Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Felles nasjonal journal for sykehus og primærhelse – bare en drøm?

Nordisk Ministerråd ønsker at Norden innen 2030 skal være verdens mest integrerte helseregion i verden slik at du og jeg kan reise på kryss og tvers – og ha våre helsedata tilgjengelig for så vel medisinsk behandling som forskning og utvikling.

Publisert: 2021-12-09 — 08.39

Roald Bergstrøm

Kronikk: Roald Bergstrøm, frittstående konsulent og tilknyttet Trøndelag forskning og utvikling i en stilling som seniorrådgiver

DET NASJONALE prosjektet Én innbygger–én journal og Akson feilet da de ville ha et journalsystem fra én leverandør. Konsekvensene av et slik vedtak ville ha vært dårlig for norsk helseteknologinæring.

Vi trenger et økosystem som er satt sammen av komponenter som kan skiftes ut, som slipper til norsk helseteknologi – og som tillater innovasjon og nye løsninger. Det vi alle ønsker, er en felles journalløsning som dekker hele landet og som fungerer slik at både pasient og helsepersonell kan kjenne seg igjen i og bruke systemet uansett hvor vi bor.

Det viktigste er at helsedata og applikasjoner holdes atskilt. Våre helsedata skal vare livet ut, mens applikasjonene inn mot dataene vil endre seg og bli skiftet ut i takt med den teknologiske utviklingen.

KREVENDE PROSESS. Stortingsmeldingen Én innbygger–én journal kom i 2012, men det skulle vise seg at det skulle mer enn én helseminister til for å få realisert planen. Etter nesten ti år har situasjonen blitt slik:

Våre helsedata skal vare livet ut, mens applikasjonene inn mot dataene vil endre seg og skiftes ut i takt med den teknologiske utviklingen
  • «Èn innbygger – èn journal» ble prosjektet som ingen ville ha.
  • Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst var ikke særlig interessert i en ny journalløsning.
  • Helse Midt-Norge var ikke særlig interessert i en ny felles journal for alle landets kommuner.
  • Helseplattformen ville lage en løsning for sykehus og kommuner i Midt-Norge.
  • Akson ble prosjektet som fikk sterk kritikk fra Riksrevisjonen og måtte få en ny start.
  • Oslo valgte å gå ut av samarbeidet og heller utvikle sin egen løsning.

Det har blitt mange utredninger og en ny start på de nasjonale prosjektene. Nå har vi fått Samhandlingsplattformen og Felles kommunal journal (FKJ). Helseplattformen har blitt til en regional utprøving i Midt-Norge, og Oslo fortsetter med sin løsning.

NORDISKE ERFARINGER. Tilsvarende prosesser har skjedd i de andre nordiske land:

  • Danmark har Sundhedsplatformen fra amerikanske Epic i hovedstadsregionen og på Sjælland. Erfaringene er delt, og 50 prosent av legene er fortsatt misfornøyd. Høsten 2021 gikk den tidligere danske sundhedsministeren Bertel Haarder inn for å bytte ut Epic med et felles dansk system. Alle andre regioner har valgt et dansk system fra Systematix.
  • Finland har tre års erfaring med Apotti fra Epic i hovedstadsregionen. Kostnadene har blitt doblet, levetidskostnadene er høye og helsepersonell er ikke fornøyd. Midt-Finland valgte amerikanske Cerner, men høsten 2021 ble kontrakten kansellert.
  • Sverige. Her avbrøt Stockholm-regionen anbudsprosessen og vil nå satse på svensk kompetanse, akademia og leverandører av sitt nye journalsystem. 13 regioner i landet har valgt svenske Cambio for sitt journalsystem. Västra Gôtaland valgte Cerner, men prosjektet er sterkt forsinket på grunn av usikkerhet rundt behandling av personopplysninger.

ET KOSTBART PROSJEKT. I Norge blir Helseplattformen i Helse Midt-Norge den eneste med amerikansk løsning. Prosjektet skal settes i drift våren 2022. Helseplattformen har kjøpt det som er kjent som verdens dyreste og mest kompliserte system for elektronisk pasientjournal (EPJ) – fra et firma som selv sier at de ikke trenger noe budsjett.

Den store omleggingen i Midt-Norge er at nå skal alt registreres, dokumenteres og struktureres slik at alle ansatte må igjennom en omfattende opplæring. Nye beregninger fra Finland viser at kostnadene kan bli høye.

ULIKE LØSNINGER. Helse Nord, Vest og Sør-Øst ville satse på den løsningen da hadde fra det norske firmaet Dips i Bodø. Dips Arena er nettopp satt i drift for samtlige sykehus lengst nord. Innføringen har foreløpig gått over forventninger med et system som de sier er enkelt og intuitivt – og som ble innført med null stress.

Det er for tidlig å si hvordan det vil gå med Helse Midt-Norge i relasjon til de andre helseregionene. Først om noen år kan vi få forskningsresultater fra pasienters og helsepersonells bruk av systemene samt bedre data om utfordringer og kostnader rundt innføring, drift og vedlikehold. Et ankepunkt med to så ulike løsninger er at det vil bli vanskelig for helsepersonell å skifte arbeidssted.

HELSENÆRINGEN. Den nye regjeringen vil skape et hjemmemarked for norske leverandører samt sørge for at helsedata gir verdiskaping i Norge.

Helseteknologi og bruk av helsedata for analyser er den raskest voksende sektoren i verden. Kunnskapen som ligger i våre helsedata, vil frembringe både nye medisiner og nye behandlingsmetoder. Under pandemien har vi sett hvor viktig det er å ha en egen helseteknolognæring.


Oppgitte interessekonflikter
: Artikkelforfatteren har erfaring med e-helse som forsker ved Sintef, han har vært IT-sjef ved sykehus, seniorrådgiver ved Kompetansesentret for IT i helse, leder for nettverk for norsk helseteknologi og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!