Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

TIDKREVENDE: Lars Lien forteller at det kan være konsultasjoner med sykepleiere og sosionomer, i tillegg til gruppemøter, før pasienten til slutt får en legevurdering for ADHD.

Foto: Anne Kristine Bergem/Norsk psykiatrisk forening

– Behov for å jobbe mer effektivt innen barne- og ungdomspsykiatri

– Vi må kanskje i større grad kunne ta flere pasienter per dag. I tillegg må vi se på hvordan vi kan sørge for at det er de riktige personene som tar hånd om hver enkelt som søker hjelp, sier lederen i Norsk psykiatrisk forening. 

Publisert: 2022-03-28 — 06.00
LES OGSÅ
Økende press på psykisk helsetilbud til barn og unge

Flere barn og unge har fått et økt behov for psykisk helsehjelp, og presset på tjenestene kan utfordre pasientsikkerheten, ifølge Ukom-rapport.

Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, er overrasket over at pandemien i så stor grad har påvirket den psykiske helsen til barn og unge, særlig med tanke på økningen av spiseforstyrrelser og ADHD-utredninger.

– Det er ikke den klassiske «mer angst og depresjon», men mer alvorlig sykdom som avdekkes.

Mer påtrengende og mindre håndterbart 
Økningen i utredninger for ADHD kan, ifølge Lien, handle om at familier har levd tett på hverandre, og at barna har hatt mindre mulighet for å kunne bevege seg ute og utagere på andre måter.

På den måten har man i større grad avdekket symptomer som tidligere har vært håndterbare fordi barna har kunnet være delvis hjemme og delvis på skolen. Nå har foreldrene hatt totalansvaret over lengre perioder.

All sykdom handler om samspillet mellom individ og samfunnet, sier Lien og utdyper at nå har ikke samfunnet vært i stand til å tolerere symptomene over tid. 

– Symptomer som før pandemien var håndterbare, har blitt mer påtrengende.

Det er ikke den klassiske «mer angst og depresjon», men mer alvorlig sykdom som avdekkes
Lars Lien

Det faktum at flere barn og unge utredes, betyr at flere også vil få diagnosen, ifølge foreningslederen.

– Det vil si en økning av forbruket på medikamenter for ADHD fremover.

Indre press
De siste årene har det vært en økning i antall barn og unge som får spiseforstyrrelser, og i stadig yngre alder.

– Spiseforstyrrelser er veldig koblet til dette med stort indre press og behov for kontroll, og jeg tenker at under pandemien har mange mistet muligheten til å ha gode relasjoner.

Han peker blant annet på verdien av å ha andre mennesker rundt som kan gi både bekreftelse og naturlige korreksjoner.

– Nå er det på sett og vis bare sosiale medier som står igjen, og da kan veien være kort til overopptatthet av mat, kropp og trening. Det har vært få muligheter for å ventilere det indre presset som for enkelte kan resultere i spiseforstyrrelser, sier Lien.

Flere pasienter per dag
I fare for å si noe som ifølge Lien kan være upopulært, vil han likevel trekke fram behovet for å jobbe mer effektivt innen barne- og ungdomspsykiatri.

– Vi må kanskje i større grad kunne ta flere pasienter per dag. I tillegg må vi se på hvordan vi kan sørge for at det er de riktige personene som tar hånd om hver enkelt som søker hjelp.

Et eksempel er barn og unge som skal til ADHD-utredning, eller de som har behov for behandling eller utredning for spiseforstyrrelser.

– Vi må differensiere i større grad hvem som gjør hva og at noen koordinerer dette.

Han forteller at slik det er i dag kommer pasienter til den behandleren som har ledig tid.

Det er kanskje en sykepleier eller sosionom som bruker fire-fem konsultasjoner for å vurdere om det er snakk om ADHD, deretter er det gruppemøter, legevurdering og plutselig har det gått seks uker.

– Når det er snakk om ADHD bør pasienten se en lege så tidlig som mulig. Riktig person burde vurdere de ulike diagnosene og spesialisere hvem som tar hånd om hva. Det er også behov for bedre henvisninger og raskere vurderinger i kommunene, som spesialisthelsetjenesten kan bruke for å gi raskere behandling. 

Lien sier at særlig i barne- og ungdomspsykiatri er det en flat struktur, og at alle skal kunne gjøre alt.

– Jeg tenker at det ikke er en god idé. Vi må sørge for at vi i større grad spesialiserer slik at den som har mest kunnskap om fagfeltet får pasientene. Men det forutsetter gode henvisninger fra kommunene.

Nedprioritert
Foreningslederen beskriver rapporten som viktig fordi den avdekker et behov. Han etterlyser mer ressurser til barne- og ungdomspsykiatri, og påpeker behovet for å styrke spesialisthelsetjenesten.

Samtidig mener han at det er viktig å styrke ett spesifikt felt, som han mener har vært skadelidende under pandemien.

– Helsestasjoner, helsesykepleiere og skolehelsetjenesten har vært nedprioritert under pandemien.

De som har kunnskap om barn og unges psykiske helse i kommunene har i mange tilfeller blitt satt til å jobbe med tiltak knyttet til pandemien, slik som smittesporing, sier Lien.

Mangel på lavterskeltilbud gjør at vi nå får en eksplosjon av henvendelser til spesialisthelsetjenesten. Det mest effektive tiltaket som kan gjøres nå er å prioritere lavterskeltilbud til barn og unge, og gi god veiledning til pårørende, konkluderer han.

LANG TID: Lars Ravn Øhlckers sier at en del av vanskene som har oppstått som følge av pandemien vil vi kjenne ringvirkningene av i lang tid framover.

Foto: Privat

Når samfunnet åpner opp 
– Overordnet sett er ikke endringene i sykdomsforekomst i befolkningen overraskende. Dette har tjenestene meldt om siden høst 2020, sier Lars Ravn Øhlckers, leder for fagutvalg for barn- og ungdomspsykologi, Norsk Psykologforening.

Det som derimot er overraskende, er ifølge Øhlckers at tjenestene ikke har blitt tilført nok kapasitet til å ivareta dette.

– Man burde tilpasse kapasiteten etter behovet innen psykisk helsevern for barn og unge. Det har nok ikke skjedd i stor nok grad.

– Jeg savner et større fokus i rapporten på hvordan de som eier tjenestene har forsøkt å løse det økte behovet og ivareta beredskapen i tjenestene.

Han sier at pandemien har vist at man må bygge bærekraftige tjenester hvor fagfolk er interesserte i å jobbe, og at det handler om hvor mye penger tjenesten får for å løse oppgavene de skal gjennomføre.

– Slik jeg ser det har ikke dette blitt ivaretatt godt nok verken før eller under pandemien. Da smuldrer tjenestene opp fra innsiden fordi folk velger å jobbe andre steder.

I tillegg må myndighetene sørge for at det utdannes nok fagfolk til at det ikke blir akutt mangel med en gang tjenesten blir presset, legger han til. 

– Psykisk helsevern var en presset tjeneste før pandemien. Vi skal ikke bare løse de nye vanskene som har oppstått som følge av nedstengningen, men også utfordringene som oppstår når samfunnet åpnes opp.

Det er den fasen vi begynner å bevege oss inn i nå. 

– Mange barn og unge har vokst opp under ekstraordinære forhold. Folk er slitne, både de som er i behov av hjelp fra helsetjenesten, pårørende og helsepersonell. Det er fremdeles en svært krevende situasjon for fagfeltet.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!