Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Satsing på overvåkingsmedisin gjør oss bedre rustet

En kombinert satsing på intensiv- og overvåkingssenger har gjort oss bedre rustet til å ta vare på alvorlig syke pasienter på rett nivå, både under pandemien – og i tiden som kommer etterpå.

Publisert: 2022-01-07 — 08.39

Kronikk: Steinar Skrede, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, assisterende klinikkdirektør ved Medisinsk klinikk på Haukeland universitetssjukehus i Bergen og professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen (UiB)
Sverre Lehmann, spesialist i indremedisin og lungesykdommer, avdelingsdirektør ved Lungeavdelinga på Haukeland og førsteamanuensis ved Klinisk institutt 2, UiB
Knut Anders Mosevoll, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, overlege ved Medisinsk overvakingseining og ph.d., forsker ved Klinisk institutt 2, UiB
Kristel Knudsen, spesialist i indremedisin og lungesykdommer, seksjonsoverlege ved Respiratorisk overvakingseining og phd.-stipendiat ved Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus

Steinar Skrede

UNDER HELE koronapandemien har det vært stor oppmerksomhet omkring den manglende kapasiteten i norske intensivavdelinger. Også i Bergen er intensivkapasiteten lav og må utvikles. Hos oss, som i resten av landet, har det vist seg vanskelig raskt å kompensere for manglende tilgang på intensivpersonell.

Samtidig har Haukeland universitetssjukehus valgt å gjennomføre noen kompensatoriske grep – litt ulikt mange andre norske sykehus – som raskt har ført til økt og verdifull avlasting av intensivavdelingene.

Sverre Lehmann

EN FORDOBLING. I de siste 18 månedene har antallet indremedisinske overvåkingssenger blitt doblet i vårt sykehus. I Medisinsk klinikks tolv år gamle overvåkingsenhet (MOE) har antallet økt fra fire til tolv. I denne enheten behandles indremedisinske pasienter med høy risiko for død, inkludert de sykeste covid-19-pasientene som ligger utenfor intensivavdelingen.

Lungeavdelinga har økt sengetallet i sin respiratoriske overvåkingsenhet (ROE) fra åtte til tolv i samme periode. I fire av disse sengene utføres gradvis respiratoravvenning av pasienter med trakeostomi, en behandling som i de fleste sykehus bare utføres i intensivavdelinger. Slike «weaning units» er vanlige i større sykehus internasjonalt, og Lungeavdelinga har bygget opp kompetanse på dette feltet over de siste femten årene, med utvidelse av kapasitet under pandemien. MOE og ROE gir også non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) og high flow behandling. Dette har bidratt til vesentlig redusert behov for avansert intensivmedisin for pasienter av alle kategorier, inkludert dem med covid-19.

BEHANDLINGEN. MOE og ROE drives av høykompetent personell, med leger fra våre syv fagspesialiteter og sykepleiere med spesialopplæring for overvåkingsenheter (men uten intensivutdanning).

Overvåkingsavdelingene bidrar til å redusere risiko for at pasienter får behov for intensivbehandling. De tar imot pasienter fra intensiv tidlig, for derved å frigjøre intensivsengekapasitet. De utfører avansert behandling også til pasienter der det vurderes som unyttig for pasienten med opphold i intensivseng. Ved forverring som våre enheter ikke kan håndtere, tar intensivavdelingene over, gjennom tett og godt samarbeid og gjensidig oppfølging av pasientene.

Slik blir mange pasienter behandlet i våre overvåkingsavdelinger med metoder som i mange andre norske sykehus bare blir tilbudt av den lokale intensivavdelingen. Med denne arbeidsdelingen har intensiv kunnet fokusere på dem med størst behandlingsintensitet og høyest vanskelighetsgrad.

At det er mangelfull intensivkapasitet i Norge, er en vurdering vi deler med kolleger. Vi vil trekke frem at rekrutteringen til intensivsykepleie er mangelfull – og må bedres

OPPFØLGINGEN. Det finnes ingen entydig definisjon av hva en overvåkingsseng er. En overvåkingsavdeling representerer et behandlingstrinn mellom intensivavdeling og ordinær sengepost. Den kjennetegnes av at pasientene der kan være svært syke med antatt høy risiko for død under oppholdet, og der diagnostikk og omfattende behandling utføres raskt.

De fleste pasienter med behov for intensiv- eller overvåkingsmedisin lider av andre sykdommer enn covid-19. Slik er det også i våre overvåkingsavdelinger, selv om disse enhetene også er pandemiposter i sykehuset.

Selv med mindre pleiepersonell enn i intensivavdelinger følges pasienter opp tett med kontinuerlig monitorering av organfunksjoner. Der organsystemer svikter, behandles disse med avanserte behandlingstiltak som ikke-invasiv ventilasjon (NIV) ved respirasjonssvikt, intravenøse infusjoner med potente medikamenter til opprettholdelse av blodsirkulasjon ved sirkulasjonssvikt, mens sirkulatorisk stabile pasienter med nyresvikt gis behandling med hemodialyse ved behov.

REKRUTTERINGEN. Selv om overvåkingsmedisin er et forsvarlig behandlingsnivå til de fleste alvorlig syke, vil vi trekke frem at rekrutteringen til intensivsykepleie er mangelfull – og må bedres. Samtidig er det i våre overvåkingsenheter at den største lokale nyrekrutteringen til intensivsykepleierspesialiteten finner sted. Senger i en overvåkingsavdeling er billigere å etablere, og utnyttelsen av dem er fleksibel. Det vil si at ledig sengekapasitet brukes til opphold for andre indremedisinske pasienter med mindre avanserte behov.

At det er mangelfull intensivkapasitet i Norge, er en vurdering vi deler med kolleger. Denne må styrkes. Mange av tiltakene som er iverksatt i denne sammenhengen, kan bedre kapasiteten gradvis, men noen tiltak repeteres i dag uten at de har hatt ønsket effekt tidligere.

BETYDNINGEN. Det har historisk sett vært lite fokus på den store betydningen overvåkingsavdelinger kan ha i krevende tider, her og nå – og for fremtiden.

  • Satsingen på overvåkingsmedisin har bidratt til at det er lettere for intensivavdelingene ved Haukeland universitetssjukehus å gjennomføre sine mange viktige oppgaver, også for dem uten covid-19.
  • Til sammen har en kombinert satsing på intensiv- og overvåkingssenger gjort oss bedre rustet til å ta vare på alvorlig syke pasienter på rett nivå, både under og i tiden som kommer etter pandemien.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!