Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Behov for helhetlig blikk på blåreseptordningen

Det er behov for et helhetlig blikk på blåreseptordningen. Vi mener at ønsket om en anbudspilot ikke forsvarer en forhastet forskriftsendring, og at endringen bør utsettes.

Publisert: 2022-01-15 — 09.31

Jan Anders Istad

Kronikk: Jan Anders Istad, Market Access Director i legemiddelselskapet BMS
Pilar Martin Vivaldi, Market Access Manager, BMS

BLÅRESEPT-ORDNINGEN ER en hjørnesten i helsetilbudet til den norske befolkningen. Den ivaretar pasienters rettigheter til forsvarlig helsehjelp, er enkel å bruke for fastlegene – og oppfyller de legemiddelpolitiske målsettingene om lik og rask tilgang til nye legemidler.

Pilar Martin Vivaldi

Det er nå foreslått å innføre anbud på blå resept gjennom en forskriftsendring som er på høring med frist til 15. februar, og dette føyer seg inn i en rekke av endringer som begrenser tilgang til legemidler. Vi mener derfor at denne forskriftsendringen bør utsettes. De samlede konsekvensene er ikke godt nok sammenstilt, og spesielt pasientenes rettigheter bør belyses bedre.

Legemiddelforskriften og blåreseptforskriften ble vesentlig revidert 1. januar 2018, som oppfølging til Prioriteringsmeldingen.

SKADEVIRKNINGER. Dette bidro til kostnadseffektiv bruk av legemidler og mer forutsigbarhet for statens utgifter, og det ble også mulig med prisforhandlinger innenfor regelverket. Men forskriftsendringen hadde også skadevirkninger fordi tilgang til individuell stønad og bidragsordning ble innskrenket. Det var et legitimt behov for å avgrense individuell stønad til formålet om individuelle behov. Men kriteriene ble strengere i og med at kriteriene for prioritering også ble tatt med.

I tillegg må det foreligge tungtveiende medisinske hensyn for å yte stønad i tilfeller der det finnes forhåndsgodkjente legemidler. Helsemyndighetene har med dette i praksis innskrenket pasientenes rett til individuell vurdering i blåreseptordningen, men dette har fått langt mindre oppmerksomhet enn tilsvarende unntaksordning i sykehus.

FLERE INNSTRAMMINGER. Blåreseptordningen er en rettighetsbasert ordning for pasienten, mens sykehusene har «sørge for»-ansvar. Flytting av finansiering fra blå resept til sykehus har i praksis også innskrenket muligheten for individuell vurdering. Unntaksordningen i sykehus synes å være meget lite brukt, og pasienter som betaler legemidler selv, får ikke oppfølgende behandling selv om effekt er påvist.

Hovedfokuset bør være riktig medisin til riktig pasient til riktig tid, fordeler og ulemper for pasientene, samt å ivareta rettighetene til de ganske mange som har behov for annet enn standardbehandlinger.

Enda en innstramming som har kommet i blåreseptordningen i 2022, er bøtelegging av leger med overtredelsesgebyr for dem som ikke følger refusjonsvilkår, og allmennleger har påpekt at ved medisinskfaglig tvil vil hensynet til statens utgifter nå veie tyngre enn før.

Se også: Vi ønsker kvalitetsforbedring – ikke straff

SMALT MANDAT. En bakgrunn for den foreslåtte forskriftsendringen er områdegjennomgangen av blåreseptordningen, som ble utført av Vista og EY. Hovedproblemet er ikke den grundige rapporten i seg selv, men mandatet – blant annet beskrevet som å «danne et kunnskapsgrunnlag for mulige tiltak som kan bidra til samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og begrense utgiftsveksten til legemidler fremover.»

I praksis havnet dermed rapportens hovedfokus på mekanismer for konkurranse og besparelser på Folketrygdens budsjett. Det var utenfor mandatet å utrede medisinske spørsmål, og samfunnsøkonomiske analyser ble ikke utført.

MOTSTRID. Ett slikt kontroversielt medisinsk spørsmål er bytte fra den faste medisinen pasienten bruker daglig til en anbudsvinner med et annet virkestoff. Rapporten kan sies å svare ut det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris, mens det blir mangelfullt for de andre tre målsettingene; rask og lik tilgang, god kvalitet i behandlingen og å legge til rette for forskning og innovasjon. Da Legemiddelmeldingen ble vedtatt i Stortinget, ble det presisert at disse fire målsettingene skulle balanseres likt.

Evalueringen av Nye Metoder har fått mye oppmerksomhet, og det er bred enighet om at ordningen bør forbedres. Spesielt problematisk er vurderinger av faglig likeverdige legemidler, og motstriden som har oppstått mellom prinsippene for prioritering på gruppenivå og retten til individuell vurdering for forsvarlig helsehjelp. Denne motstriden er på ingen måte løst. Derfor er det klokt å vente og ta læring fra dette, og ikke innføre blåreseptanbudet uten å samtidig tydeliggjøre pasientenes rettigheter.

HOVEDFOKUSET. I revidert statsbudsjett for 2021 ble det bevilget 5,5 millioner kroner til en anbudspilot. Det ble vedtatt, men samtidig vedtok Stortinget at konsekvenser for pasientene må utredes og fremlegges for Stortinget på nytt, på «egnet måte». Vi mener dette ikke ble gjort på en egnet måte – selv om saken fikk omtale i forslaget til statsbudsjettet for 2022.

I 2022-statsbudsjettet ble det så vedtatt å bruke 11 millioner kroner til å gjennomføre en anbudspilot for kolesterolsenkende legemidler. Men så blir rekkefølgen feil; saken burde ha vært bedre utredet og lagt frem for Stortinget før man endrer forskriften. I en slik utredning bør hovedfokuset også være riktig medisin til riktig pasient til riktig tid, fordeler og ulemper for pasientene, samt ivaretakelse av rettighetene til de ganske mange pasientene som har behov for annet enn standardbehandlinger.

Et anbudssystem slik det er foreslått i sin nåværende form, vil sannsynligvis ytterligere innskrenke pasienters rett til god og forsvarlig behandling, samt å begrense handlingsrommet for den enkelte lege. De samlede konsekvensene er ikke godt nok sammenstilt, og spesielt pasientenes rettigheter bør belyses bedre. Vi mener at ønsket om en anbudspilot ikke forsvarer en forhastet forskriftsendring, og at denne forskriftsendringen bør utsettes.

Interessekonflikt/disclaimer: BMS er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder. Pilar Martin Vivaldi har tidligere jobbet tolv år i Legemiddelverket.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!