Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKKE MOTSTYKKER: Det kan kanskje være mer fruktbart å se på kvinnelig entreprenørskap som en uavhengig konstruksjon – ikke bare som et motstykke til den mannlige.

Foto: Colorbox

Likestillingens blindsone

En ny feministbølge er her. Investorer gjør lurt i å ri den.

Publisert: 2022-03-08 — 11.30
Foto: Julie Kalveland

LIKESTILLINGEN I Helse-Norge er tilsynelatende stor. Vi har kvinnelig helseminister og departementsråd, og to av fire RHF-direktører er kvinner. I Nord-Norge er det i dag kun kvinnelige sykehusdirektører. Og ennå er syv av ti medisinstudenter kvinner.

Men innen en svært viktig del av helsesektoren er selvbildet om likestilling i Norge ikke i tråd med virkeligheten.

PROBLEMET. Kvinner er kraftig underrepresentert både i ledelsen og i styrene til oppstartbedrifter i helsesektoren, ifølge en undersøkelse som Headan Ventures har utført og som er omtalt av E24. Tallene viser at blant helsestartups har 84,5 prosent av selskapene mannlig toppsjef. 40 prosent av selskapene hadde ingen kvinner i ledelsen i det hele tatt, og halvparten hadde ingen kvinner i styret.

Dette gjelder slett ikke bare helseoppstartbedrifter. Eller Norge for den saks skyld.

Hele 60 prosent av norske bedrifter med omsetning på over 150 millioner har ikke kvinnelige representanter i styrene.

Bare en tredel av alle som er involvert i gründervirksomhet i Europa, er kvinner.

Vi har heldigvis noen unntak. Ingrid Teigland Akay, i nevnte i Hadean Ventures er et av dem. Et annet eksempel på at det kommer flere kvinnelige gründere i helsesfæren er Agnete Fredriksen i Nycode Therapeutics (tidligere Vaccibody) og Ida Susanna Fattah i Medlytic. 

Men det er ikke godt nok å ha eksempler på unntaket fra regelen. Norge i 2022 må ha høyere ambisjoner enn som så. Norge må vise vilje til å investere i kvinner!

 

FORKLARINGER. Forskning viser at både personlige kjennetegn og individenes bakgrunn har stor betydning for hvorfor mennesker velger å bli entreprenør, ifølge Menon-rapporten «Kvinnelig entreprenørskap i Norge, utviklingstrekk, hindre og muligheter». Men dette gjelder begge kjønn, og kan ikke forklare det store kjønnsgapet innen entreprenørskap.

Én forklaring vi ofte hører, er at kvinner er mindre villige til å ta risikoer enn menn. Det kan så være, men det kan like gjerne være en fordel som en ulempe som gründer. 

En annen hypotese er at kvinner har mindre tro på egne ferdigheter og kompetanse. Men kvinner er ingen homogen gruppe, og denne forklaringen er i så fall en altfor enkel forklaring på et komplisert og sammensatt problem.

 

STRENGERE KRAV? En viktig forklaring kan være at det er vanskeligere for kvinnelige gründere å få tilgang til kapital enn sine mannlige kolleger. Bare 1,3 prosent av nordisk risikokapital går til kvinnelige gründere, ifølge en rapport produsert av Unconventional Ventures.

De svenske forskerne Malmstrøm og Vincent (2018) mener å finne tydelige indikasjoner på at kvinner møter andre og strengere krav til dokumentasjon ved innhenting av kapital i finansmarkedet enn menn.

Kanskje er det mer fruktbart å se på kvinnelig entreprenørskap som en uavhengig konstruksjon – ikke bare som et motstykke til den mannlige?

En rapport som er utarbeidet for EU-kommisjonen, viser at 93 prosent av kapitalen som ble investert i europeiske selskaper i 2019, gikk til bedrifter med mannlige gründere.

 

POTENSIALET. Men hvorfor er det så viktig at flere kvinner blir gründere? I Handlingsplan for kvinnelige gründere understrekes det at det ligger et stort potensial i å fremme kvinners skaperkraft og posisjon i næringslivet – og som gründere. Når menn dominerer de arenaene der nye ideer løftes frem, er det også de utfordringene som menn er opptatt av, som i størst grad blir utforsket.

For kvinner er det ofte viktigere å løse et samfunnsproblem enn nødvendigvis å tjene masse penger – dette kan helsesektoren dra stor nytte av.

Og selv om flere rapporter peker på at kvinnelige gründere ofte starter opp selskaper uten det store vekstpotensialet, betyr ikke dette at samfunnet ikke har behov for dem.

 

LØSNINGEN. I et internasjonalt perspektiv er det tre store hindre for kvinnelig entreprenørskap: kultur, religion og kjønnsrollemønster. Her i Norge står verken kultur eller religion i veien for entreprenørskap. Dermed står vi igjen med kjønnsrollemønsteret.

Unge kvinner – og unge menn – må bli eksponert for entreprenørskap og gode rollemodeller fra tidlig alder. Og så bør myten om at gründervirksomhet er ensbetydende med 15 timers arbeidsdager, avlives.

Et viktig steg på veien er også å være bevisst på å rekruttere kvinner inn i toppledelsen i helseteknologi- eller medtech-selskaper. Da blir teamet automatisk mer mangfoldig, fordi kvinner ansetter flere kvinner enn det en mann ville ha gjort. Og – når kvinner har makten til å bestemme hvem man skal investere i – desto flere kvinnelige gründere investeres det i.

 

ROLLEMODELLER. Gründerspirer trenger gode rollemodeller. Det trekkes frem av samtlige av de kvinnelige gründerne som er intervjuet i Menon-rapporten: Alle er enige om at jo flere kvinner som lykkes, desto lettere blir det for andre.

Det må lages finansieringsordninger som gjør at risikoen ved å starte for seg selv reduseres. Kvinner må få bedre betingelser når det søkes om kapital. Vi må faktisk vise vilje til å investere i kvinner, bokstavelig talt.

Det er også viktig med egne møteplasser for kvinnelige grundere. Både av typen gründer til gründer, men også mellom gründere og investorer.

 

POLITIKKEN. Selv om mye av ansvaret for å få opp kvinneandelen ligger i kultur og holdninger i samfunnet, påhviler det også politikerne et ansvar. Entreprenørskap er mer enn å starte en bedrift. Det er også vilje til – og ønske om – å lede og utvikle selskapet videre. Derfor er det viktig å reflektere over barrierene mange kvinner møter i krysningen mellom å lede et selskap i vekst – og behovet for en balanse mellom arbeid og familie.

I en oppsummeringsartikkel fra 2020, der forskere har studert forholdet mellom entreprenørskap og kvinner, konkluderes det med at en «one size fits all»-strategi ikke vil fungere: «..Kvinnelige gründere er ikke dårligere eller underordnet de mannlige, de driver ganske enkelt entreprenørskap annerledes og gir i denne prosessen betydelige og verdifulle bidrag til den globale økonomien», skriver de.

I dag fokuseres det for mye på å utjevne forskjellene mellom kvinner og menn. Det kan kanskje være mer fruktbart å se på kvinnelig entreprenørskap som en uavhengig konstruksjon – ikke bare som et motstykke til den mannlige.

 

BØLGEN. Norge trenger flere gründere som vil starte selskaper som kan vokse, skape arbeidsplasser og utvikle helsevesenet i en bærekraftig retning. Kvinner dominerer i Helse-Norge, og har dermed gode forutsetninger for å identifisere problemer i sektoren og finne løsninger på dem. Jeg vil gå så langt som å si at fremtidens Helse-Norge, som vil bli dominert av en eldrebølge og teknologiske fremskritt, er avhengige av at kvinner omgjør idé til handling.

Alt ligger til rette for at dette kan skje:

  • Nesten like mange kvinner som menn ønsker å bli gründere, ifølge Innovasjon Norge.
  • Kvinnelige gründere gjør det 45 prosent bedre enn sine mannlige gründerkolleger, ifølge undersøkelsen fra Unconventional Ventures.
  • Kvinnelige styreledere leverer betydelig bedre økonomiske resultater enn mannlige styreledere i bedrifter med mer enn 150 millioner kroner i omsetning. Også egenkapitalandelen i alle bedrifter med kvinnelig styreleder er jevnt høyere, ifølge en helt fersk analyse utført av Dun & Bradstreet.

Dermed er det ikke bare riktig å investere i selskaper med kvinnelige gründere, det er også smart rent forretningsmessig: En ny feministbølge er her. Investorer gjør lurt i å ri den.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!