk. Det er ikke negativt at myndighetene har vært handlekraftige og tatt beslutninger raskt. Men har det vært behov for så stort hastverk alltid? Det er noe av det vi ser på.

Med tirsdagens rapport avslutter koronakommisjonen sitt arbeid. Det betyr at den sittende regjeringens håndtering ikke blir gransket av dem. Regjeringen har i stedet varslet at den vil sette ned en ekspertgruppe som skal evaluere pandemihåndteringen samlet sett og håndteringen av omikronbølgen fra 1. november i fjor.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!