Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Lager ny antibiotika som brytes ned av lys

Forskere ved Universitet i Stavanger og Universitetet i Bergen har utviklet ny antibiotika-variant, som skal unnvike resistente bakterier.

Publisert: 2022-01-20 — 11.39

Den saktevoksende krisen med antibiotika-resistens vil bli et økende problem i fremtiden.

Ifølge en nylig publisert artikkel i The Guardian, viser en Lancet-analyse om problemet fra 2019, at om lag 3500 personer hver dag dør på verdensbasis av resistens.

Året før koronapandemien, 2019, døde over 1.2 millioner på verdensbasis som følge av resistens og tar slik sett livet av flere enn hiv og malaria, ifølge analysen.

Nye strukturer
Ifølge kjemi-professor Magne Olav Sydnes ved Universitetet i Stavanger, er nye strukturer (scaffolds) på molekylene i et antibiotika viktig for hvordan det påvirkes av tidligere utviklet resistens i bakterier.

NY STRUKTUR: – Virkestoffet er basert rundt et nytt «scaffold» og kan brytes ned av lys til to fragmenter som ikke har antibiotisk aktivitet, forklarer professor Magne Olav Sydnes ved Universietet i Stavanger. 

Foto: Privat

Sydnes jobber i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen nå med en ny variant av antibiotika som de kaller for «photobiotic» – som i teorien ikke skal ha resistente bakterier.

– Virkestoffet er basert rundt et nytt «scaffold» og kan brytes ned av lys til to fragmenter som ikke har antibiotisk aktivitet. Det finnes ikke antibiotika som har akkurat denne kombinasjonen. Da er det ikke noen aktiv resistens mot dette, og derfor blir det litt som å starte på «skratsj», sier han til Dagens Medisin.

Brytes ned av lys
Målet med dette er at virkestoffet ikke skal hope seg opp i naturen.

– Mange tidligere antibiotika brytes ikke ned i kroppen. Når en går på do, så kommer det ut like aktivt som det var i kroppen. Det tar lang tid før det brytes ned i naturen.

Sydnes peker på at antibiotikum ofte også brukes i jordbruk. Dersom det da har god levetid, vil bakteriene få anledning til å gjøre seg kjent med stoffet, før bakteriene dør.

– Da kan noen utvikle resistens. Vi håper å fjerne dette fra miljøet.


Ikke testet på mennesker, enda
Sydnes forteller at forskerne har utviklet fire aktive forbindelser, der to av dem er svært lovende.

Foreløpig er forskningen i et tidlig stadium.  

– Dette er ikke testet på mennesker. Vi har kun prøvd det ut på cellenivå – slik at å få dette til å bli et godkjent preparat, det er et langt lerret å bleke.

Foreløpig har forskerne publisert noen analyser av virkestoffet i tidsskriftet RSC-Advances. Her går det frem at de har undersøkt virkestoffet mot E. faecalis, E. coli, P. aeruginosa, S. aureus, S. agalactiae, og S. Epidermidis.

Toksiske tester
Vi har også gjort toksikologiske tester, så vi vet at toksisiteten er lav og at vi antakeligvis har et terapeutisk vindu. Vi jobber med å bearbeide virkestoffene og holder på å patentere teknologien.

– Litt avhengig av hvordan vi får dette finansiert, håper vi på et samarbeid med et eller flere universitetssykehus for å prøve det ut innen et til to år frem i tid.  Dersom alt går som planlagt har man kanskje et nytt antibiotikum femten år frem i tid, sier han.

Han peker på at de står ovenfor utfordringer med finansiering.

– Vi trenger finansiering for at dette skal kunne gå. Vi håper på mer enn Forskningsrådet og håper noen andre kan komme på banen.

Trenger penger
Sydnes mener det er viktig å løse problemer med resistens og viser til rapporten fra The Lancet som pekte på at resistens begynner å bli en ledende dødsårsak på verdensbasis.  

Han peker på at medisinsk industri ofte ikke er interessert i å investere i forskning på antibiotika, fordi det å finne frem til et veldig godt legemiddel ikke er svært lukrativt. Han viser til at dette er et kjent fenomen.

– Finner man et dårlig antibiotikum vil ingen bruke det. Finner man frem til et som virker veldig bra, vil enda færre bruke det, sier han og henviser til et poeng fra Evan Loh i Paratek Pharmaceuticals i et intervju som ble publisert i Nature.

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!