Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Automatiserer mer av patologifaget

Ett av Norges største private medisinske laboratorier har tatt i bruk snittrobot og digital patologi. De nye teknikkene ved Fürst Medisinsk Laboratorium kan revolusjonere patologifaget i Norge, mener patolog Ying Chen.

Publisert: 2021-12-07 — 06.00

I første etasje til Fürst Medisinsk Laboratorium på Furuset i Oslo går en haug med blodprøver og annet prøvemateriale på automatiserte bånd videre til ulike biokjemiske analyser, mikrobiologiske analyser, farmalogiske analyser og patologiprøver. Laboratoriet er det største i Norge, med en automatisk baneløsning i over 120 meters lengde.

Her inne føler man seg som Charlie når han for første gang får besøke sjokoladefabrikken, slik vi kjenner historien fra boken til Roald Dahl.

– Hvis en lege sender inn en prøve til oss og ut ifra resultatet ser at han ønsker flere parametere, kan legen i sitt system automatisk etterbestille flere analyser, sier Einar Svartsund, bioingeniør og avdelingsleder for laboratorieavdelingen – med driftsansvar på Fürst.

Man skulle kanskje tro at det krevde mye katalogisering å finne prøver for etter-rekvirering, men dette er løst på automatisk vis.

Tilkoblet automasjonsløsningen er det kjøleskap med automatisk lagring og katalogisering; syv kjøleskap med 15.600 prøver i hvert skap. Slik kan systemet hente ut prøver i syv dager med en kapasitet på drøyt 109.000 blodprøver.

I automasjonsløsningen jobber også fordelingsmaskiner med å fordele prøvene i nye glass.

FLINKE FOLK: – Veldig flinke folk ønsker å drive med forskning, sier administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad ved Fürst Medisinsk Laboratorium.

Foto: Lasse Moe

– Alt er automatisert her, sier Svartsund, som tilføyer at dette er den mest automatiserte laben i Norge.

Innen patologifaget er også automatiseringen i full gang – noe Svartsund har jobbet mye med den siste tiden.


Forskningsoptimistene

17. november ble laboratoriets interne forskningsdag arrangert: Til sangen «Optimist» av Jan Teigen danset forskningsutvalget på Fürst Medisinsk Laboratorium inn i kantinelokalet hos prøvegiganten, som gjennomfører analyser for om lag 30 prosent av analysevolumet i allmennpraksis/spesialister utenfor sykehus. Inne i kantinen var det en mikrokonferanse med posterpresentasjoner, i tillegg til foredrag. Hele tretti prosjekter var hengt opp på veggene.

Tidligere leder Ying Chen i Den norske patologforening er nyutnevnt medisinsk direktør i selskapet. Hun forteller til Dagens Medisin at et av hovedoppdragene hennes i selskapet er å styrke arbeidet med forskning og utvikling.

– Etter at jeg startet her, har jeg blitt imponert over engasjementet – og den forskningen som utføres innen lab-fagområder og IT-utvikling. Blant annet er variantanalyser på covid-19 utviklet her.

Som patolog er hun også entusiastisk med tanke på arbeidet som utføres innenfor digital patologi, og det hittil siste verktøyet som er tatt i bruk på laben; en snittrobot.

REVOLUSJONERENDE: Tidligere leder i Den norske patologforening, Ying Chen, er nyutnevnt medisinsk direktør i Fürst Medisinsk Laboratorium. Hun mener nye teknikker revolusjonerer faget.

Foto: Lasse Moe

– Den nye teknologien er revolusjonerende, sier hun til Dagens Medisin.


Moderne patologi
To av posterne dreier seg nettopp om digital patologi og snittroboten. Fordelene med disse løsningene er mange. Snittroboten kan kjøre fire sekvenser om dagen med 360 snitt i hver omgang. Ifølge forskningsplakaten sparer den så mye som 2.5 årsverk når den er i drift. Og nettopp dette er viktig.

I tillegg sparer maskinen kniver, og laben får færre re-bestillinger på grunn av dårlige snitt enn de får når snittene er gjort manuelt.

Robot-patologen «AS 410»

I tredje etasje ved kantinen går snittroboten AS 410 til verks på et lilla snitt lagt oppå en skjæreblokk. En mikroskopisk liten fargeflekk blir snittet av roboten, før den flytter vevsprøven over på et lite objektglass som skyves ut av maskinen.

Svartsund forklarer at den automatiserte snittroboten er japanskprodusert, og at laben på Furuset er den første som har en slik robot i Norge. Han antar snart at offentlige sykehus vil investere i slikt utstyr – etter at flere nå har besøkt blant annet laben på Furuset.

– Robotpatologi fører til god kvalitet og effektivitet. Dette er en stor investering for oss. Vi har fått et introduksjonstilbud på roboten fra leverandør, og kan derfor ikke opplyse hva den koster.

– Hva er hovedfordelen med en slik robot?

– Hovedfordelen er at den gir kvalitetsmessig bedre preparater til diagnostisk vurdering hos patologer. Slik som den benyttes her, gjør den jobben til to og en halv bioingeniør. Den fører også til bedre flyt i arbeidsprosessen og automatiserer en av de virkelig store arbeidsprosessene vi arbeider med, sier Svartsund.

Han forklarer at de nå har verifisert at roboten kan gjøre snitt i biopsier fra tarm, og at maskinen stort sett tar unna det de får inn på det. Verifisering av andre vevstyper pågår.

– Snittene blir av helt overlegen kvalitet. Vi klarer ikke reprodusere dette manuelt.


Automatisert digitalisering
På laben har de også automatisert digitalisering av vevsprøvene.

En relativt stor skanner med avansert optikk har flere plastmagasiner som minner om gamle lysbildekasetter som innehar flere objektglass.

– Når alle magasinene er satt inn her, kan vi be maskinen prioritere ulike kassetter i rackene om noe haster. Og så henter skanneren ut og digitaliserer, forteller Svartsund.

Arbeidsflyten går så digitalt til lagringsløsningen på laboratoriet.

En annen plakat med forskning fra forskningsdagen handler om nettopp digital patologi. Det private laboratoriet finner at digital patologi fører til bedre ressursbruk, og at det er lettere å konsultere andre patologer om samme bildene. For først og fremst fører digitale bilder til at bildene er tilgjengelig hvor som helst, og når som helst.


Tilbake fra hjemmekontor
I et rom omgitt av flere store skjermer og med et stort mikroskop, sitter Anne Kristin Goplen. Hun jobber som patolog i Fürst.

– Det vi ser på nå, er hud, sier hun og stirrer inn i den store skjermen.

27-tommeren viser et høyoppløselig bilde av en føflekk, som til forveksling kan minne om militære satellittbilder tatt i ørkenen. Goplen peker på noen detaljer på skjermen.

– Jeg ser etter om det er svulster eller betennelsestilstander. Hvis det er snakk om en svulst – jo dette er en tumor. Her ser vi alle de små øynene. Dette er hudkreft. Nå skal jeg vurdere og gradere prøven, konstaterer Goplen.

I vurderingen ligger blant annet at Goplen skal vurdere om svulsten er helt fjernet, eller om det sitter igjen en rest i pasienten som må fjernes.

– Hvis det er frie render, skal jeg måle avstandene for å gi en indikasjon på om pasienten må behandles videre.

– Onkolog og kirurg er helt avhengig av vår diagnose. Avgjørelsen kan føre til helt ulike behandlingsregimer, sier Ying Chen, fra andre siden av rommet.

Under pandemien satt Goplen på kontoret hjemme og satte tilsvarende diagnoser. – Det er veldig greit, sier hun.

Mange har begynt med digital patologi nå, men i Helse Sør-Øst har de ikke fått innført det ferdig ennå, sier Chen.

Goplen viser frem «gamlemåten» og legger et objektglass i mikroskopet.

– Det er faktisk veldig bra det her også. Det er stor forskjell i hvor interessert patologer er i å stille diagnoser på skjerm. Noen er også bekymret for at man kan miste informasjon ved å bruke digitale løsninger, men det er svært sjelden i bruk av nye skannere, sier patologen.

Hun fremholder at det alltid er mulig å hente frem objektglassene fra arkivet, dersom man er usikker på en slide. Digitaliseringen er en forutsetning, blant annet for å kjøre algoritmer for kunstig intelligens (AI) som beslutningsstøtte, eller forske ved hjelp av dyplæring.


– Digital patologi er effektivt
Administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad ved Fürst Medisinsk Laboratorium forteller at de har brukt digital patologi i flere år.

– Dette er en avgjørende måte å jobbe effektivt på, og var viktig under pandemien – da mange av patologene måtte sitte hjemme.

Han forteller at de jobber tydelig med en forskningssatsing på laboratoriet. 

– Dette er det viktig å tydeliggjøre for både de ansatte og omverdenen. For å drive en så stor lab, må man drive med forskning og utvikling. Dette er også avgjørende for kompetansebygging. Veldig flinke folk ønsker å drive med forskning. Jeg tror ingen blir overrasket over at vi driver med mye innen lab-faget. Men vi driver også med mye innen AI. Det vil nok overraske mange.


Hvorfor forskning?
– Hvorfor Fürst skal drive med forskning og utvikling, har jeg fått spørsmål om før. Mange ansatte ved Fürst har forskningskompetanse. Forskning fører til bedre diagnostikk, bedre behandling og bedre rekruttering av fagfolk. I tillegg er dette veien til godt samarbeid med helseinstitusjoner og universitetssykehus, sier Chen.

– Det er også viktig å være med på utdanning og veiledning. Derfor jobber vi for å fremme forskning og utvikling her.

– Hvordan kan dere forske på digitalpatologi og snitt-roboter fremover?

–  Vi har tenkt å gjennomføre noen prosjekter, og se på hvilke konsekvenser det fører til på svartid og kvalitet. Foreløpig har vi kun prosjekter som er initiale, sier Chen.

Hun peker på at laboratoriet gjerne skulle ha hatt flere samarbeid med andre forskere.

– Hvor aktuelt blir det å kjøpe snittmaskiner på offentlige sykehus?

– Jeg har sagt til ledere ved mange sykehus at de må komme hit og se på dette. Kolleger fra Sykehuset i Vestfold har allerede besøkt oss samt noen fra Oslo universitetssykehus. I tillegg skal Haukeland, Ahus og Sykehuset i Østfold komme på besøk, sier Chen.

Bodil Bjerkehagen, leder for Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus, bekrefter at de skal på besøk for å undersøke snitteroboten. 

– Dette er et interessant instrument for patologi, og noe vi vil vurdere å kjøpe inn når vi har bedømt hva det kan bidra til for kvalitet og kvantitet på prøvene vi skal besvare.


«En mer forutsigbar prosess»
Avdelingsleder Pål Suhrke ved Sykehuset i Vestfold er en av patologene som har vært på besøk på Fürst og sett på roboten.

– Dette kan gi en mer forutsigbar arbeidsprosess. I Danmark er mange av disse i drift. Der fungerer det, så det er ingen grunn til at det ikke skal fungere i Norge. Jeg tror denne teknologien vil bli tatt inn, og at den vil føre til bedre flyt ved offentlige laboratorier.

Avdelingslederen peker på at det er noen utfordringer med hvordan roboten kan jobbe, blant annet at den bruker lengre tid på å legge flere prøver på et glass.

– Dette er på en måte et ganske stort minus med roboten, kontra manuell skjæring gjort av bioingeniør, bemerker Suhrke.

 

Interessekonflikt: Fürst Medisinske Laboratorium har fått et introduksjonstilbud på snittroboten som omtales i reportasjen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!