Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Faktafeil i begrunnelsen for å skrote Fritt behandlingsvalg

Alle pasienter som har mottatt helsetjenester over tid, vet svært godt at Fritt behandlingsvalg ikke stykker opp tjenestene.

Publisert: 2022-01-14 — 08.48

Arild Furuseth

Innlegg: Arild Furuseth, pensjonert helsearbeider

HELSEMINISTER Ingvild Kjerkol (Ap) bekreftet igjen i sin tale til helsevesenet tirsdag at Fritt behandlingsvalg skal avvikles – og at dette planlegges gjennomført fra 2023.

I talen sier hun at de fortsatt vil samarbeide med private tilbydere, men da under forutsetning av at de har avtale med de regionale helseforetakene.

Se også: Hardt ut mot fritt behandlingsvalg

FAKTAFEILEN. Begrunnelsen statsråden gir for å avvikle Fritt behandlingsutvalg, er imidlertid interessant idet den bygger på faktafeil. Kjerkol sier at Fritt behandlingsvalg stykker opp tjenestene, noe som underforstått ikke skjer i de offentlige helsevesenet.

Det offentlige helsevesenet ønsker ikke å bli målt, verken på kvalitet eller pris opp mot private tilbydere

Dette er jo det reneste tøv: Alle pasienter som har mottatt helsetjenester over tid, vet svært godt at dette ikke er riktig. Mange pasienter skrives inn ved et sykehus, overføres til et annet og returneres til innskrivende sykehus når sykehus nummer to mener at pasienten er ferdigbehandlet der – og kanskje overføres pasienten til sist til en offentlig drevet poliklinikk.

Kjerkol uttaler videre at hun er åpen for et samarbeid med private, men at det må skje på «vår felles helsetjeneste sine premisser», og hun sier videre at dette må være når de private har avtaler med de regionale helseforetakene.

KONKURRANSEN. Etter mange års erfaring fra samarbeid med de regionale helseforetakene, både som leder av en privat institusjon (en ideell stiftelse) og som leder av en gruppe rehabiliteringsinstitusjoner innen NHO, kjenner jeg ganske godt premissene de offentlige helseforetakene tilbyr: De private helsetilbyderne som har avtale med helseforetakene, tilbys i praksis en betaling for tjenestene som utgjør 30–45 prosent av den taksten de offentlig drevne helsetjenestene får.

Når det gjelder Fritt behandlingsvalg, er takstene de private her mottar, enda lavere – og endog så lave at mange ikke har villet være med i ordningen. Når også offentlige sykehus som overfører pasienter til behandling i en privat institusjon, får fratrekk i sine fremtidige tilskudd, bekrefter dette også at det offentlige helsevesenet ikke ønsker konkurranse. De ønsker ikke å bli målt, verken på kvalitet eller pris opp mot private tilbydere.

UBALANSEN. Den samme ubalansen ser vi også i spørsmålet om private versus offentlige barnehager. Om en privat barnehageeier, eller en eier av en privat helsetjeneste, makter å få overskudd selv om vedkommende mottar mindre tilskudd enn de offentlig drevne tjenestene, er det tydeligvis en provokasjon for de rødgrønne, selv om det egentlig forteller oss at de offentlige tjenestene er langt dyrere enn de private. Hensynet til brukernes mulige frihet til å velge private tjenester, har Arbeiderpartiet aldri vist interesse for.

Et AP-styrt samfunn ønsker åpenbart å tildekke hvor ineffektive det offentlige kan være.


Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er tidligere administrerende direktør for Godthaab Helse og rehabilitering, medlem av Rådet for psykisk helse og rus og medlem av Oslo Høyre.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!