Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SKJENKESTOPP: Hvor effektivt har det egentlig vært? Det er vanskelig å fastslå, sier forsker ved FHI, Fredrik Methi, som får støtte av Sykepleierforbundets Lill Sverresdatter Larsen.

Foto: Privat / kollasje

Smitten sank drastisk etter skjenkestopp, men forsker advarer om funnene

Til tross for massiv nedgang i smittetall, kan det være vanskelig å peke på hva som var utslagsgivende.

Publisert: 2022-01-06 — 06.00

Den store gjenåpningen av Norge, 25. september, skulle vise seg å bli en kortvarig glede for en befolkning som var sultet på sosialt uteliv og «normale» tilstander.

Med julebordsesongen kom også omikron-varianten, som gjorde det nødvendig å tråkke på nødbremsen – igjen. Den 13. desember strammet Norge igjen kraftig inn, og et av tiltakene var igjen å stenge skjenkekranene.

Smitte redusert med 50-60 prosent
Nå har en gruppe forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) publisert en artikkel hvor de har sett nærmere på hvor stor påvirkning det egentlig har å stenge skjenkekranene.

Les mer om studien her!

Studien har tatt for seg 25.392 bartendere og servitørerer, og sammenlignet med 1.496.328 mennesker i andre yrker. Teamet studerte testresultater i uker før skjenkestopp, og i fem uker etter innføringen av de forskjellige gradene av skjenkestopp i 102 kommuner.

Fredrik Methi, forsker og hovedforfatter av studien, forklarer til Dagens Medisin at selv om det ikke er noen tvil om at smitten gikk ned, så er det flere forbehold som må tas.

– Dette er en såkalt registerstudie, hvor vi bruker store dataregistere for å se på smittetall, både før og etter skjenkestopp. Den ble utført i februar 2021, og da så vi på høsten 2020. Vi undersøkte de kommunene som innførte lokal skjenkestopp, noen kommuner hadde full skjenkestopp, og noen hadde delvis, sier Methi til Dagens Medisin.

FHI-forskeren forklarer videre at de også har sett på nabokommunene her, så det vil si at det er en del kommuner som ikke er inkludert i studien.

FLERE FAKTORER: Økende vaksinasjonsgrad i perioden kan også ha spilt inn på at smittegraden ble lavere, mener lederen i Sykepleierforbundet.

Foto: Vidar Sandnes

– Når vi sammenligner smitten i full, delvis og ingen skjenkestopp, så ser vi at etter fire uker så var smitten redusert med 50-60 prosent i kommuner med full og delvis skjenkestopp. Det var mest tydelig blant bartenderen og servitører, men vi så også en lignende nedgang i andre yrker.

– Ikke sikkert det kan gjennomføres
Den nedgangen ser ut til å være like stor etter både full og delvis skjenkestopp. Med delvis skjenkestopp regner man de kommunene som hadde servering til et bestemt tidspunkt, for eksempel klokken 22.00 om kvelden.

Samme mann understreker at man ikke sikkert kan vite om nedgangen faktisk skyldtes innføringen av skjenkestopp. Samtidig med innføringen skjenkestopp ble det innført flere tiltak, og dermed blir det vanskelig å konkludere om hvilke – om noen – tiltak som reduserte smitten.

– Det er det største aberet med studien, medgir Methi.

– I en optimal verden, for å få et sikkert svar, så måtte vi trukket tilfeldig hvilke kommuner som ville fått skjenkestopp, eller delvis, for å så måle smitten. Men det er vanskelig, og det er ikke sikkert at en slik studie er mulig å gjennomføre i praksis.

– Men hva helt konkret kan vi lese ut av studien da?

– Det som er helt tydelig er at smitten gikk ned, og den gikk ned like mye prosentmessig i kommuner med delvis og full skjenkestopp. Det er helt tydelig. Men hva som var selve grunnen – det er litt usikkert.

Behov for tiltak
Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener i likhet med Methi at det er mange faktorer som kan ha spilt inn på at smittetrykket ble lavere.

Hun er også klar på at det er essensielt å ha tiltak på plass for å hjelpe helsetjenesten så godt vi kan, slik smittesituasjonen er i dag.

– Det er umulig å trekke bastante konklusjoner ut fra denne enkeltstudien. Til det har den for mange svakheter. Samtidig som forskerne undersøkte skjenkestopp ble en rekke andre restriksjoner innført i samfunnet. Økende vaksinasjonsgrad i perioden kan også ha spilt inn på at smittegraden ble lavere.

– Det er dessverre behov for å ha tiltak for å redusere presset på helsetjenesten når smittesituasjonen er slik den er nå. Restriksjonene får alvorlige konsekvenser for ansatte og eiere i utelivsbransjen. Restriksjonene reduserer også sosiale møtesteder som igjen kan føre til større grad av ensomhet i samfunnet, eller at folk samles i større antall i hjemmene sine eller andre steder med mindre kontroll på smitte.

Sverresdatter poengterer at det viktigste nå er at regjeringen, gjennom fagmyndighetens råd, får ro og tid til å gjøre gode analyser av samlet tiltakspakke som sikrer beredskap, helsetjenestens kapasitet og næringsdrift på lengre sikt enn fram til 14. januar.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!