Bodøpakken ga flere leger til både sykehus og kommuner

NORDLANDSSYKEHUSET, BODØ (Dagens Medisin): Fra 2009 har medisinstudenter ved Universitetet i Tromsø (UiT) hatt anledning til å ta femte- og sjetteåret av profesjonsstudiet i medisin ved Nordlandssykehuset i Bodø. Tolv år etter oppstarten av det som blir kalt Bodøpakken, er de første resultatene publisert.

«Bodøpakken har i stor grad tiltrukket seg studenter med tilhørighet til regionen. En stor andel av studentene som tok en del av utdanningen i Bodø, jobbet ved Nordlandssykehuset Bodø og i allmennmedisin, især i distriktskommuner, ved undersøkelsestidspunktet», er fortolkningen i en artikkel publisert i Tidsskriftet.

 

Ettertraktet

Eirik Hugaas Ofstad, én av to stedlige ledere for desentralisert medisinutdanning i Bodø, forteller at det er stor etterspørsel etter de litt over 24 studieplassene på hvert av de to siste årene av medisinstudiet.

– Bodøpakken har rykte på seg for å være bra. Studentene tegner seg allerede første studieår, og i høst ble plassene fylt opp etter ei uke, sier han.

Artikkelen Ofstad nylig har publisert, sammen med Åsa Langen Westlie, Margrete Gaski, Birgit Abelsen og Hilde Grimstad, tar utgangspunkt i 146 leger som i perioden 2010–2018 har blitt uteksaminert ved UiT gjennom Bodøpakken. Disse hadde dermed fullført LIS1-tjenesten – tidligere turnustjenesten – ved undersøkelsestidspunktet.

 

Én av tre ble allmennleger

Kartleggingen viser at:

• Studenter som valgte desentralisert medisinutdanning i Bodø, hadde i stor grad tilhørighet til regionen.
• Bodø og det øvrige Norge sør for Nordland har fått en netto tilvekst av leger fra Bodøpakken.
• 51 (35 prosent) av Bodøpakke-studentene ble allmennleger, og 34 (67 prosent) av dem arbeidet i distriktskommuner.

 

Tettere på

– Hva er suksessfaktoren?

– Studieplanen er identisk med tromsøstudentenes. Men den store forskjellen er gruppestørrelsen, sier Ofstad, som utdyper:

– Tilbakemeldingene er at Bodøpakken fremstår som et trygt valg, med mye praksis i små grupper, og dermed også mye pasientkontakt og «hands on»-trening.  Vi tror også at det er en suksessfaktor i seg selv å bli eksponert for sykehuset og regionen.

Kartleggingen av Bodøpakken viser også at 35 prosent av studentene har endt opp som allmennleger. To av tre i distriktskommuner, på steder som Berlevåg, Vadsø, Hammerfest, Kirkenes, Øksnes, Sortland, Stokmarknes, Leknes, Svolvær, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Dønna, Trofors, Namsos, Inderøy, Vestnes, Sula, Eidfjord, Moelv, Tynset og Os i Østerdalen. 

– Og det uten særlig mye innsats fra oss, utover to ekskursjoner til henholdsvis Steigen og Saltdal, ekstra uketjeneste i allmennmedisin og utstrakt tilbud om prøveeksamen. Dette overrasket oss, sier Ofstad.

 

Engasjerte ansatte

Det er totalt 45 ansatte ved Nordlandssykehuset og primærhelsetjenesten i Salten, av dem 40 leger som har bistillinger ved UiT for å følge opp medisinstudentene. Dette gjør de på toppen av sine egne 100 prosents stillinger som klinikere.

– Dette oppleves som meningsfylt og gøy, men vi er helt prisgitt entusiasmen og motivasjonen til alle dem som jobber i klinikkene.

– Vi som har bistillinger, opplever også at det skjer noe med arbeidsmiljøet når vi har studenter her. På en måte ser man seg selv litt utenfra, og ønsker å fremstå som den beste utgaven av seg selv sammen med studentene, sier han.

 

Lettere å påvirke

Dette er noe studentene både legger merke til – og setter pris på.

– De som underviser, er veldig engasjerte. De ber om tilbakemeldinger og forsøker å forbedre seg hele tiden, sier Eira Dahl Føyen, sjetteårs medisinstudent i Bodøpakken.

Føyen har, i motsetning til majoriteten av årets kull, ikke tilknytning til Nord-Norge.

– For min del handlet det om muligheten til å være i en mindre klasse og gruppe enn i Tromsø. Da kommer man tettere på både den som underviser og tettere på klinikken, i motsetning til å forsvinne i mengden i store grupper og måtte «kjempe seg frem» for å få praktisk erfaring.

– Terskelen er lavere for å stille spørsmål og delta aktivt i gruppearbeid. I små grupper er det også lettere for oss studenter å påvirke undervisningen og tilpasse den til det vi synes er nyttig for oss, sier hun.

 

Ikke overrasket

Grimstad-utvalget leverte i 2019 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, en utredning som anbefaler å øke kapasiteten på medisinutdanningen i Norge. Utvalget pekte på økt bruk av lokalsykehus og kommunehelsetjenesten som et sentralt virkemiddel for å få opp antallet leger.

Utvalgets leder, Hilde Grimstad, er også medforfatter av artikkelen som redegjør for resultatene av Bodøpakken.

– Resultatene fra Bodøpakken tilsvarer resultater fra internasjonal forskning fra blant annet Canada og Australia; at man har god effekt av å rekruttere unge fra distriktet og la dem få ta hele eller deler av utdanningen desentralt. Derfor var ikke resultatene fra Bodøpakken overraskende i seg selv, men det er jo flott å kunne vise det.

Grimstad er, i likhet med Eirik Hugaas Ofstad og Beate Sørslett, gledelig overrasket over at mange av dem som har vært gjennom Bodøpakken, ender opp som allmennleger i distriktskommuner.

– Men hvorfor, det har vi ikke funnet svaret på. Det hadde vært interessant å følge medisinstudenter fra det tidspunktet de søker seg inn til profesjonsstudiet, gjennom studieårene og en tid i etterkant, for å se hvor de ender opp, sier hun.

 

Fakta: Desentralisering av medisinstudiet

• Grimstad-utvalget leverte i 2019 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, en utredning som anbefaler å øke kapasiteten på medisinutdanningen i Norge.
• Utvalget pekte på økt bruk av lokalsykehus og kommunehelsetjenesten som et sentralt virkemiddel for å få opp antall leger.
• To år etter er det tre, snart fire desentraliserte utdanningsløp innen profesjonsstudiet i medisin.
• I Finnmark har man «Finnmarkmodellen» og i Trøndelag «NTNU Link». I forrige uke ble det også kjent at det skal opprettes enda et desentralisert utdanningsløp i Ålesund, fra og med høsten 2023.
• Selv om det er Bodøpakken som har lengst oppfølgingstid, ser man de samme tendensene i Finnmark, der det første kullet startet opp i 2018.