Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nye metoder – et system der mange faller utenfor

Med prioritering der det kun fokuseres på grupper fremfor individet, rigges det for en todelt helsetjeneste og et system der mange faller utenfor. Løsningen er at helseministeren kommer på banen med tydelige ordrer og krav til sine kolleger i Nye metoder. Grep bør tas raskt – og med umiddelbar virkning.

Publisert: 2021-12-17 — 12.18

Oddvar Solli

Kronikk: Oddvar Solli, ph.d., samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer i Norge
Thomas Rostad, Therapy Area Lead, Rare Disease, i Pfizer i Norge

I DET SISTE har en rekke pasienthistorier om pasienter som ikke får tilgang til viktig behandling, blitt omtalt i mediene. Og det har blitt klart hvordan enkeltpasienter må ta sin egen kamp mot systemet for å få oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp.

Thomas Rostad

Fem saker fra mediebildet de siste ukene handler om egglederkreft, HER2+ brystkreft, cystisk fibrose (CF), primær progressiv multippel sklerose (PPMS) og hjerteamyloidose (ATTR-CM).

SJELDNE SYKDOMMER. Alle disse sykdommene er sjeldne, og i tillegg til å være alene med sin sykdom, har pasientene måttet kjempe sin sak for å få behandling og individuell vurdering.

Tre pasienter har fått avslag overprøvd av Statsforvalteren. En pasient har fått ny vurdering, men fikk et nytt avslag. Den siste kjemper, ifølge NRK, for å få tilgang til et nytt medikament.

MAKTESLØSHETEN. Hva med dem som ikke hadde råd til å betale selv? De står igjen uten behandling: En CF-pasient har fått støtte av pasient- og brukerombudet, men endte opp med å tape saken. Det er besynderlig å lese hvordan hun blir fanget i en «catch-22»-situasjon.

En fagdirektør uttaler: «Siden Ellen Winther ikke har forsøkt behandling med Kaftrio/Kalydeco tidligere finnes det ikke noen sikker kunnskap om hennes individuelle nytte av medisinregimet».

Karin, med HER2+ brystkreft, føler seg maktesløs over at Beslutningsforum har vendt tommelen ned for Enhertu. Hva kan hun gjøre nå? Skal ressurser i form av penger og kompetanse være nødvendig for å bli individuelt vurdert?

Alle forstår at det må prioriteres, men hvorfor gjøre det så vanskelig for pasienter som faller utenfor gruppetankegangen?

KAMPEN FOR Å FÅ HJELP. På lederplass omtaler redaktøren i Dagens Medisin utfallet i disse sakene som «smutthull». Det er en alvorlig feilaktig fremstilling. Disse pasientene utnytter ikke «smutthull» i systemet. Kampen de fører, er tvert imot en viktig kamp for å få tilgang til livsviktig behandling de har rett til, og som systemet forøker å frata dem.

Og, til tross for kampen får kanskje ikke disse pasientene nødvendig helsehjelp allikevel. Pasienten med ATTR-CM fikk et endelig vedtak fra Statsforvalteren. Men, ikke mer «endelig» enn at Helse Sør Øst (HSØ) har sendt det videre til Statens Helsetilsyn med intensjon om å få det kjent ugyldig. HSØ peker på at det «ikke er Statsforvalterens rolle å vurdere om det finnes annen og bedre behandling – og samtidig vedta at denne andre behandlingen skal gis».

Dette er en feil fremstilling. I denne saken finnes det ingen «annen og bedre behandling». I Beslutningsforums sakspapirer skriver fagdirektørene selv: «Det tilbys ingen kausal behandling for ATTR-CM i norsk klinisk praksis i dag.»

Pasienten har ikke fått behandling for sykdommen på sykehuset. Han fikk støttebehandling for skadene som sykdommen har påført ham.

KONSEKVENSENE. I Dagens Medisin ser vi at helsetoppene skriver at: «utsalgspris for årlig bruk er på 2,4 MNOK». Dette er også en upresis fremstilling. Vyndaqel har blitt tilbudt til en betydelig rabattert pris, en pris som er god nok for Sverige, Island, Finland og mange andre land. Ettersom det nå ikke finnes noen avtale på plass i Norge, blir løsningen at vi leverer legemiddelet med betydelig rabatt til en privat aktør, men denne aktøren skal også dekke utgifter og ha sin fortjeneste.

Resultatet blir at kun de mest velstående har råd til behandlingen. Alle forstår at det må prioriteres, men hvorfor gjøre det så vanskelig for pasienter som faller utenfor gruppetankegangen?

EN LØSNING? Kreftforeningen peker på en konkret løsning i saken vedrørende HER2+ brystkreft: «Dei seier det er for dårleg dokumentasjon, men den er på veg. Då burde ein ha vore litt fleksibel og innført dette mellombels», meiner Ross i Kreftforeininga.

Vyndaqel-forhandlingene i Norge har tatt to år. Pasienter med ATTR-CM har forventet levetid på tre–fire og sykdommen er irreversibel. Ingenting tyder på at myndighetene har det travelt for å finne en løsning.

Norge tar i bruk nye behandlinger senere enn våre naboland, og mange hadde stort håp om at evalueringen av Nye metoder skulle komme med løsninger. Vi er redd endringene blir små og kosmetiske, og smulder opp blant de mange instansene i Nye metoder.

TA GREP, KJERKOL! Når helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), via sin statssekretær Karl Kristian Bekeng, henviser flere av disse utfordringene til en ny prioriteringsmelding, frykter vi at pasientene må stålsette seg for flere nye år med utredninger.

Etter vår vurdering er den eneste virkelige løsningen at helsestatsråden kommer på banen med tydelige ordrer og krav til sine kolleger i Nye metoder. Grep bør tas raskt – og med umiddelbar virkning. Sakene vi viser til i dette innlegget, er toppen av et isfjell der de som har vunnet frem, har hatt støtte, ressurser og krefter.

Med prioritering der det kun fokuseres på grupper fremfor individet, rigges det for en todelt helsetjeneste og et system der mange faller utenfor.


Disclaimer:
Pfizer er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder, herunder Vyndaqel til behandling av ATTR-CM.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!