Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

OVERRASKET: – Det ser ut som det er barnas behov som viser sterkest sammenheng med om de får hjelp i BUP-systemet, sier hovedforfatter bak studien.

Foto: Andreas R. Graven, NORCE

Disse funnene overrasket forskeren: – En sjelden gladsak

En ny studie avliver gammel myte: Det er ikke foreldrenes utdanningsnivå som avgjør om barn får psykisk helsehjelp.

Publisert: 2022-01-13 — 06.00

I studien undersøkte forskere om det er forskjell i kontakt med psykisk helsevern basert på foreldrenes utdanningsnivå og symptomer på psykiske vansker.

Ser etter sammenhenger
Psykiske vansker ble målt gjennom et såkalt Strengths and Difficulties Questionnaire og ungdommene som deltok gav informasjon om foreldrenes utdanningsnivå.

Denne informasjonen ble koblet til opplysninger om kontakt med psykisk helsevern fra Norsk Pasientregister for 9411 samtykkende deltagere.

Forskerne bak studien beskriver den som noe så sjeldent som en gladsak om sosial ulikhet.

– I denne studien har vi benyttet oss fra data fra ung@hordaland-studien, som ble gjennomført i Hordaland fylke i 2012. Dette er igjen en forlengelse og utvidelse av Barn i Bergen-studien, som har pågått siden 2002 i Bergen, forklarer Tormod Bøe ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), en del av Norce Research.

Bøe, som også er professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen forklarer hvordan forskerne har gått frem:

– Det vi har gjort i den nyeste datainnsamlingen er å koble informasjon fra spørreskjema til registerbaserte opplysninger. For de ungdommene som har samtykket til det, så har vi satt sammen data fra Norsk pasientregister med ung@hordaland-spørreundersøkelsen som vi tidligere har gjennomført, og det gir oss muligheten til å se på sammenhengen mellom hvordan ungdommene beskriver seg selv, deres sosioøkonomiske status og andre faktorer som vi så kan koble sammen med forskjellige registre.

Dårlig økonomi er en barriere
Bøe forklarer at slik utnytter de styrken med registerdata av høy kvalitet og den detaljerte kartleggingen forskerne har gjort med egne undersøkelser.

Forskningen er publisert i Health Services Insights og resultatene viser at barn og unges kontakt med psykisk helsevern i hovedsak kunne forklares av deres symptomer på psykiske vansker, og ikke med foresattes utdanningsnivå.

– Tidligere har vi sett studier med voksne deltagere som fastslår at dårlig økonomi er en barriere for å oppsøke psykisk helsehjelp. Det som var viktig med vår studie, var at vi kunne se på foreldrenes utdanningsnivå, men også den selvrapporterte psykiske helsen til ungdommene målt med et godt validert instrument.

– Vi kunne altså si noe om behovet for hjelp, og dermed undersøke om ungdommene får hjelp etter behov, eller om foreldres utdanning gjør noe med sannsynligheten for å få hjelp utover behovet. 

Bøe forteller at de ikke hadde noen sterke forventninger til funnene da dette er lite undersøkt blant norske barn og unge.

– Samtidig vet vi at psykisk helsehjelp for barn og unge er gratis, så det burde ikke være noen sterke kostnadsmessige barrierer som kunne medføre et skeivt opptak. 

– Varierer med sosioøkonomisk status
Flere tidligere undersøkelser har avdekket at lav sosioøkonomisk status som lavere utdanningsnivå hos omsorgspersoner eller lavere husholdningsinntekt henger sammen med mer symptomer på psykisk vansker hos barn og unge.

Internasjonale studier viser også at lavere sosioøkonomisk status er koblet til et underforbruk av helsehjelp. Det er altså mulig at lav sosioøkonomisk status er koblet til både et større behov for hjelp og at man i mindre grad oppsøker hjelp, konkluderer forskerne.

– Samtidig vet vi at den psykiske helsekompetansen ser vi varierer med sosioøkonomisk status. Dermed kan man anta at foreldre med høy utdanning, vil ha det enklere for å få barnet inn i systemet. Det fant vi dog ikke støtte for. Sånn sett ble det en gladsak, som er litt sjeldent i dette feltet. 

– Det ser ut som det er barnas behov som viser sterkest sammenheng med om de får hjelp i BUP-systemet, og i stor grad også hvor lenge de er i kontakt med hjelpeapparatet, og hvor mange ganger de blir henvist til hjelpeapparatet. Så basert på de målene vi har hatt tilgang til, så finner vi ikke tegn på forskjeller som forklares av foreldres utdanningsnivå.  

Bøe mener dette er en indikasjon på at systemet fungerer slik det er tiltenkt. Prinsippet er at de som har behov for hjelp, de skal få den hjelpen uavhengig av deres egen eller foreldrenes sosiale status.

– Det ser også ut som det fungerer på denne måten, avslutter Bøe. 

Interessekonflikter: Tormod Bøe jobber for Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, og RKBU Vest NORCE Norwegian Research Center. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!