Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FAR OG SØNN MED NAVNEFORSLAG: Erik Sveberg Dietrichs (t.v.) og Espen Dietrichs mener ulike begreper for samme tilstand skaper forvirring.

Foto: Privat

Norske leger vil endre syndrom-navn: – Håper brevet i Lancet Psychiatry skaper diskusjon

Erik Sveberg Dietrichs og Espen Dietrichs tar til orde for et nytt fellesbegrep for en livsfarlig tilstand, som kan utløses av ulike medisiner som påvirker stoffet dopamin.

Publisert: 2022-04-20 — 11.39

«Malignt nevroleptikasyndrom» brukes i dag om en potensielt livsfarlig reaksjon på behandling med såkalte antipsykotika som påvirker stoffet dopamin i hjernen.

De første symptomene er gjerne mentale endringer/forvirring. De kan følges av muskelstivhet, høy feber og ufrivillige bevegelser i armer og bein, skjelving og tale- og svelgevansker. Pulsen kan bli rask og blodtrykket kan bli ustabilt. I alvorlige tilfeller kan det oppstå koma og død.

I et brev som er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Psychiatry, argumenterer de to norske legene Erik Sveberg Dietrichs og Espen Dietrichs for at det er på tide med en navneendring.

– Nevroleptika er et gammelt navn på antipsykotika. Sånn sett er begrepet utdatert. Det sier heller ikke noe om hva som forårsaker tilstanden. Derfor tenker vi at det er lurt å endre begrepet, sier Erik Sveberg Dietrichs til Dagens Medisin.

Ulike begreper skaper forvirring
Overlegen ved Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet, forklarer at det innenfor psykiatrien er velkjent at pasientene i sjeldne tilfeller kan få denne livsfarlige reaksjonen på behandling med antipsykotika.

Men tilstanden kan oppstå også i andre pasientgrupper, knyttet til andre behandlinger som påvirker dopamin. Og da går tilstanden gjerne under andre navn.

Han har skrevet brevet sammen med faren Espen Dietrichs som er spesialist i nevrologi, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Sveberg Dietrichs trekker frem den nevrologiske sykdommen Parkinson som eksempel.

Parkinsons skyldes en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen som skiller ut dopamin. Hvis behandling som stimulerer produksjonen av dopamin hos Parkinson-pasienter, plutselig stopper, kan det utløse samme tilstand som hos psykiatriske pasienter som får for mye antipsykotika, forklarer Sveberg Dietrichs. 

– En del Parkinson-pasienter får slike medisiner gjennom en pumpe. Hvis den for eksempel slutter å virke, kan de få det samme syndromet. Mekanismen er den samme, sier han og fortsetter: 

– Vi oppdaget at yngre leger som jobber med nevrologi, ikke skjønte at det er snakk om samme tilstand. Det at det er mange ulike begreper skaper forvirring.

Listen over begreper for det som ifølge Dietrichs i realiteten er samme tilstand, er lang: «malignt antipsykotikasyndrom», «parkinsonistisk-hyperpyreksisyndrom», «malignt nevroleptika-lignende syndrom», «akutt akinesi» og flere andre.

– Dette er en sjelden, men potensielt veldig alvorlig tilstand som krever intensivbehandling. 

– Det er viktig å kjenne til for leger i akuttmottak og på legevakten, og for leger som behandler pasienter i psykiatrien eller pasienter med nevrologiske sykdommer. Derfor mener vi det er viktig med et fellesbegrep som er lett å huske på.

Diagnoseuavhengig og forklarende
Og hva skal syndromet hete?

«Antidopaminergt syndrom», dersom far og sønn Dietrichs får det som de vil.

– Vi grublet lenge på hva som kan være et bedre og mer forklarende navn, som kan brukes enten det utløses av medisiner mot psykose eller knyttes til andre medisiner som påvirker dopamin. Vi falt ned på «antidopaminergt syndrom» som er diagnoseuavhengig og dermed kan erstatte de mange synonymene.

Navnet er inspirert av «serotonergt syndrom», som oppstår når du får for høyt nivå av stoffet serotonin i kroppen. Og «antikolinergt syndrom», som fremkalles av for sterk blokkering av signalsubstansen acetylkolin.

Begge er viktige differensialdiagnoser til det som i dag kalles malignt nevroleptikasyndrom, men har mye bedre navn, ifølge overlegen.

– Begge disse tilstandene har navn som går ut ifra det som skjer på reseptornivå. Det har også vårt navneforslag.

Ønsker diskusjon
Brevet med tittelen «Time to replace the term neuroleptic malignant syndrome with antidopaminergic syndrome?» ble publisert på nett denne uken og skal på trykk i mai-utgaven av det anerkjente tidsskriftet The Lancet Psychiatry.

Brevet ble akseptert som det var, forklarer Sveberg Dietrichs.

– Det er selvfølgelig artig, men det viser også at det er et behov for ny terminlogi. Det er på tide med et begrep som kan gjøre det lettere for klinkere å diagnostisere og skjønne mekanismene som ligger bak at pasienten blir dårlig og hvilke farer det medfører. 

– Vi håper at brevet vil skape diskusjon, legger han til.

– Det skal litt til
– Hvor stor tro har du på at navnet blir endret til «antidopaminergt syndrom»?

– Jeg må ha tro på det, men det er klart det skal litt til. Det er et navn som har eksistert lenge, og det vil alltid være noen som har et mer eller mindre religiøst forhold til slike navn, svarer Sveberg Dietrichs.

– Men vi håper det er et begrep som folk synes er bra nok til at det tas i bruk, ikke bare i Norge, men internasjonalt, legger han til.

Aktuelt: Legemiddelverket har ikke publisert årsrapport om bivirkninger for 2019 og 2020

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!