Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

GULL: UiT-professor Kjell Arne Røvik ber sykehus se til Bodø/Glimt: – Filosofien om å satse på egne krefter, det tror jeg er gull. Sykehus er nærmest oppdrettsanlegg for flinke folk.

Foto: Stig Brøndbo/UiT

Bekymret for signaleffekten av ledere «i transitt»

– Den politiske signaleffekten av at helsetopper i landsdelen jobber nordsjøturnus, er et farevarsel for arbeidslivet nordpå, sier UiT-professor.

– Ikke bare ulemper, fastslår NTNU-professor.

Publisert: 2021-12-27 — 06.59
LES OGSÅ
Helsetopper i transitt

Som Dagens Medisin skriver, er nesten ingen av helsetoppene i Nord-Norge bosatt i landsdelen.

– Det er jo et uttrykk for at vi er i ferd med å få en landsdel som kanskje allerede er kommet på «nordsjøturnus», beskriver Kjell Arne Røvik, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og professor II ved Universitetet i Stavanger.

 

Farevarsel

– Og det gjelder ikke bare dem som går en ordinær nordsjøturnus, men også store deler av arbeidslivet for øvrig, alt fra lofotfisket til helsevesenet. Ansatte kommer, jobber og drar igjen. Og vi ser det stadig høyere opp i hierarkiet, utdyper han.

Argumentet «hadde vi ikke hatt de tilreisende, hadde vi hatt et problem», holder bare et stykke på vei, ifølge professoren.

– Signaleffekten av at en så stor del av helsetopper i landsdelen jobber nordsjøturnus er nedslående – og et farevarsel for arbeidslivet nordpå.

– Når helsetopper kan gjøre det, så kan hvem som helst gjøre det.

– Signalet er at Nord-Norge er en koloni som folk reiser til og fra på korte opphold for å hjelpe.

 

Ledere i transitt

– Hvorfor er dette er problem?

– Det er svært mange ulemper med dette. I det store bildet er det et problem at skatten går sørover, ikke til de kommunene der arbeidet utføres. Dette har vi sett mange eksempler på innen fiskerinæringen; Nordnorske kommuner tjener stort sett ikke et rødt øre på at fisk landes og bearbeides mens de samtidig har betydelige utgifter til helse- og omsorgstjenester.

– Skal vi prise oss lykkelige for at noen vi ta disse jobbene? Nei.

– Forestillingen om Nord-Norge som en koloni som man kan reise til og fra igjen fester seg i stadig større grad. Det er alvorlig. Vi har et nordnorsk arbeidsliv med stadig sterkere frikobling mellom bosted og arbeidssted. Og med arbeidsgivere som legger til rette for det. Helsevesenet er én slik sektor. Forsvaret er en annen. Dette burde det være en adskillig mer politisk oppmerksomhet og debatt rundt.

Endre Sjøvold

Foto: NTNU

– Det handler i bunn og grunn om evnen til å identifisere deg med de steder der du jobber – og ta ansvar for det, i motsetning til å være en leder i transitt som ofte ikke har forutsetninger for å ta inn over seg de utfordringene som er knyttet til stedet. «Stedløshet» er et viktig begrep når du ser på denne trenden, sier han og tar på nytt frem fiskerinæringen til sammenligning:

– Fiskerier med «fjerneierskap» går ofte ad dundas. Mens de med eiere med lokal tilhørighet lykkes i mye større grad.

 

Ber Nordlandssykehuset se til Bodø/Glimt

– Nordlandssykehuset sliter med å rekruttere ny administrerende direktør. Hva er årsaken til det tror du?

– Det kan være lett å tenke seg at den store ryddejobben som sykehuset står overfor, og den massive nedbemanningen, ikke frister. Men jeg er sikker på at hvis de hadde lett godt, hadde de helt sikkert funnet en god lokal kandidat. Kanskje ikke en med en mangeårig ledererfaring, men en som kan vokse med jobben.

– Ta i bruk Bodø/Glimt-filosofien?

– Ja, på mange måter. Filosofien om å satse på egne krefter, det tror jeg er gull.

– Sykehus er jo nærmest oppdrettsanlegg for flinke folk. La det bli er race mellom ti lokale kandidater – da blir det gull også utenfor fotballbanen.

– Men dessverre tror jeg løsningen vil bli at man satser på en pendler, som ikke trenegr å flytte til Bodø og som i tillegg kan kreve kanonlønn.

 

Også fordeler

Sykehus er en samfunnsinstitusjon hvor lokal kunnskap er et viktig premiss.
Endre Sjøvold

Endre Sjøvold, professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, mener det også kan være fordeler med å ha toppledere som pendler.

– Som pendler kan du være veldig «på» mens du er på jobb, uten å måtte ta hensyn til eksempelvis familie. Setter du deg i tillegg inn i lokalmiljøet, kan det å reise mellom jobb og bosted være en god ting.

– Hva sier dette fenomenet om muligheten til å rekruttere og lyst til å bli leder i Nord-Norge?

– Det er ingenting som skulle tilsi at det ikke skulle være en god base folk som både har talent og lyst i Nord-Norge.

– Det handler nok mer om at folk flytter ut av regionene og bosetter seg andre steder.

 

Oppfordrer til klar bestilling

Sjøvold peker i tillegg på at bestillingen må være klar når helseledere skal rekrutteres.

– I så måte kan det være en fare i seg selv å sette ut denne jobben til et bemanningsbyrå. Du får kanskje den beste lederen, men i forhold til hva?

– Sykehus er en samfunnsinstitusjon hvor lokal kunnskap er et viktig premiss. Dermed bør tilhørighet være et viktig kriterium, fastslår han.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!