Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VIKTIG: Kirsten Brubakk, sykepleier, konserntillitsvalgt i NSH og styremedlem i Helse Sør-Øst, mener diskusjonen om arbeidsmiljøet er viktig – spesielt i en allerede krevende tid for helsepersonell.

Foto: Arkivfoto: NSF

– Motivasjon og engasjement styrker pasientsikkerheten

– Pasientsikkerhet er avhengig av motiverte ansatte og engasjerte ledere. Vår studie viser at motivasjon og engasjement er til stede i arbeidsmiljø som har utviklet en god pasientsikkerhetskultur.

Publisert: 2021-11-19 — 09.00

Dette fastslår sykepleier Kirsten Brubakk, som er konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst (HSØ RHF). Hun er førsteforfatter av en nylig publisert artikkel som studerer sammenhengen mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhetsklima.

Hennes forskningsgruppe analyserte svarene fra mer enn 25.000 ansatte i 970 sengeposter ved sykehus i Helse Sør-Øst som hadde deltatt i medarbeider- og pasientsikkerhetskulturundersøkelsen.

– Vi fant at enheter som er opptatt av forbedring – og der de ansatte føler at det er trygt å si ifra eller komme med forslag til endringer – har bedre forutsetning for å forbedre pasientsikkerhetskulturen.

«Sånn gjør vi det her»
Pasientsikkerhet er et sentralt tema i en tid hvor flere har opplevd, og opplever, en krevende periode og økt arbeidsbelastning i forbindelse med covid-19-pandemien. Det er heller ingenting som tyder på at arbeidsbelastningen i helsesektoren blir noe mindre de kommende månedene, med fremmarsjen av RS-viruset, så vel som forkjølelse og influensa.

Brubakk har tidligere, sammen med sin forskningsgruppe, vist at dødelighet i sykehus er assosiert med selvrapportert arbeidsmiljø. Pasientsikkerhetskultur handler om de ansattes holdninger, verdier og handlinger knyttet til sikkerhet og risiko i helsetjenesten.

Tall viser at én av ti pasienter opplever uheldige hendelser i Norge
Kirsten Brubakk

– Enkelt sagt handler kultur om «sånn gjør vi det her», og er den hverdags-selvfølgeligheten som nye ansatte sosialiseres inn i, forklarer Brubakk til Dagens Medisin, og tilføyer: – Internasjonal forskning viser at kultur påvirker pasientsikkerhet og bidrar til tryggere og bedre behandling. Vi ønsket derfor å studere om det er elementer ved arbeidsmiljøet på sykehus som er spesielt viktig å utvikle for å beholde en god pasientsikkerhetskultur.

Opplever uheldige hendelser
I sengeposter der pasientmedvirkning er prioritert og medarbeidere er motivert og opplever arbeidsglede og tilhørighet til arbeidsplassen, svarer over 60 prosent positivt på spørsmålene om pasientsikkerhetskultur.

– Vår konklusjon er at evne og vilje til forbedring er viktig for å utvikle pasientsikkerhetskulturen, mens involvering av pasienter og ansatte i utvikling av tjenestene er viktig for å opprettholde en positiv sikkerhetskultur.

Tall viser at én av ti pasienter opplever uheldige hendelser i Norge, noe som samsvarer med internasjonale data. Brubakk mener at det er mulig å forebygge mange av disse hendelsene, og at de hendelsene som vanskelig kan unngås, kan håndteres bedre.

– Derfor er det viktig å ha vedvarende høyt fokus på pasientsikkerhet. Mye er gjort ved å standardisere behandlingsforløp, investere i IKT og regulere helsetjenesten med lover og forskrifter, men erfaringene viser at tiltakene som bestemmes ovenfra og ikke er tilstrekkelig forankret hos de ansatte, ikke er nok. Kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas i møtet med den enkelte pasient.

«Flere tidstyver og frustrasjon»
– Derimot kan pasientmøtene, hvis de finner sted i travle, trange og komplekse arbeidsmiljø med mangel på ressurser og for stor arbeidsbelastning, gå ut over pasientsikkerheten, sier Brubakk.

Det er derfor sykepleieren og førsteforfatteren av artikkelen mener at samtalen om arbeidsmiljø er så viktig. Til tross for de beste meninger kan nemlig føringer fra ledelsen by på ytterligere utfordringer for mannskapet «på gulvet».

– Hvis de gode intensjonene fra eier og ledelse ikke understøtter de faktiske arbeidsprosessene, blir det bare enda flere tidstyver og frustrasjon.

Tanken bak medarbeiderundersøkelsen er nettopp oppfølging og forbedring av arbeidsmiljøet. Brubakk mener det pågår mye bra forbedringsarbeid ved den enkelte enhet, men forskningsgruppens data viser stor variasjon mellom arbeidsmiljøer – og at arbeidsmiljøet er svært krevende mange steder.

– Det pågår et paradigmeskifte innen pasientsikkerhet, der fokus flyttes fra det som går galt til å undersøke hvorfor så mye går bra. Erfaringen tilsier at de ansatte er meget fleksible og strekker seg langt for å finne løsninger. Og om det trengs for å sikre god pasientbehandling, kan de omgå unødig firkantete systemer. Dette ble særlig synlig under pandemien da ledere og ansatte sammen fant måter å håndtere det ukjente og uforutsigbare på.

Studien er «et sted å starte»
Brubakk understreker at helsetjenesten ikke utelukkende kan basere seg på ansattes fleksibilitet og streben for å sikre gode tjenester. Det understrekes at systemet også må utvikle en fleksibilitet som tilpasser og legge til rette for at ansatte har kompetanse og ressurser til å gjøre de riktige tingene til rett tid hver gang, også i perioder med økt behov.

Brubakk er tydelig på at det ikke finnes en løsning for pasientsikkerhet, men at studien tilbyr et sted å starte for eiere og ledere som vil gi befolkningen trygge helsetjenester av høy kvalitet.

– Ved å få til samtalen med ansatte og pasienter om hva som er viktig, hva som er vanskelig og hva som er løsningen, kan ledere understøtte de ansatte til å utføre sine arbeidsoppgaver sikkert og effektivt.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!