Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Søringer i nord – for nord

Å redusere tilstedeværelse til postadresser, boplikt og fysiske møter, er gammelmodig og lite fremtidsrettet. Drivkraft, ambisjoner og kompetanse er viktigere enn bosted og «tilhørighet».

Publisert: 2022-01-08 — 12.58

Cecilie Daae

Innlegg: Cecilie Daae, administrerende direktør, Helse Nord

DET ER I mediene reist en debatt om ledere i spesialisthelsetjenesten i nord med bostedsadresse og «tilhørighet» i sør eller andre regioner. Jeg er én av dem og leder det regionale helseforetaket Helse Nord RHF, som eier alle helseforetakene i Nord-Norge.

Diskusjonen har tabloide overskrifter som «Ledere i transitt» og «Direktører i nordsjøturnus», og med økende fokus på person og postnummer mer enn funksjon og prestasjon. Dette krever etter min oppfatning presisering og nyansering.

HVORFOR? Diskusjoner om demografi, lederutvikling, talentsporing, kompetanse- og rekrutteringsutfordringer i Nord-Norge er viktig og riktig, og gjelder ikke bare helsesektoren. Spørsmålene er viktige i Helse Nord, ikke minst tilknyttet de sårbarhetene vi nå ser i forbindelse med pandemien, for eksempel gjennom hvor avhengig sykehusene er av å leie inn personell.

Det er gode ledere og ledertalenter i Nord-Norge. Det vet jeg. En topplederstilling i et helseforetak er blant de mest krevende og meningsfulle jobbene som finnes – og burde også være blant de mest attraktive. Hvorfor er da ikke søkerlistene fulle av kvalifiserte kandidater – fra hele landet? Hvorfor har det vist seg utfordrende å rekruttere toppledere i nord til tross for aktive søk? Jeg lar spørsmålene henge, og tror det er mange mulige ulike forklaringer, men det å føle seg velkommen, er vel sentralt for alle?

KVALITET – OG TILFANG. Nord-Norge har om lag ni prosent av Norges befolkning. Dersom man legger til grunn at det skal rekrutteres kun fra nord, eller et krav om flytting til nord, tror jeg det neppe vil øke søkermassen til lederstillinger. Jeg har liten tro på at slike krav vil bedre kvaliteten og tilfanget av gode ledere i nord.

Det er ingen toppledere i Helse Nord som har nordsjøturnus i betydningen noen uker av og på. Heller ikke er vi i transitt, forstått som underveis med Nord-Norge som et kortvarig stoppested. Heller ikke som springbrett til noe annet i sør.

Ingen toppledere i Helse Nord har nordsjøturnus – i betydningen noen uker av og på. Vi er heller ikke i transitt, forstått som underveis med Nord-Norge som et kortvarig stoppested

TILSTEDEVÆRELSE. Ledelse krever selvsagt tilstedeværelse, men dette må nyanseres og tilpasses. Helseforetakene våre er store og desentraliserte virksomheter – med ansatte spredt i mange byer og tettsteder. Lederen må være på farten i hele helseforetaket, oversatt «i transitt» til å være på farten i regionen. Dette er både nødvendig og positivt.

Tilstedeværelse er blitt noe mer stedbunden under pandemien, hvilket er lite ønskelig om enn nødvendig. De digitale løsningene som i dag er i bruk i alle virksomheter, gir uendelig mange flere muligheter for å være til stede og delaktig enn tidligere. Foretaksgruppen Helse Nord var allerede før pandemien langt fremme i å bruke digitale kommunikasjonsløsninger. Vi har utviklet vår digitale kultur ytterligere – og vi har blitt nytenkende og gode på dette. Å redusere tilstedeværelse til postadresser, boplikt og fysiske møter, er gammelmodig og lite fremtidsrettet.

AMBISJONER – OG DRIVKRAFT. Ledere i mange virksomheter pendler, både sørfra og nordover, nordfra og sørover, fra vest til Midt-Norge – og omvendt. Blir det stilt spørsmål ved at ledere i Sør-Norge bor nordpå? Blir deres motiver utfordret i offentlighet? Vi lever i en verden hvor vi både ønsker og er avhengige av mangfold og av hverandre, både mellom regioner i Norge, nasjonalt og globalt. 

Enhver som påtar seg en lederjobb i Helse Nord, bør kjenne på en sterk indre drivkraft med ønske om å bidra til å forbedre og utvikle spesialisthelsetjenesten i tråd med samfunnsoppdraget.

Drivkraft, ambisjoner og kompetanse er viktigere enn bosted og «tilhørighet».


Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Tonje Brandser 10.01.2022 13.45.16

    Spesifiser tittel:

    Selv om Daae har noen gode argumenteringer, synes jeg at uenigheten ligger på mer grunnleggende nivå. Stedlig tilstedeværelse innebærer så mye og som leder for et helseforetak forventer man mer. Som arbeidstaker og som en som har fulgt med på dette i noen år nå vil jeg kommentere noen punkter. Ser man nåværende ledelse mot tidligere ledere vil jeg påstå at nåværende ledelse på langt er så aktiv i samfunnsdebatten og utviklingen av helseforetaket som tidligere har vært, f.eks Vorland. Vorland var en nordnorsk mann med svært god forståelse for hva helseforetaket hadde behov for og som ofte ga uttrykk for dette i media. Helse Nord har har flere store beslutninger pågående - hvor jeg tror det er mange som stiller seg spørsmål med kunnskapsgrunnlaget og forståelsesgrunnlaget for å fatte slike beslutninger, f.eks plasseringen av nye Åsgård sykehus, distriktspolitikk og rekruttering. Drivkraft, ambisjoner og kompetanse er viktige, men så langt opplever jeg ikke at vi har sett noe av det.

  • Ståle Paulsen 10.01.2022 09.18.40

    Spesifiser tittel:

    Det blir av og til sagt – kanskje noe uærbødig – at hvis toppledere sørpå mislykkes noen ganger i sine stillinger så er det bare å sende disse nordover til nye ledige stillinger der. Hvis dette er riktig på noen måte så er det jo fullt forståelig at et par helseforetak i Nord-Norge sliter med lederskapet sitt. Ting henger naturlig sammen, som det også blir sagt. Og hvis en har fulgt litt med på Helse Nord gjennom sykehusprosessen på Helgeland så er det noen saksforhold som ikke er mulig å overse: Helse Nord følger ikke gjeldende lovverk i saker. Dette får heller tydeligvis ingen konsekvenser. Kunne slikt som dette ha foregått noe annet sted? Her er det altså snakk om den største bedriften i hele Nord-Norge. Med ca. 18 000 ansatte. Og det overordnete helseforetaket. Som har det overordnete ansvaret for at alle i regionen får den nødvendige helsehjelpen når de trenger dette. Uansett hvor de er bosatte der.

  • Gerd Røtnes 09.01.2022 10.38.42

    Spesifiser tittel:

    Tittel: Søringer i Nord - for Nord Det er klart at pressen gjør jobben ved å spørre om pendler avtalene i Helse Nord. Dette er kjernen og når Ole Hope, pendler fra Bergen til Ssjøen utnevnes som prosjektdirektør for nye Helgelandssykehuset før jul samtidig som Helse Nord styres mot et stort underskudd, er pressens fokus særs RELEVANT. Daae derimot utvider sin kronikk fra denne kjernen og inn i en generell debatt, som feks. å kommentere behov for kompetanse. Hun konstaterer sårbarheten en har sett ifm. pandemien og innleie av folk. Som avgått direktør i DSB er det godt å se at Daae erkjenner denne systemsvikten. Når reelle søkere ser etter jobb, ser de på omdømme, god ledelse, arbeidskultur, god økonomi i bedriften. Hvis helseforetaket ikke matcher her, må en kanskje ty til rekruttering i egne nettverk. Hvor bærekraftig det er, er diskutabelt. Til slutt, digitale behandlinger i HN har gått ned fremgår det av styrenotater fra før jul. Så hvor langt fremme HN er her, lurer jeg på.

  • Gerd Røtnes 09.01.2022 10.12.58

    Spesifiser tittel:

    Tittel: Søringer i nord - for nord Det er kl

  • Børge Hundnes 08.01.2022 19.52.37

    Spesifiser tittel:

    Daae beklager seg over tabloide overskrifter og økende fokus på person og postnummer mer enn funksjon og prestasjon i sitt tilsvar og avslutter med at enhver som påtar seg en lederjobb i Helse Nord, bør kjenne på en sterk indre drivkraft med ønske om å bidra til å forbedre og utvikle spesialisthelsetjenesten i tråd med samfunnsoppdraget. Spørsmålet er vel om ikke Daae burde brukt den indre drivkraften til å tenke etter om hennes lederskap har ført til en forbedring og utvikling av spesialisthelsetjenesten? Et HSYK der ingen faglige grunner bidro til at tarmkreftkirurgien ble flyttet til NLSH Bodø med resultat brudd på ventelistegarantien. Et underskudd i Helse Nord på 1/2 mrd i 2021 og en kassekreditt på svimlende 2,3 mrd. Det spørs om ikke en leder med tilhørighet til landsdelen ville tenkt seg om to ganger før gjennomføringer av enkelte tiltak, nettopp fordi kjennskap til geografi og logistikk sitter i ryggmargen. Det avgjør mye for oss om en leder duger eller ikke.

  • Børge Hundnes 08.01.2022 19.34.50

    Spesifiser tittel:

    Daae

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!