Minste innkjøpspris for legemidler hindrer ikke legemiddelmangel

Innlegg: Kathrine Tvedt Lavik, seniorrådgiver i Konkurransetilsynets avdeling for mat, handel og helse

LEGEMIDDELMANGEL ER en utfordring, både i Norge og internasjonalt. Konkurransetilsynet anerkjenner at det er viktig å gjennomføre tiltak for å hindre legemiddelmangel slik at vi ikke kommer i en situasjon der pasienter ikke får medisinen de har behov for.

Da er det viktig at tiltakene faktisk treffer de riktige legemidlene og at de er effektive.

SJELDENT PROBLEM. I en rapport som Apotekforeningen utarbeidet i 2019, «Kartlegging av legemiddelmangel i apotek» fremgår det at «generiske merker av legemidler med generisk konkurranse manglet mye sjeldnere enn andre» (side 3).

En minste innkjøpspris i trinnprismodellen vil øke prisen på legemidler med generisk konkurranse hvor legemiddelmangel altså mye sjeldnere er et problem. En minste innkjøpspris for legemidler i trinnprismodellen treffer derfor dårlig på produktene der vi opplever legemiddelmangel.

HOVEDÅRSAKENE. Ifølge Statens legemiddelverk (SLV) er produksjonsproblemer – og manglende leveranser på grunn av økt salg – hovedårsakene til legemiddelmangel. I 2018 utgjorde dette 43 og 16 prosent av mangelsituasjonene.

I tillegg er logistikkproblemer, endring i etterspørsel – og at legemidler parallelleksporteres – årsaker til legemiddelmangel.

En minste innkjøpspris i trinnprismodellen vil derfor også treffe dårlig på årsakene til legemiddelmangel.

LØNNSOMHETEN. Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen skriver i Dagens Medisin at «en minste innkjøpspris sikrer at billige medisiner forblir tilgjengelige» og at «legemiddelmangel er et stort og økende problem».

Legemiddelmangel er et økende problem, men en minste innkjøpspris i trinnprismodellen vil være et lite treffsikkert tiltak mot legemiddelmangel.

Tiltak for å hindre legemiddelmangel bør være tiltak som faktisk reduserer legemiddelmangel, og ikke tiltak for å øke lønnsomheten i verdikjeden.

Ingen oppgitte interessekonflikter