Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«UNGT» SYSTEM: Systemet for nye metoder er et forholdsvis «ungt» system, som kan se ut til å ha en del voksesmerter.

Foto: Vidar Sandnes

Voksesmerter

De som hadde ventet at evalueringen av Nye metoder skulle bli en revolusjon for den
norske befolkningens tilgang til nye medisinske metoder, ble nok skuffet.

Publisert: 2021-12-01 — 21.30
LES OGSÅ
Gjenåpner sak om hjertesyk pasient

VI BØR prise oss lykkelige over at vi har et lovfestet system som skal sikre at norske pasienter får lik tilgang til nye medisinske metodene:

  • Et system som objektivt vurderer disse opp mot tre helt klokkeklare prioriteringskriterier: nytte, ressursbruk og alvorlighet.
  • Et system som ikke lar seg påvirke av sterke pasientorganisasjoner, medietrykk eller markedskrefter.
  • Et system med et beslutningsorgan som består av fire direktører som til sammen representerer hele Norge og har et sørge for-ansvar for oss alle.
    Som derfor må veie nye, dyre medisiner og metoder opp mot budsjetter som også skal være rustet til å ivareta pasientgrupper hvis behandlingsmetoder er vanskeligere å måle i kroner og øre, for eksempel dem som sliter med rusproblemer eller psykiske lidelser.

SYSTEMET for nye metoder er likevel et forholdsvis «ungt» system, som kan se ut til å ha en del voksesmerter. Derfor er det bra at Stortinget i 2019 bestemte at systemet skulle evalueres. 

Men de som hadde ventet at evalueringen av Nye metoder skulle bli en revolusjon for den norske befolkningens tilgang til nye medisinske metoder, ble nok skuffet. En tydelig oppskrift på hvordan systemet bør friskmeldes, var heller ikke en del av mandatet til Proba samfunnsanalyse.

DET ER likevel lett å finne spor av en prosjektgruppe som peker på store utfordringer med dagens system:

  • Det er et misforhold mellom de legemiddelbaserte metodenes andel av kostnadene og fordelingen av metodevurderingskapasiteten på ulike metodetyper.
  • Norge innfører nye legemiddelbaserte metoder tregere enn sammenlignbare land.
  • Systemet er ikke godt nok rustet for å møte fremtiden – som allerede er her.
  • Svært få utstyrsbaserte metoder har blitt vurdert i Nye metoder.
  • Og sist, men ikke minst, Proba-rapporten fastslår at det er lav tillit mellom systemaktørene på den ene siden og eksterne interessenter på den andre.
Dette blir nok mye mer enn en liten hodepine for Helsetilsynet

Paradoksalt nok kan medisinen mot denne manglende tilliten være en høringsrunde, som i seg selv kan føre til lengre saksbehandlingstid, ikke kortere. Dette blir ei nøtt å knekke for de kloke hodene i departementet.

MANDATET til Proba hadde tre oppdrag, men etter den siste tidens medieoppslag er det åpenbart at et fjerde burde ha vært inkludert:

Konflikten mellom pasienters lovmessige rett til en individuell vurdering – og Beslutningsforums nei.

Når helseforetakene eller statsforvalterne på individnivå mener at pasienter har rett til behandling som Beslutningsforum har satt nei til, har vi et problem.
Det får ikke bare konsekvenser for pasientene som lider av samme sykdom. Det kan også få enorme økonomiske konsekvenser for helseforetakene:

Ett statsforvalter-ja til én medisin til én hjertepasient, kan åpne døren for 400 andre pasienter med samme sykdom – til en prislapp over en halv milliard norske kroner – per år. Dette blir nok mye mer enn en liten hodepine for Helsetilsynet, som nå gjennomgår vedtaket fra Statsforvalteren i Agder. Vedtaket de etter hvert fatter, bør vært meget godt begrunnet, uansett hva de lander på. 


LOVEN skal være lik for alle, men dessverre ser det ut som om du trenger å være både ressurssterk og bemidlet for å klare å finne – og benytte deg av – de smutthullene som åpenbart ligger der. Dette kan verken partier for «vanlige folk» eller «folk flest» være bekjent av. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Thomas Axelsen 02.12.2021 09.57.21

    Seksjonsleder, samfunnspolitisk seksjon, Kreftforeningen

    Jeg er veldig enig i følgende: Konflikten mellom pasienters lovmessige rett til en individuell vurdering og vurderinger som gjøres på gruppenivå burde vært en del av evalueringen. Det tror jeg også de aller fleste forventet at det skulle være. Men jeg synes det er drøyt å påstå at dødssyke mennesker som klarer å kjempe seg til å få oppfylt rettighetene sine benytter seg av "smutthull" i systemet. Pasientens rett til forsvarlig helsehjelp etter en individuell vurdering er ikke et smutthull i systemet for Nye metoder, det er en rettighet som bl.a. bygger på internasjonale forpliktelser og retten til liv, som er en del av menneskerettighetene. Helsetjenesten må gjøre riktig vedtak til riktig tid for pasientene, og den ulikheten som oppstår når systemet opptrer i strid med loven kan vi ikke leve med. Rettighetene er ikke smutthull, de er enkeltpasientens viktigste sikkerhetsnett i møte med et system hvor hovedfokuset er økonomi.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!