Traumatiske hendelser i barndommen gir økt risiko for MS

– Vi har undersøkt assosiasjon mellom traumatiske hendelser i barndommen, opptil 18 år, og de som utvikler multippel sklerose (MS) i voksen alder. Det unike ved studien er at vi har hatt muligheten til å se på dette hos personer som utviklet MS senere i livet.

Det sier førsteforfatter av studien, Karine Eid, stipendiat ved Universitetet i Bergen. Studien er nylig publisert i BMJ Journal, Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry.

 

Flere traumatiske opplevelser gir økt risiko
Hovedfunnet i studien er at forskerne finner at personer som har opplevd traumatiske hendelser og da særlig fysisk, emosjonell og seksuell vold i barndommen, har økt risiko for å utvikle MS i voksen alder.

– I studien er opplevelsene delt opp i kategorier. Vi ser at hvis en person opplevde flere forskjellige typer vold så øker risikoen.

Forskerne har tatt høyde for røyking, overvekt og alder i studien.

– Det er viktige elementer som kan gi skjeve resultater. At vi har tatt høyde for dette styrker funnene.

Forskerne har brukt tilgjengelige data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen som Folkehelseinstituttet (FHI) har drevet siden slutten av 1990-tallet.

– Data fra 1999 til 2008 er koblet opp mot pasientregisteret og mot MS-registeret for å se hvem som utviklet MS senere i livet.

 

Mekanismene bak
– Hva vet man om det som skjer i kroppen som gjør at man utvikler MS på bakgrunn av slike opplevelser?

– MS er veldig komplekst og sammensatt. Studien forklarer ikke hvorfor det skjer. Men andre studier har funnet at traumatiske opplevelser og toksisk stress øker inflammasjon i voksen alder. Det påvirker HPA-aksen som påvirker stressrespons og inflammasjon i kroppen.

Store medisinske leksikon skriver at i en akutt stressituasjon vil det autonome nervesystemet aktiveres for å mestre denne, ved aktivering av den såkalte hypothalamiske-hypofysære-adrenocortikale (HPA) akse. Hypothalamus, som regulerer mange funksjoner i kroppen, sender ut et hormon kalt kortikotropin-frigjørende hormon (CRH) som stimulerer hypofysen til å lage og skille ut adrenokortikotropt hormon (ACTH).

Det hormonet får igjen binyrene til å skille ut kortisol, såkalt «stresshormon». Hypothalamus regulerer sin utskillelse av CRH som følge av konsentrasjonen av kortisol i blodet.

Forskeren forteller at det nok både er biologiske mekanismer og livsstils-mekanismer som påvirker kroppen.

– Det tror vi, vi vet ikke med sikkerhet. Det finnes en studie på dyr som viser at rotter og mus utviklet MS-like faktorer etter at de hadde blitt eksponert for stress, altså en økt sårbarhet. Men assosiasjonene er ikke unike for MS, man ser det med flere autoimmune sykdommer i voksen alder.

 

Viktig informasjon for helsepersonell
– Hvordan kan man bruke denne informasjonen?

– For det første er det viktig å være klar over at en del MS-pasienter har gjennomgått slike opplevelser som de ikke har fått bearbeidet. Samtidig er det viktig å si at de fleste MS-pasienter ikke har hatt slike opplevelser. Som helsepersonell er dette viktig å være klar over.

Eid sier at studien belyser at det er muligheter til å forske mer på hva som kan forårsake MS.

– Det er interessant å studere. Barndom og ungdomstiden er en sårbar fase i livet. Det finnes lite forskning på denne type eksponering og hva det betyr. Andre traumatiske opplevelser som kan være interessante å forske mer på er krigsopplevelser og mobbing.