Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

CAR-T viste ikke bedre effekt i andrelinje for B-cellelymfom

CAR-T behandling hadde ikke bedre effekt enn kjemoterapi og stamcellebehandling i andrelinje for behandling av Diffust storcellet B-cellelymfom og Høygradig storcellet B-cellelymfom. – Overraskende, sier overlege Harald Holte ved OUS.

 

Publisert: 2021-12-14 — 15.00

NEGATIVT RESULTAT: – Det er kort observasjonstid, så siste ord er ikke sagt. Når oppfølgingsdataene kommer, kan dette endre seg, sier overlege Harald Holte ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Arkiv: Radiumhospitalet

ASH (Dagens Medisin): CAR-T-behandlingen tisagenlecleucel (Kymriah) ble sammenlignet med standard andrelinjebehandling for pasienter med refraktært eller tilbakevendende diffust storcellet eller høygradig non-Hodgkins B-cellelymfom, i en studie som ble presentert under late breaking abstracts på ASH-kongressen i Atlanta. 

Standardbehandling for pasientene som får denne kreftformen er platinumbasert kjemoterapi, og autolog hematopoetisk stamcelletransplantasjon for respondere. 

Studien undersøkte effekten av tisagenlecleucel ved det primære endepunktet event free survival.

Ved 12 ukers evaluering fra randomisering, ble det ikke vist noen forskjell mellom behandlingsarmene.

Norske deltakere i studien
I datagrunnlaget er det blant annet pasienter som har fått utprøvende behandling ved OUS Rikshospitalet. 

Overlege Harald Holte ved Kreftklinikken på Oslo universitetssykehus har hatt pasienter med i studien og forteller at han var overrasket over konklusjonen. 

– Jeg er overrasket over utfallet av studien. Dette er imidlertid en veldig dårlig prognosegruppe, der de aller fleste pasientene som ble inkludert var primær-resistente og mange tidligere studier har gitt skuffende resultater på denne gruppen. Men det er kort observasjonstid, så siste ord er ikke sagt. Når oppfølgingsdataene kommer, kan dette endre seg, sier Holte til Dagens Medisin.

CAR-T

Slik forklarer Holte CAR-T-behandling:

CAR-T-behandling modifiserer pasientens egne T-celler, ved å høste lymfocytter fra blod ved leukaferese, ekspandere T-cellene i kultur, og transdusere inn et gen ved hjelp av en virusvektor. 

 

Genet koder for et protein som så uttrykkes på cellemembranen og som binder seg til et protein på lymfekreftcellene.

 

T-cellene blir aktivert, formerer seg kraftig og dreper lymfekreftcellene.  

 

Proteinet på lymfekreftcellene som T-cellene binder seg til heter CD-19. Dette uttrykkes også på vanlige B-celler, noe som hos enkelte kan føre til økt infeksjonstendens. 

322 pasienter randomisert
I studien ble 322 pasienter randomisert til enten CAR-T-behandling eller høydose kjemoterapi og autolog stamcelletransplantasjon. 

Forskerne trekker frem i konklusjonen at muligheten for å krysse pasienter over fra gruppen med stamcellebehandling til CAR-T, kan være en mulig «confunder». 

– De som ikke fikk god effekt av standardbehandling kunne krysse over til den andre behandlingsarmen. Derfor har man ikke nok observasjonstid til å si noe om alle dataene peker Holte på. 

Holte forklarer at pasienter i studien ble krysset over i den andre behandlingsarmen med CAR-T ved PET – CT detektert sykdom, dersom de ikke hadde effekt av platinabasert cellegift og ikke ble konsolidert med høydosebehandling, eller fikk tilbakefall etter høydose cellegift med autolog stamcelletransplantasjon. 

– Med høydosebehandling dreper man benmargens bloddannende stamceller (man gir mer kjemoterapi enn benmargen tåler) og tilbakefører pasientens egne stamceller i etterkant. Det er høyst usikkert om benmargsfunksjonen kommer tilbake etter slik behandling. Derfor antas at CAR-T er mindre toksisk enn standardbehandling for de fleste pasientene, noe som er en tilleggs-gevinst dersom effekten er bedre enn standardbehandlingen.  

Tre konkurrerende behandlinger?
Holte peker på at saken er spesielt interessant fordi to andre studier på konkurrerende CAR-T-produkter er positive med tilsvarende studieoppsett. Det er ventet at alle tre studiene vil bli publisert i topptidsskrifter under ASH-møtet. 

– Det kan bli en interessant diskusjon under presentasjonen på Late Breaking Abstracts, tirsdag. Det blir nok diskusjon om forskjellene i resultater i disse studiene ettersom de tre legemidlene ellers anses som likeverdige. 

CAR-T-behandlinger er foreløpig godkjent for å behandle høygradig og diffust storcellet b-cellelymfom i tredjelinje i Europa og i USA.

– Foreløpig har ikke behandlingene blitt innført i Norge for pasienter i tredjelinje (med andre residiv B-cellelymfom) på grunn av at den ikke er blitt anbefalt av Beslutningsforum i systemet for Nye metoder, mens vi vet at denne CAR-T-behandlingen refunderes i USA og de aller fleste europeiske land.

Holte forklarer at CAR-T per nå kun er tilgjengelig i Norge for indikasjonen tilbakefall av akutt lymfatisk leukemi. 

Interessekonflikter: Holte har mottatt foredragshonorar fra Novartis, og honorar for advisory board fra Novartis og Gilead som har gått til sykehuset.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!