Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

INVITERT: Johanna Olweus, forsker og professor ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, er invitert foredragsholder til årets ASH-kongress. – Jeg håper det blir en del spørsmål fra interesserte tilhørere, sier hun til Dagens Medisin. Arkivbilde: Vidar Sandnes

Presenterer mulighet for potensiell ny genterapi for AML på ASH

Johanna Olweus, forsker og professor ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, er invitert foredragsholder til årets ASH-kongress.

Publisert: 2021-12-11 — 13.00

ASH (Dagens Medisin): Det muntlige foredraget, samt en spørsmål- og svar sesjon er en del av ASH sitt «scientific program» lørdag kveld norsk tid.

– Det jeg presenterer i mitt foredrag på ASH er upubliserte data om muligheter for potensiell ny genterapi for akutt myelogen leukemi, sier Olweus til Dagens Medisin.

Olweus og hennes forskergruppe har jobbet med å ta frem en ny type immunreseptor.

 

– Ofte dårlig prognose for pasientene
– Det er et stort udekket behov for dem som ikke kureres ved cellegift. Det er ofte ganske dårlig prognose.

– Noen kan bli reddet av benmargstransplantasjon eller det man nå kaller for allogen hematopoietisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT). Men det er en behandling som kan medføre store bivirkninger og der man ikke vet på forhånd om den dominerende effekten er ønsket effekt.

Ønsket effekt av slik behandling er det som kalles transplantat-mot-leukemi effekt.

– Da angriper immuncellene i transplantatet leukemicellene og kan kurere pasienten.

Uønsket effekt er transplantat-mot-vert sykdom.

– Da angriper immuncellene de normale cellene. Det er en potensielt livstruende sykdom og affiserer mange i større eller mindre grad.

Olweus sier det vil være en stor gevinst for disse pasientene hvis man klarer å komme frem til behandlinger som gir mindre bivirkninger og som har større effekt.

 

Immunreseptor som gjenkjenner mål inne i celler
– Det finnes genterapi som brukes i standardbehandling i dag, såkalt CAR-T-behandling. Da høster man immunceller fra pasienten og modifiserer dem genetisk i laboratoriet. Da kan man sette inn kunstige immunreseptorer, såkalte CAR-molekyler. Til nå er CAR-T celleterapi bare godkjent for krefttyper som utgår fra B-celler. Det er vellykket behandling ved akutt lymfatisk leukemi og hos en del pasienter med lymfekreft.

CAR-molekylene gjenkjenner kun angrepspunkter som sitter i kreftcellenes overflate.

– Vi jobber med en annen type immunreseptorer, såkalte T-cellereseptorer. De kan gjenkjenne målmolekyler som også er inne i kreftcellene. Og fordi mer enn 80 prosent av cellens proteiner er inne i cellen så har man mange flere mulige mål å ta av der.

Olweus forteller at når man skal designe genterapi er det om å gjøre å finne mål som er helt- eller nesten helt unike for den kreftcellen man skal angripe.

– Hvis målet finnes i mange av våre normale celler vil man få bivirkninger.

– Og kan man bruke angrepspunkter som er inni cellene, så har man langt flere mulige mål å velge mellom.

 

Tar utgangspunkt i mutasjon
Hun og forskergruppen har funnet en immunreseptor som gjenkjenner et mål som er en mutasjon.

– Mutasjoner er en forutsetning for at man skal få kreft. Det finnes i alle kreftformer.

– Men så er det om å gjøre å finne mutasjoner som ikke er unike for den enkelte pasient og den enkelte kreftsvulst, for det gjelder de aller fleste mutasjoner- dessverre.

Olweus sier det er krevende å utvikle en behandling som målretter seg mot mutasjoner som er unike for den enkelte pasient fordi behandling da må utvikles spesielt for hver pasient.

Det Olweus og forskergruppen har gjort er å ta utgangspunkt i en mutasjon som man screener for diagnostisk hos pasienter som har akutt myelogen leukemi, som finnes i rundt syv til ti prosent av disse pasientene.

– Og vi har funnet en T-cellereseptor som kan gjenkjenne akkurat den mutasjonen. Dermed kan denne T-cellereseptoren brukes til å behandle pasienter som har denne mutasjonen uten at friske celler angripes, fordi det er bare kreftcellene som har mutasjonen.

 

Kan fjerne leukemi-stamceller
I forskningsarbeidet har de implantert leukemi fra pasienter i mus, og behandlet mus med genterapien.

– Vi har nå vist at vi kan eliminere leukemicellene i flere ulike modeller, det vil si fra flere ulike pasienter, og at musene kan kureres ved behandling med immunceller som målretter seg mot denne mutasjonen.

– Vi har også vist at denne behandlingen kan fjerne leukemi-stamcellene som propagerer leukemien. Det ser altså ut til at man her kan ha veldig god behandlingseffekt ved å bare målrette seg mot en enkelt mutasjon.

Det er Olweus’ forskningsgruppe som har utviklet konseptet og immunreseptoren, og prosjektet har vært drevet av doktorgradsstipendiaten Eirini Giannakopoulou.

– Vi har samarbeidet tett med to forskningsgrupper ved Karolinska Instituttet ledet av Sten Eirik Jacobsen og Petter Woll. De har vært sentrale for uttesting i forskjellige musemodeller, og deres kompetanse på dyrestudier og akutt myelogen leukemi har vært helt vesentlig for prosjektet. Det har vært et veldig spennende og givende samarbeid som vi fortsetter på forskjellige plan.

 

Ser frem til sesjonen
Lørdag kveld norsk tid stiller Olweus til en såkalt Q & A- sesjon i forbindelse med sitt foredrag.

– Har du noen spesielle forventninger til sesjonen?

– Jeg håper det blir en del spørsmål fra interesserte tilhørere. I sesjonen der jeg presenterer er det to andre veldig spennende foredragsholdere. Sesjonen starter med at Satu Mustjoki, som er chairperson, gir en innledning med oppsummering av presentasjonene fra de tre foredragsholderne, med spørsmål i etterkant.

– Det blir gøy. ASH er en veldig fin plattform å få vist frem resultatene i. Det er en stor konferanse med lange tradisjoner- den har eksistert siden før jeg tok min doktorgrad.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Brit Haver 13.12.2021 15.19.18

    Lege

    Hei! Det er en uting i dagens medisinske verden at det opereres med acronymer i overskrifter og tekster (AML og ASH) - uten at det forklares hva disse står for. Derved holdes spesialister på andre områder enn "kjernegruppen" utenfor og gidder ikke lese artikler som er fulle av slikt internt "stammespråk". Når jeg av og til er ufin nok til å spørre dem som snakker i setninger fulle av acronymer - "Hva står disse bokstavene for?" er det forbausende ofte at avsenderen ikke kan svare! Jeg mener at i skriftlig tekst bør acronymene defineres første gang de presenteres. Det er vanlig god forfatterskikk som vil bidra til at både innvidde og uinnvidde forstår hva de snakker om.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!