Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DOBBELT SÅ OFTE: Studien fra Møre og Romsdal viser at barn som fikk antibiotika i starten av livet, men som var født uten tegn til alvorlige komplikasjoner eller sykdom, fikk en ny antibiotika-kur mer enn dobbelt så ofte som andre barn. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Studie: Babyer som har fått antibiotika får oftere ny kur

En av fire babyer som får behandling med antibiotika kort tid etter fødsel, får en ny kur i løpet av første leveår.

Publisert: 2022-03-25 — 09.00

NYTT PASS?: Forsker og barnelege Christian Thaulow mener det er viktig å se på bruken av antibiotika over tid, og spør om man i fremtiden burde lage "antibiotikapass." 

Foto: Privat

Norske forskere har undersøkt om det at spedbarn får antibiotika ved livets start endrer sannsynligheten for senere behandling med antibiotika. Forskningsresultatene er publisert i en artikkel i tidsskriftet Journal of Antimicrobial Chemotherapy.

Studien utmerker seg ettersom forskerne har koblet data fra sykehus med reseptdata for å følge med på pasientens behandling over tid.

 

Kan være skadelig
To til tre prosent av alle spedbarn får antibiotika i løpet av første levemåned. Antibiotika er livreddende ved alvorlige infeksjoner, men unødvendig bruk kan gi store følger for en kropp i utvikling.

 – De siste årene har vi blitt mer klar over at antibiotika-bruk kan være særlig skadelig for små barn, sier Christian Magnus Thaulow, som er barnelege og førsteforfatter av tidsskriftartikkelen.

– Det er mange bakterier med viktige funksjoner som utvikles i de første leveårene. Flere studier viser at antibiotika-bruk på små barn gir økt risiko for flere kroniske sykdommer som astma, allergi og overvekt, men også cøliaki og betennelsessykdommer i tarmen. Derfor er vi nå spesielt oppmerksomme på å optimalisere bruken av antibiotika til de minste.

Han jobber som overlege ved Barneavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus og er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.

På samme måte som vi har vaksinepass burde vi kanskje hatt antibiotikapass?

 

Doblet sjansen for ny kur
I studien har forskerne tatt utgangspunkt i alle barn som var født i Møre og Romsdal i 2017.

95 barn fikk antibiotika i løpet av de første tre månedene etter fødsel. Disse barna er sammenlignet med 950 barn som ikke fikk antibiotika ved livets start.

Resultatene viser at:

  • 23 prosent av barna som allerede hadde fått en antibiotika-kur, fikk en ny kur i det påfølgende året (22 av 95 barn)
  • Tilsvarende andel for barna som aldri hadde blitt behandlet med antibiotika fra før, lå på 14 prosent (130 av 950 barn)

Dette innebærer at det var nesten dobbelt så stor sjanse for at et barn som allerede hadde fått antibiotika ville få det på ny.

Forskerne kjørte også egne analyser hvor så bort fra barna som var født prematurt eller av andre grunner kunne være mer utsatt for infeksjoner.

– For disse barna var faktisk risikoen for å få ny behandling enda større, mer enn doblet sammenlignet med kontrollgruppen. Disse barna var terminfødte barn uten tegn til alvorlige komplikasjoner eller underliggende sykdom som skulle disponere for infeksjoner, sier Thaulow.

 

Sykdomshistorikk kan være årsak
Forskerne vet ikke hva forskjellene skyldes, men mistenker at tidligere bruk kan påvirke beslutninger om å ta i bruk antibiotika på ny.

– Tallene tyder på at det er en tydelig økt risiko for å få en ny antibiotika-behandling. Årsakene kan være komplekse. Det kan være at barna som fikk antibiotika i starten er litt sykere, men de fleste er relativt friske og får kortvarig antibiotikabehandling for symptomer som ikke skyldes infeksjon. Vi tror at psykologiske og atferdsmessige faktorer slår inn, sier Thaulow.

En mulig forklaring kan være at sykdomshistorikken påvirker senere valg. Det kan for eksempel skje ved at foreldre søker legehjelp raskere, for eksempel ved forkjølelsessymptomer, eller at fastleger eller legevaktsleger kan være mer tilbøyelige til å skrive ut antibiotika, tror legen.

– Så det er også viktig at vi sørger for god informasjonsflyt mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt god informasjon til foreldre under innleggelse

 

Vanskelig å tolke nyfødte
Så, hvorfor får babyer antibiotika, selv om det ofte viser seg at de ikke har infeksjoner?

En av forklaringene er at det kan være vanskelig å tolke nyfødtes symptomer, forklarer Thaulow. Han viser til blodforgiftning (sepsis) som et eksempel. Når det gjelder voksne pasienter finnes det klare kriterier, i tillegg til at det ofte vil være lettere å kommunisere med pasientene.

– Tidlige symptomer på sepsis hos spedbarn kan være diskrete; babyen kan ha litt rask pust, være litt blek og har som oftest ikke feber. Da har det tidligere vært lav terskel for å bruke antibiotika, og så har vi sett i ettertid at det oftest ikke har vært tegn til infeksjon i blodprøver.

Dette er imidlertid noe det har vært rettet søkelys på i fagmiljøet, forklarer Thaulow, som viser til at det blant annet utføres strukturerte timesobservasjoner av nyfødte med lettgradige symptomer eller økt risiko, før man vurderer antibiotika.

– Hvor generaliserbare er funnene deres?

– Jeg tror funnene er relativt generaliserbare til norske forhold. Vi har et ganske samstemt fagmiljø på sykehusene, så jeg tror ikke det vil være store forskjeller innad i Norge. Men i allmennpraksis kan nok forskjellene være større, også innad i et fylke.

 

Ikke bare «her og nå»
Så vidt forskerne selv kjenner til, har det ikke tidligere blitt utført forskning hvor man ser på sammenhengen mellom sykehusbehandling og behandling hjemme.

Thaulow mener det er en stor fordel å kunne følge antibiotika-bruken over tid.

– Det er viktig å se bruken av antibiotika som en kontinuerlig linje, og ikke bare et «her og nå»-bilde.

Han mener at det er på tide å vurdere å overvåke bruken på individuell basis ved å se på sammenslåtte data fra både sykehus og utenfor sykehus sammenslått, for å få et helhetsbilde.

– På samme måte som vi har vaksinepass burde vi kanskje hatt antibiotikapass? Det er i alle fall god grunn til å tenke seg ekstra godt om før man gir antibiotika til et barn på under ett år.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!