Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Den nye reformen må være mer enn billige tannhelsetjenester

Det vil være naivt å tro at sosiale forskjeller i tannhelsetilstand kan utlignes – bare det blir billig. Selv om man kan betale for behandling, har man ikke god tannhelse så lenge det ikke gjøres noe med årsakene til sykdommen.

Publisert: 2021-12-03 — 18.04

Linda Stein

Kronikk: Linda Stein, Ph.D., førsteamanuensis i samfunnsodontologi ved Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet

DET ER GODE nyheter at Stortinget nå ber regjeringen om å starte en stor utredning om status for tannhelsetjenestene – fordi dagens ordning ikke har tålt tidens tann. Samtidig må en slik reform som det legges opp til, blir mer enn billige tannhelsetjenester.

Budsjettforliket i Stortinget mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti inneholder mye nytt på tannhelsefeltet. Inn på budsjettet kommer friske penger som blant annet skal brukes til å gi halv pris for 21- og 22-åringer, og økt støtte til barn og unge som trenger tannregulering. Det settes av mer penger til ordningen med tilrettelagte tannhelsetilbud for tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling.

I tillegg er utredningen, og utvalget som skal stå for den, kanskje det viktigste vedtakspunktet

UTDATERT. I dag er det Lov om tannhelsetjenester som styrer rettighetene, og fylkeskommunene skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til prioriterte grupper. De øvrige må selv finne en tannklinikk, bestille time, og betale fra egen lomme.

Den snart 40 år gamle Tannhelsetjenesteloven kan med fordel revideres ettersom både tannhelsetilstanden og befolkningssammensetningen har endret seg betraktelig i løpet av de fire tiårene. Norge har blitt et mer multikulturelt land, vi har fått flere eldre, og de eldre har i dag egne tenner i motsetning til gebiss som var vanlig før.

Det er avgjørende at utvalget får et bredere mandat enn kun å fokusere på kostnader. Folk fortjener å ha en frisk munn – ikke bare få betalt for å behandle sykdom

Barn og ungdom har mindre hull og færre fyllinger, men ikke alle har nytt godt av denne forbedringen. Nye utfordringer har kommet; som økt snusbruk og syreskader på tennene - hovedsakelig forårsaket av sure drikkevarer. I tillegg vet vi nå, takket være forskning, mer om hvordan en munn med infeksjoner har negative konsekvenser for den generelle helsen.

FOREBYGGING. De fleste sykdommer i munnhulen kan faktisk forebygges. Et sterkere søkelys på forebyggende strategier overfor utsatte grupper i befolkningen må styrkes, og tannhelse bør bli en naturlig del av folkehelsearbeidet i kommunene. Å ansette tannpleiere i kommunal helse- og omsorgstjeneste kan kanskje være et viktig tiltak for få til slik integrering.

En annen utfordring er at én av tre voksne har problemer med å få tak i, forstå, tolke og bruke helseinformasjon. Dette er ny kunnskap som vil påvirke hvordan man kommuniserer med pasienter og pårørende, og bør også tas hensyn til i det forebyggende arbeidet. Det er ikke lett å endre atferd hvis man ikke forstår hvorfor eller hva man bør gjøre. Forskning viser at personer med lav helsekompetanse ofte har dårligere tannhelse: De går sjeldnere og mer uregelmessig til tannhelsesjekk, og de har – ikke overraskende – et økt behov for akuttbehandling.

ØKONOMI – OG ÅRSAKER. Det er sosial ulikhet i nesten alle sykdommer, skader og plager til tross for at de fleste øvrige helsetjenester finansieres av det offentlige, i kombinasjon med svært lave egenandeler. Det vil være naivt å tro at sosiale forskjeller i tannhelsetilstand kan utlignes – bare det blir billig. Selv om man kan betale for behandling, har man ikke god tannhelse så lenge det ikke gjøres noe med årsakene til sykdommen.

Å fylle et hull gir ikke automatisk god tannhelse i tiden etter.

Det er også viktig å huske på at enkelte ikke vil benytte tannhelsetjenester om de så får betalt for å gå til tannklinikken. Eldre, bevegelseshemmede, personer med psykisk sykdom og rusmiddelavhengige, er eksempler på grupper som kan ha store behov, men som tannhelsetjenester ikke er tilgjengelig nok for, også av andre årsaker enn økonomi.

ET VIKTIG ARBEID. Den forrige regjeringen var enig i at det er behov for en samlet gjennomgang av rettighetene på tannhelsefeltet, som ble varslet i stortingsmeldingen «Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten» i juni i år.

At Stortinget nå ber regjeringen sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, er viktig. En god utredning forutsetter imidlertid involvering fra vitenskapelige ansatte ved de odontologiske lærestedene, det kliniske fagfeltet, brukere, og organisasjoner som Tannpleierforeningen og Tannlegeforeningen. En slik utredning forutsetter også at det settes av tilstrekkelig tid til kunnskapsinnhenting, prosesser med aktørene – og faglige drøftinger.

Det er avgjørende at et utvalg får et bredere mandat enn kun å fokusere på kostnader. Folk fortjener å ha en frisk munn – ikke bare få betalt for å behandle sykdom.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!