Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fastlegekrisen må håndteres som den krisen den er

Erfaringene fra pandemien viser at krisehåndtering lykkes best når den er forankret i tillit. Myndighetenes manglende vilje til å ta i bruk anerkjente krisehåndteringsverktøy, fører til økende mistillit. Nå må det anerkjennes at vi står midt i en eskalerende krise som trenger ekstraordinære tiltak.

Publisert: 2021-11-10 — 13.43

Anders Svensson

Innlegg: Anders Svensson, fastlege og kommuneoverlege i Bø i Vesterålen og forsker ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), Institutt for samfunnsmedisin ved UiT – Norges arktiske universitet
Anette Fosse, leder for NSDM, Institutt for samfunnsmedisin ved UiT

Anette Fosse

KOMMUNEOVERLEGE Cato Innerdal i Molde har sammenlignet fastlegekrisen med en pestepidemi – og etterlyst effektive tiltak på linje med koronapandemien. Og de siste to–tre årene har ordet krise vært brukt om fastlegeordningen i økende grad.

Språk er viktig. En krise er en situasjon som truer basale strukturer og eksisterende likevekt slik at organisasjonens normale mestringsstrategier ikke er tilstrekkelige for å håndtere situasjonen – og som krever rask og omfattende respons.

En krise er en situasjon som truer basale strukturer og eksisterende likevekt slik at organisasjonens normale mestringsstrategier ikke er tilstrekkelige for å håndtere situasjonen – og som krever rask og omfattende respons

OVER VIPPEPUNKTET. En raskt økende andel av befolkningen står uten fastlege. Erfarne leger slutter, unge leger våger ikke å begynne. Vippepunktet er nådd, det raser utfor bakke.

Det er stor enighet om at fastlegene er bærebjelken i helsevesenet, og denne er nå truet. Konsekvensene er potensielt store – for befolkningen og for helsevesenets bærekraft. Krisen er med andre ord en realitet.

Dette innebærer at normale mestringsstrategier ikke er tilstrekkelig, og at man må etablere kraftfulle, koordinerte tiltak forankret både i toppen og i bunnen.

TRE NØKKELKOMPONENTER. En krise har tre nøkkelkomponenter: Trussel, hast og usikkerhet (Boin 2017). Alle tre er til stede i fastlegekrisen. Fastlegeordningen trues av kollaps: Man må sette inn tilstrekkelige tiltak straks for å stoppe videre ødeleggelser, og usikkerheten må håndteres for å skape trygghet på kort og lengre sikt.

Så la oss tenke oss at regjeringen faktisk behandler dette som en krise; at organisasjonen ikke har verktøy for å håndtere situasjonen, at handlingsplaner og utredninger tar altfor lang tid, og ikke er egnet til å finne løsninger raskt nok.

FIRE PRINSIPPER. De fire prinsippene for krisehåndtering;

  • ansvarsprinsippet,
  • likhetsprinsippet,
  • nærhetsprinsippet og
  • samordningsprinsippet,

innebærer at den som har ansvaret i daglig drift, også skal ha ansvaret i en krisesituasjon.

Fastlegeordningen er i utgangspunktet en nasjonal statlig ordning. Samtidig er det kommunene som har ansvar for å drifte fastlegeordningen lokalt. Men i likhet med pandemien, rammer krisen ikke bare enkeltkommuner, men hele helsevesenet, også i stor grad spesialisthelsetjenesten, og ikke minst befolkningen.

ERKJENNELSEN. Erfaringene fra pandemien viser at krisehåndtering lykkes best når den er forankret i tillit. Myndighetenes manglende vilje til å ta i bruk anerkjente krisehåndteringsverktøy, fører til økende mistillit blant etablerte og mulige fastleger. Risikoen er stor for at også befolkningens tillit forvitrer. Vi er inne i en ond sirkel.

Det norske systemet har vist seg å være i stand til å takle en langvarig krise på en god måte. Én av pandemihåndteringens suksessfaktorer har vært kombinasjonen av overordnet nasjonal strategi og lokale tiltak tilpasset lokale forhold.

En lignende tilnærming er nødvendig for å håndtere fastlegekrisen. Det forutsetter at man tar konsekvensene av språkbruken og faktisk anerkjenner at vi står midt i en eskalerende krise som trenger ekstraordinære tiltak.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 11.11.2021 15.58.16

    Lege

    Mistillit eksisterer bilateralt. Språk er viktig, og en kan ikke utelate HOD/ statens strukturelle tillitsøvelser. Maskert mistillit til FLO kan ha sin forklaring gjennom verktøyene «performance management systems», som for eksempel Management-by-objectives-and-result (MBOR). Dette er hovedkomponenten i den norske måten å vedlikeholde NPM-funksjoner, som har blitt utviklet til den særnorske varianten NPG (post-NPM), eller ny offentlig samstyring (New Public Governance) - fra HOD. Relativt uavhengig av blå, eller rød regjering, flertalls- eller mindretalls, med visse nyanser. Government performance management (GPM) «Running by the numbers» er nyere ledelse hvor skjønnsutøvelsen nå erstattes med prosedyrer og absolutt kontroll. Fastlegenes hverdag preges betydelig av MBOR, og tendensen til å gå i denne retningen i helsevesenet som er godt etablert i RHFene. Absolutt STYRING er poenget, nå nærmere knyttet til statsbudsjettet og høringer.

  • Sven Richard Haugvik 11.11.2021 16.38.21

    Lege

    Prestasjonsmåling og styring er en hovedkomponent i NPM-bevegelsen (den norske stilen har vært pragmatisk), men en tese er at moderne resultatstyringsteknikker av denne typen (GPM, MBOR, NPM) verken er nøytrale eller objektive. Tvert imot komplekse strukturer som åpner for store skjønnsmessige vurderinger og som er vevd inn i en politisk–institusjonell kontekst (suppe). De instrumeltelle elementer fra NPM systemene kombinerer ad hoc inngrep fra politisk lederskap, betydningen av adminsitrative kulturer, tradisjoner og tillitssrelasjoner, elementer av upassende handlinger basert på egeninteresse og omgivelsespress. NPM / MBOR-modellen er ikke en flopp som snart vil passere, men vil heller eksistere i mange forskjellige versjoner. Modellen er delvis basert på mistillit og sanksjoner, les Fastlegeforskriften!!!

  • Arnulf Heimdal 10.11.2021 17.49.20

    Lege

    Godt poeng. Tillit er avgjørende for at unge leger vil satse på å etablere seg som fastlege. De og vi andre har i mange år sett at staten tross gjentatte advarsler har neglisjert fastlegeordningen, det gjøres heller ingenting vesentlig for å redde den nå, og det er da ingen grunn til å tro at den vil bli tilført tilstrekkelige ressurser fremover. Tilliten er altså borte, og det vil da i beste fall ta svært lang tid å rette opp dette. Sannsynligvis er fastlegeordningen slik vi kjenner den snart historie.

Nyheter fra startsiden

DM Arena Urologi og Gynkreft

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!