Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ny handlingsplan for prostatakreft: – Alle skal kunne lese anbefalingene

To medikamenter ble godkjent av Beslutningsforum i høst og er nå inkludert i Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft.

Publisert: 2021-12-02 — 14.00

Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft ble første gang publisert som nasjonal faglig retningslinje av Helsedirektoratet i 2009. Siden har det kommet ut ti oppdaterte utgaver, den siste våren 2021.

Den har to oppdateringer i høst som inneholdt innskrivinger av medikamenter som har blitt godkjent i Beslutningsforum.

Nytt i år er innføring av darolutamid (Nubeqa) for behandling av voksne menn med ikke-metastatisk, kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC), som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom.

I høst ble apalutamid (Erleada), i kombinasjon med androgensuppressiv terapi for behandling av metastatisk hormonfølsom prostatskreft som ikke er aktuell for kjemoterapi, innført. Også enzalutamid (Xtandi) for behandling av høyrisiko kastrasjonsresistent ikke-metastatisk prostatakreft ble innført.

 

– Metodikken er endret

Andreas Stensvold, avdelingssjef for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold og leder av oppdateringsgruppen for Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft, sier den opprinnelige handlingsplanen for prostatakreft nå er skrevet helt om.

– På en måte har vi skrevet en helt ny handlingsplan. I arbeidet med strategisk retning har vi valgt å legge oss tett opptil de europeiske retningslinjene.

– Vi har fått til et godt system. Siden 2012 er hele metodikken endret.

– En måned etter at de europeiske retningslinjene er oppdatert, holder oppdateringsgruppen et møte. Da har gruppen hatt tid og anledning til å gå gjennom de europeiske og sett på hva vi skal inkludere i de norske retningslinjene.

Der det er hensiktsmessig, er handlingsprogrammet direkte koblet til relevante kapitler i europeisk retningslinje, forteller Stensvold.

– Vi har en litt særnorsk variant blant annet fordi vi har Beslutningsforum, og vi har også utredninger som ligger foran de europeiske. Vi kan ikke kopiere de europeiske, men vi kan bruke veldig mye av dem.

Øverst i saken kan man se Andreas Stensvolds innlegg om retningslinjer for prostatakreft fra DM Arena møtet om urologi og gynkreft.

 

– Kan ikke være lærebok

– For meg har det vært viktig at vi legger oss tett opptil de europeiske retningslinjene. Vi har ikke ressursene som kreves for å holde oss oppdatert til enhver tid. Ved å lene oss til de europeiske, lener vi oss på en kultur som er relativt lik vår egen, og vi får inkludert de nyeste studiene og tankesettene.

Stensvold forteller at dette er en metodikk som danskene også bruker med sine retningslinjer, eller «guidelines» som de kaller det.

– Det er en kjempestor jobb å bli enige og skrive retningslinjene.

Han mener det er viktig at retningslinjene ikke er for lange, og at de er enkelt skrevet.

– Retningslinjene skal være et arbeidsverktøy, for klinikere og pasienter. Da kan det ikke være en lærebok. Det har vi fått gode tilbakemeldinger på.

– Det skal være så enkelt at en lekmann kan lese dem og se hva som er anbefalingene. Noen fagspesifikke begreper har vi, og dette er det viktig at vi opprettholder. Men alle skal kunne lese dem.

Sekretariatsleder Andreas Hole i Prostatakreftforeningen skryter av retningslinjene. Han mener at samarbeidet mellom fagmiljø og pasientorganisasjoner er godt.

– Jeg har vært sekretariatsleder siden 2003, og må si at det er et veldig godt forhold mellom pasientorganisasjoner, helsevesen og spesialister. Det er veldig bra.

 

– Brorparten av pasientene forstår dem

– Man skal ikke langt ned på kontinentet før man ser at det er en veldig avstand på feltet.

– Opplever dere at retningslinjene er formulert på en tilgjengelig måte?

– Norge er et lite land, det er et lite miljø og ekspertene er veldig tilgjengelige. Når det kommer til retningslinjene, opplever vi et godt samarbeid. Det er bra. De må være tilgjengelige, og vi opplever at det er stor interesse for dem blant pasientene. Nivået man har lagt seg på, gjør at brorparten av pasienter forstår dem.

– Det har stor betydning når det er såpass mange som får prostatakreft. Og det er viktig at det løftes opp og ut slik at man får stilt de riktige spørsmålene om, og til, behandling. Da må det formidles i en populærvitenskapelig kontekst, og på et språk det er mulig å forstå.

– Hva vil du si om utviklingen på retningslinjene, har de blitt mer tilgjengelige?

– Det er ikke lett å ha oppdaterte retningslinjer på alle områder og diagnoser. Men på prostata-feltet er vi i riktig spor med dedikerte fagfolk som, i samarbeid med Helsedirektoratet, er i par med europeiske retningslinjer.

 

Eget fastlege-kapittel

Hole mener at fastlegene har en spesielt viktig rolle i arbeidet på prostata-feltet.

– Dette er en kreftsykdom som ikke nødvendigvis gir så mange symptomer før det er spredning. Fastlegene har en veldig viktig rolle i dette arbeidet. Det er av stor viktighet og betydning at retningslinjene kommuniserer godt ut til fastlegene, som er i førstelinjen.

Også Stensvold poengterer viktigheten av å gjøre retningslinjene mest og best mulig tilgjengelig for fastlegene.

– Det er viktig at de enkelt kan få en oversikt over hva det er som er viktig for dem. Derfor er det laget et eget fastlegekapitel.

 

Bruker annet verktøy

I ordinær arbeidshverdag er det ikke Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft som brukes av fastlegene.

– I det daglige er det Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som brukes. Der finnes det lenker til Helsedirektoratet, sier leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).

– Tidligere var den gratis. Det er den ikke lenger, men fremdeles abonnerer og bruker de fleste den.

– Vi har over 200 retningslinjer å forholde oss til. Å holde oversikt er derfor krevende, og vi har lenge etterlyst en egen oppdatering for oss i allmennmedisin på det som er relevant for oss, på flere områder. Helsedirektoratet har blitt flinkere til å inkludere allmennleger i utarbeiding av retningslinjer, og det er bra.

Kvittum Tangen sier at dersom de ser at det ikke er inkludert egne kapitler for allmennleger i retningslinjer på forskjellige områder som blir sendt på høring, kommenterer foreningen dem. Hun sier også at det blir svært tidkrevende hvis fastlegene skal lete frem retningslinjer for forskjellige diagnoser og symptomer.

 

Vil ikke ha prostata-app

Stensvold ønsker også å ta andre grep for å gjøre retningslinjene for prostatakreft mer tilgjengelig og brukervennlig.

– På sikt ønsker jeg å få på plass en bedre digital løsning med app hvor det er enklere å slå opp.

Kvittum Tangen er ikke positiv til en slik løsning.

– Vi trenger ikke en egen app for prostatadiagnostikk. Hvis man skal utarbeide bedre digitale oppslagsverk, mener jeg man må diskutere hvor hensiktsmessig det er.

– Det vi ønsker oss, er beslutningsverktøy som er integrert i journalsystemet, som gjør det enklere å slå opp. Må vi bruke to minutter på åpne et verktøy hver gang vi skal bruke det, er det to minutter vi helst skulle brukt på noe annet. Det er tapt tid.

 

Fremtidig persontilpasset behandling

I en fremtid med mer persontilpasset medisin mener Stensvold at en løsning for retningslinjer kan være at man kun inkluderer hva som er annerledes for Norge – sammenlignet med de europeiske retningslinjene.

– På lang sikt tror jeg det kan bli slik. Det blir et spørsmål om hvordan man kan fange opp alt i retningslinjer når behandlingen blir så individuell.

 

Norsk Helseinformatikk (NHI) er utgiver av NEL – Norsk Elektronisk Legehåndbok, som omtales i denne artikkelen. NHI og Dagens Medisin har felles eierskap gjennom medieselskapet Bonnier. 1. februar ble NHI og Dagens Medisin organisert sammen i Bonnier Healthcare Norway.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!