Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VIL ÅPNE BOKSEN: – Trinnet fra det foreligger en metoderapport og frem til beslutningen foreligger, er i litt for stor grad en «svart boks», sier Proba-forsker Jens Plahte.

Nye metoder: Foreslår innføring av høringer

For å øke tilliten foreslås det i den ferske evalueringen av Systemet for nye metoder blant annet å legge til rette for at nye behandlinger sendes ut på høring før endelig vedtak fattes.

Publisert: 2021-11-18 — 08.00

Systemet for Nye metoder er et nasjonalt system for vurdering av hvilke behandlinger som skal tilbys i den offentlige helsetjenesten. Systemet har gjentatte ganger vært utsatt for ramsalt kritikk og i 2019 ble det bestemt at systemet skulle evalueres.

Torsdag morgen overleveres den ferdige rapporten til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Arrangementet vil bli strømmet på Dagens Medisins nettsider.

– Tillit og om systemet er rustet for fremtiden er blant de sentrale temaene i evalueringen, sier prosjektleder Jens Plahte til Dagens Medisin.

– For å styrke tilliten til systemet bør man øke medvirkning, etterprøvbarhet og transparens.

 

LES OGSÅ
Evalueringsgruppen foreslår å evaluere unntaksordningen

I rapporten foreslås det blant annet:

  • Å innføre høringsrunder før beslutninger fattes
  • At beslutningstekstene til Beslutningsforum blir fyldigere og i større grad redegjør for avveininger som er foretatt
  • Å gi en dagens referansegruppe for Nye metoder en rolle som pådriver for videreutvikling av systemet

 

«Svart boks»

Over tid har systemet blitt kritisert for manglende åpenhet.

– Vi ser for oss en form for høring før sakene kommer til Beslutningsforum. Gjerne en form for høring på en digital plattform med korte frister, sier Plahte.

– Vi har ikke landet på om dette skal skje før eller etter at fagdirektørene utarbeidet sine innstillinger. Det skyldes at vi rett og slett er usikre.

– Hvorfor bør det sendes ut på høring?

– Trinnet fra det foreligger en metoderapport og frem til beslutningen foreligger, er i litt for stor grad en «svart boks». I og med at det ikke er noen ankemekanisme i dette, så er det sånn at det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling egentlig tilsier at det skal være noe medvirkning i forbindelse med beslutningsfatning.

Å innføre en ankeinstans har ikke blitt vurdert.

– Oppdraget vårt var å holde oss innenfor det som allerede er fastlagt av Stortinget, så det er en av flere ting verken har undersøkt eller tatt stilling til.

LES OGSÅ
La frem dommen over Systemet for nye metoder

 

Norge i bakevja

Da det ble åpnet for å gi innspill om evalueringen våren 2020, sto kritikk av manglende åpenhet, inkludering av medisinske eksperter og brukermedvirkning sentralt i mange av innvendingene. Men på toppen tronet et annet problem: Kritikk mot at Beslutningsforum bruker for lang tid på å behandle saker.

En av oppgavene i evalueringen har vært å sammenligne det norske systemet med systemene i Danmark, Sverige, England og Skottland.

– Det er mange måter å måle på, men det generelle bildet – fra de kildene vi har basert oss på – viser at Norge er senere ute med å innføre nye behandlinger enn England, Danmark og Sverige, sier Plahte.

Når det gjelder sammenligningen med Skottland, så er Norge nederst i noen undersøkelser og Skottland i andre.

KLØR SEG I HODET: Prosjektleder for evalueringen, Jens Plahte, og kollegene har ikke kommet frem til et entydig svar på hvorfor Norge ligger bak sammenlignbare land når det gjelder innføring av nye behandinger. 

 

Evalueringen gir ikke funnet en hovedforklaring på hva det skyldes at det tar lengre tid å innføre nye behandlinger i Norge.

– Vi har ikke kunnet lande på ett definitivt svar, sier Plahte.

Han peker på at det kan ta lang tid å utarbeide metoderapporten og å innhente informasjon fra leverandøren.

– Vi tror også at leverandørene plasserer Norge på ulike steder i sine lanseringsplaner for nye behandlinger. I tillegg har det betydning at en del saker får nei i Beslutningsforum inntil prisen har blitt satt ned til et akseptabelt nivå for Beslutningsforum.

 

Tillit vs. tid

Evalueringen byr ikke på noen universalløsning på tidsbruk-problemet.

– Vi stiller en del spørsmål i rapporten, blant annet om det er mulig å gå enda lenger i å forenkle metodevurderingsformatene, og om det i enda større utstrekning er mulig å velge forenklede formater i de enkelte sakene, sier Plahte.

Plahte erkjenner at det også oppstår utfordringer med deres eget forslag om høringsrunder.

– Det er et dilemma. På den ene siden bør man få ned saksbehandlingstiden. På den andre siden så tilsier tillitsutfordringen at man legger inn noen trinn som nok vil kunne bidra til å øke saksbehandlingstiden.

– Beslutningstakerne står overfor en del vanskelige avveininger. Det er mange dilemmaer vi ikke har hatt grunnlag for å foreslå en entydig løsning på. Det er også et dilemma at man ved å si «nei» til metoder man mener er for dyre kan oppnå en lavere pris, men også forsinket innføring.  

 

Støtter forslag

Plahte forteller også at prosjektgruppen støtter et forslag som ble løftet av representanter fra industrien og pasientforeninger i en kronikk i Dagens Medisin i sommer.

I kronikken presenterer blant annet industritopp Karita Bekkemellem og Kreftforeningens Ingrid Stenstadvold Ross, flere forslag. Et av dem er å opprette et uavhengig organ som årlig vurderer utviklingen i Nye metoder.

Ifølge Plahte støtter prosjektgruppen «kjernen i forslaget.»

 

Foreslår pådriver-rolle

Per i dag møtes representanter fra blant annet industri og pasientorganisasjoner i en referansegruppe for Nye metoder to ganger årlig.

– Til nå har dette vært en informasjonskanal ut til interessenter og fagmiljøer. Vi mener at denne gruppen bør få en sterkere rolle, og at Nye metoders anvendelse av prioriteringskriteriene bør drøftes på et overordnet prinsipielt nivå i et slikt forum. Det må selvfølgelig også skje med utgangspunkt i konkrete saker, men uten at dette skal være et forum for omkamp, sier Plahte.

– Referansegruppen bør også få en rolle som en pådriver med hensyn til videreutvikling av systemet.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!