Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvilken verdi har helsen?

Pandemien har vist at vi gjerne investerer mye for å bevare helsetilstanden for enkeltpersoner og samfunn. Men har vi gode begreper og indikatorer for verdien av helse i relasjon til andre velferdsgoder?

Publisert: 2021-11-24 — 13.55

Werner Christie

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Werner Christie, lege og frittstående konsulent i selskapet World Health Connections

HVA ER GODE resultatmål for helsetjenester? Michael E. Porter og Thomas H. Lee har lansert konseptet Verdibasert helsetjeneste. Deres poeng er at visjon og målbilde må endres fra fokus på kostnader og organisasjonsinterne mål til verdi for pasienten i relasjon til de ressursene som er investert. Tankegangen preges av USA, der helsetjenester oftest er kommersielle med fokus på inntjening og avkasting.

I Europa arbeider «The International Consortium for Health Outcome Measurement» (ICHOM) med å definere pasientrelaterte resultatmål for behandling av ulike tilstander. Det norsk-initierte «MAGIC Evidence Ecosystem Foundation» utvikler også bedre operasjonelle mål for behandlingsresultater.

OPTIMAL VERDI. En verdibasert helsetjeneste har fokus på de objektive og opplevde verdier den bidrar med for pasienter og samfunn? Hvor langt har Norge kommet i dette arbeidet?

Helse- og velferdssektoren vil få stadig større rolle som leverandør av reelle verdier som gjør at vi kan leve hele livet på en måte som passer hver enkelt av oss

Norge har siden slutten av 1980-tallet fokusert på prioritering for å sikre størst mulig verdi for pasientene av det vi investerer i helsetjenesten. Våre seks offentlige utredninger om temaet har alle kriteriene alvorlighet, nytte – særlig i form av flere gode leveår – og effekt i forhold til kostnad – ressurskriteriet – som sentrale mål for behandling. Slik har vi i alle fall på samfunnsnivå vært opptatt av optimal verdi for pasientene.

PROSEDYRER FOR EFFEKT. Vi har også andre systemer for at helsetiltak og prosedyrer skal ha best mulig effekt for pasientene. Kunnskapssenteret for helsetjenesten – nå integrert i Folkehelseinstituttet (FHI) – forvalter og formidler oppdatert forskningsbasert kunnskap, veiledninger og prosedyrer om beste praksis i ulike behandlingsformer.

Arbeidet inkluderer også retrospektive og prospektive helseregistre for vurdering av forekomst, trender kvalitetskontroll av resultater på en rekke områder. Likeledes foretas grundige teknologivurderinger – «Health Technology Assessment» – før nye og kostbare metoder og medikamenter tas i bruk, og beslutningsforum avgjør bruk av dyre nye legemidler etter grundig vurdering av deres verdi ut fra prioriteringskriteriene vi har enighet om.

Slik sett har vi kommet langt med tiltak for å sikre best mulige resultater i helsetjenesten – både i relasjon til Porters verdimål og våre nasjonale prioriteringskriterier.

IKKE I MÅL. På den annen side er vi ikke i mål med brukermedvirkning og samskapte pasientforløp mellom foretak og kommuner, og horisontalt mellom av-delinger i velferdstjenestene – særlig for kroniske pasienter. Helsefelleskapene og primærhelseteam kan gi muligheter til å komme nærmere denne visjonen, men har foreløpig ikke fått stor påvirkning på den reelle faglige samhandlingen i praksisfeltet. Her er det nødvendig med krafttak for å bygge bedre bro mellom av-delingene og nivåene.

Verktøy som Individuell plan, beskrevet i Dagens Medisin nylig, kan være en viktig del av svaret.

Endelig skal påvirkningen av folkehelse og helserisiko være et viktig element i samfunnsplanlegging i Norge. Dette perspektivet forsterkes når bærekraftmålene – og «wellbeing» eller livskvalitet – blir stadig viktigere styringsmål for den kommunale og regionale samfunnsutviklingen.

NYE VISJONER – OG MÅL. Livskvalitetsmålinger skal nå følge Finansdepartementets langtidsprogrammer. Vekst i livskvalitet blir dermed et sentralt utviklingsmål i politikken, i tillegg til – eller til erstatning for - økonomiske mål. Økonomisk vekst er ikke lenger et mål i seg selv, men et virkemiddel for langsiktig bærekraftig livskvalitet.

Vi ser dermed en forskyving også av visjonene for et godt samfunn og målene for samfunnsutviklingen – i retning av hva den faktisk betyr for folk flest i form av livskvalitet. Helse- og velferdssektoren vil få stadig større rolle som leverandør av reelle verdier som gjør at vi kan «Leve hele livet» på en måte som passer for hver enkelt av oss. Det tilsier at helsetjenesten og alle andre sektorer – i samspill – bør bli enda bedre på å forstå, kartlegge og realisere våre pasienters, brukeres og borgeres egne livsmål og ønsker, og innrette våre virksomheter mot dette som den overordnete visjonen.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er tidligere helseminister for Ap. Han driver konsulentselskapet World Health Connections og er gjesteforeleser ved BI, NTNU og INN om helseledelse og helsereformer. Han er også styremedlem i Selvhjelp Norge, Folkehelseforeningen og CRUX-tiltakene på Hamar.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 19-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!