Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

LIVSSTILPAKKEN: – Fastleger jobber mye forebyggende – med et søkelys på livstilstiltak. Følgelig bør alkohol være en del av «livsstilspakken», sier fastlege og forfatter Kaveh Rashidi.

Foto: Jorunn Valle Nilsen

WHO: Alkohol er en stor risikofaktor for brystkreft

Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderer med at alkohol er en av de viktigste modifiserbare faktorene for å påvirke brystkreft. – Å prate om alkohol og kreftrisiko bør bli en del av «livsstilspakken», mener fastlege Kaveh Rashidi.

Publisert: 2021-11-04 — 06.00

Brystkreft er den hyppigste kreftformen i Europa-regionen, med 1579 kvinner diagnostisert hver dag, ifølge en pressemelding fra WHO. WHO mener det er viktig å påpeke at risikoen for brystkreft kan reduseres signifikant ved å begrense alkoholkonsumet.

40.000 tilfeller i 2020
En rapport fra International Agency for Research on Cancer (IARC), som er kreftforskningsarmen til WHO, viser at alkohol står for nær 40.000 brystkrefttilfeller i Europa bare i 2020. Rapporten, som tar for seg alkohol og kreftforekomst i europaregionen, viser at brystkreft er den vanligste formen for kreft hos kvinner som er forårsaket av alkohol. For menn er det kolorektalkreft som har den samme negative rekorden.

WHO anbefaler at alkohol gjøres dyrere, ulovlig eller vanskelig å reklamere for, at tilgjengeligheten reduseres og at det settes advarsel på produktene om at alkohol er kreftfremkallende.

Risikoen øker med konsum
– Som en som har jobbet med brystkreft siden 1990-tallet, hadde jeg inntrykk av at det var dose-nivåer for alkohol som var ikke-signifikante. Evidensen peker nå i en annen retning. Imidlertid betyr nivået av forbruk noe. Stordrikkere har en veldig signifikant risikofaktor, som er mulig å påvirke for alle, fastslår Benjamin Anderson, professor i kirurgi og global helse ved University of Washington, overfor Dagens Medisin.

STORDRIKKING: – Risikoen øker med hele 60 prosent hos dem som er definert som stordrikkere, sier Benjamin Anderson i WHO.

Foto: Fred Hutchinson Cancer Research Center

Anderson er medisinsk offiser for kreftkontroll i WHO og leder The Global Breast Cancer Initiative (GBCI). Han presiserer at den relative risikoen for brystkreft blant dem som er definert som smådrikkere, er estimert til 1.04 i de siste studiene som er med i WHO-rapporten.

– Dette betyr en økt risiko på fire prosent for kvinner som konsumerer litt under en drink per dag, forklarer han.

– Når vi snakker om carcinogener, er ikke dette veldig stort. Men det er høyere enn for moderate drikkere, og risikoen øker med hele 60 prosent hos dem som er definert som stordrikkere.

WHO-rapporten definerer hva som er lite, moderat og stordrikking – i henhold til definisjonen fra US National Cancer Institute. De definerer stordrikking som fire enheter på en enkelt dag, eller å konsumere over åtte enheter i løpet av en uke, for kvinner.

– 60 prosent er definitivt en forhøyet risiko. Hvis man slutter å drikke, kan man redusere denne risikoen over tid, noe som antakeligvis tar flere år.

– Viktig i dialog med pasienten
– Hvordan kan klinikere bruke denne kunnskapen?

– Det er mange helseproblemer som følge av alkohol. Kreft er én risiko. Alle rapportene er enige om at mindre alkohol er bedre. For kvinner med forhøyet risiko for brystkreft er alkoholkonsum en faktor å ta høyde for. Hun bør delta i programmer for tidligdiagnostikk av brystkreft. WHO anbefaler at man bevisstgjør kvinner over 30 år på risikoene. Kvinner bør delta i mammografiscreening hvis det er tilgjengelig, og hun er i aldersmålgruppen. Aldersgruppen for screening er 50–69 år i Norge.

– Klinikere bør spørre kvinner om de opplever endringer i brystet, spesielt hvis de ikke er i målgruppen hvor screening er anbefalt, eller screening er utilgjengelig. Spørsmål om brystene bør være en del av rutinedialog. Hvis kvinner har vedvarende funn, som en klump eller fortykkelse som føles abnormal, skal hun henvises til diagnostikk.

– Man kan alltid senke alkoholinntaket, holde seg i form og passe vekten for å unngå overvekt. Dette er signifikante faktorer som er mulig å påvirke, og hjelper mot flere helseproblemer, ikke bare brystkreft.

Lite kjent for pasienten
– For pasientene er risikoen for kreft ved alkoholkonsum lite kjent, tror jeg. Alle vet at alkohol ikke er bra for helsen, men mange tenker nok at det ikke gjelder deres normale alkoholkonsum, sier fastlege og forfatter Kaveh Rashidi.

Han tror at pasienter generelt sett undervurderer risikoen av alkoholkonsum, og han synes det er spennende at WHO henvender seg til myndighetene i Europa med en svært konkret anbefaling. 

– Alkoholens innvirkning på kreft er ofte underkommunisert, sier forsker Renée Turzanski Fortner i Kreftregisteret.

– Vi har visst hele tiden at alkohol er skadelig, men dette har en samfunnsmessig konsekvens. I et samfunnsperspektiv handler dette om skatter og reklame. Her er Norge flinke. På et individnivå er dette vanskelig informasjon å formidle til pasienten. 

Rashidi peker på at WHO-rapporten blant annet fremholder at all alkohol er skadelig, og han mener at denne kunnskapen er vanskelig å etterleve for folk flest.

– Hvordan overfører man dette til noe nyttig? Fastleger jobber mye forebyggende – med et søkelys på livstilstiltak. Følgelig bør alkohol være en del av «livsstilspakken».

Kulturelt betinget risikoaksept
Rashidi mener mennesker har et grunnleggende problem med å forstå risiko.

– Hvis man sier at noe øker risikoen for kreft, eller en viss andel tilfeller av brystkreft som følge av alkoholkonsum, er dette vanskelig å forstå for enkeltmennesket. Vi mennesker er ikke skapt for å forstå statistikk intuitivt.

Han tror det vil være lite hensiktsmessig med nulltoleranse for alkohol som et generelt råd til folk flest slik som man eksempelvis gjør i svangerskapsomsorgen, der han fullt ut støtter rådet.

– Jeg tror ikke det er et mål at man skal si nei til alt. Folk tilegner alkohol stor verdi for livsnytelse i situasjoner hvor det er passende. Kultur spiller en stor rolle. Måten vi definerer risiko – og akseptabel risiko – på, er kulturell. Et klassisk eksempel på dette er risikovurderingen av alkohol kontra cannabis i samfunnet. 

– Det er lett å tenke at dette er skadelig for andre enn meg. De som slåss eller fyllekjører. Mange tenker ikke på dette som en lineær korrelasjon mellom ulemper og alkoholkonsum, men det er utfordrende å kommunisere. WHO sier i denne pressemeldingen at det ikke eksisterer en grense. Hvert glass teller.

– Kausalsammenheng
– Oppsummering av kunnskapsgrunnlag viser årsakssammenheng mellom alkoholkonsum og risiko for flere kreftformer, inklusiv brystkreft. WHO-rapporten understreker at relativt små mengder alkohol, som et glass daglig, er assosiert med forhøyet risiko, sier forsker Renée Turzanski Fortner ved Kreftregisteret.

Fortner mener meldingen for brystkreft og andre kreftformer er klar: Å unngå alkohol er et viktig tiltak for å forebygge kreft – også at de som drikker ofte, bør redusere alkoholforbruket.

– Alkoholens innvirkning på kreft er ofte underkommunisert, og dette er en glimrende mulighet til å fortelle om risikoen med en påvirkning som er mulig å unngå. Rapporten foreslår hvordan politikere kan iverksette en strategi for å redusere alkoholkonsumet, med mål om å forebygge kreft på populasjonsnivå. Strategien beskriver møtet med helsetjenesten som nøkkelen for å påvirke på individnivå.

Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet i Kreftregisteret kaller funnene interessante:

– Dette er viktig å formidle til kvinner i alle aldre. Vi har samlet inn informasjon om alkoholkonsum blant screenede kvinner i perioden 2006–2016, og vi vil nå inkludere disse opplysningene i analyser av brystkreftforekomsten blant de screenede for å kartlegge risikofaktoren mer i detalj blant disse kvinnene, som i all hovedsak har fått diagnostisert asymptomatisk brystkreft. 

– Viktig informasjon
– Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ikke en trygg, nedre grense. Det er den totale mengden alkohol som betyr noe, ikke om du drikker vin, øl eller sprit, eller om du drikker litt hver dag eller mye i helgen. Jo mindre alkohol du drikker, desto lavere blir risikoen for kreft, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Kreftforeningen viser til at sammenhengen mellom alkoholforbruk og kreft er kjent, men mener kunnskapen i befolkningen er altfor dårlig.

– Her kan både vi som pasientorganisasjon og helsemyndighetene gjøre mer for å opplyse. Helseadvarsler på alkoholemballasje vil bidra til at oppmerksomheten om denne sammenhengen økes. Kunnskap hjelper oss til å ta gode valg for egen helse. Kreftforeningen fremmer ikke totalavhold, men vi ønsker at folk skal tenke gjennom hvor mye, hvor ofte, og i hvilke situasjoner, de drikker.

Flere faktorer er viktig
– Rapporten viser at alkohol gir økt risiko for brystkreft, og at denne kan måles ved i alle fall én enhet alkohol per dag. Dette er noe vi kjenner til i fagmiljøet, og innebærer at det hadde vært mulig å unngå brystkreft hos cirka syv prosent av pasientene våre dersom alkoholforbruket kunne reduseres til «beskjedent» – så fremt norsk alkoholkonsum tilsvarer gjennomsnittet i rapporten, sier Bjørn Naume, professor i onkologi ved Universitetet i Oslo og leder for Norsk brystkreftgruppe.

Han mener informasjonen er en viktig generell opplysning om risikoen ved livsstilsfaktorer.

– Vi kan altså oppnå en målbar reduksjon i antallet brystkrefttilfeller. Samtidig er det flere faktorer som kan bidra til endret brystkreftrisiko, og hvor noen kan ha med livsstilsvalg å gjøre.

Han peker på at andre faktorer som påvirker kreftrisiko, eksempelvis kan være valget om når man får barn.

– I tillegg kan bruk av østrogenpreparater også påvirke brystkreftrisikoen. Derfor er det viktig å gi god informasjon til befolkningen om hva som kan gi økt risiko for brystkreft, men også sette dette i absolutt risikoperspektiv for den enkelte kvinne slik at det er mulig å ta bevisste personlige valg basert på mest mulig «rett» risikobetraktning (for de ulike faktorene).

– Syv av hundre
Naume mener resultatene som kommer frem i WHO rapporten, gir følgende informasjon:

– Inntak av alkohol medfører en økning i risiko for brystkreft fra cirka 7.7 prosent i løpet av livet til cirka 8.3 prosent i løpet av livet – med utgangspunkt i at én av tolv kvinner får brystkreft i Norge og at syv av 100 tilfeller er forårsaket av alkohol. Hvis de som drikker cirka én alkoholenhet per dag i gjennomsnitt, utgjør 25 prosent av dem som får alkoholindusert brystkreft, betyr det at et slikt alkoholinntak vil gi en risiko for alkoholindusert brystkreft på 0.3 prosent.

– Det er stor forskjell på å drikke mye og lite. Det er viktig å gi generell informasjon om de mange skadevirkningene av alkohol, inkludert effekt på brystkreftforekomsten. Men vi må være «edruelige» når vi kommuniserer med enkeltpersonen, og prøve å gi en reell fremstilling av individets risiko slik at den enkelte kan ta livsstilsvalg på rett grunnlag.

«Viktig kunnskap»
– WHO rapporten fremhever alkohol som en av risikofaktorene for utvikling av brystkreft i Europa, noe som også er vist ved tidligere studier samt rapporten blant annet fra World Cancer Research Fund;  The Contiuous Update Project (CUP), 2018. Dette er viktig kunnskap, sier overlege Hanne Frydenberg ved Kreftsenteret på brystkreftseksjonen ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Frydenberg disputerte i 2016 med et doktorgradsarbeid der hun blant annet forsket på risikofaktorer og livs-stilsvaner.

Hun peker på at brystkreft er en heterogen sykdom. – Brystkreftutvikling skyldes flere risikofaktorer, som både kan være hormon- og livsstilsrelaterte. Alkohol er en større risikofaktor for eksempel å utvikle kreft i hode-/halsområdet og spiserør, enn det er for brystkreft.

Ulik design
Hun peker på at studier om alkohol og brystkreftutvikling ofte er ulike i metode og design.

– Høyt alkoholbruk kan også være relatert til andre ugunstige livsstilsvaner, for eksempel overvekt og inaktivitet, og man bør tolke resultatene med tanke på det. Man kan foreløpig ikke si med sikkerhet hvilket nivå av alkoholbruk som er av betydning for brystkreftutvikling, og man må derfor være forsiktig med å anbefale et terskelnivå for alkoholbruk.

– Hvordan kan dette tolkes opp mot situasjonen i Norge?

– WHO-rapporten er basert på tall fra Europa. Selv om alkoholvaner og brystkreftinsidens i Europa er ulike, tror jeg at norske kvinner kan sammenligne seg med kvinnene som har deltatt i studien. Rapporten er viktig for å fremheve alkohol som risikofaktor for brystkreftutvikling, noe jeg tror ikke alle har kjennskap til fra før.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Per eystein Lønning 05.11.2021 08.25.52

    Overlege

    Viktig å sette rett fokus. Høyt alkohol-konsum er assosiert med en rekke helsefarer; brystkreft er en. Vi har begrenset forståelse av hvorfor brystkreft øker i samfunnet; årsaken har utvilsomt med livsstil å gjøre, og her spiller mange uheldige faktorer inn; alkohol er en av mange faktorer. Det som er viktig å framheve er at kvinner i alderen 50-70 år bør gå til screening uavhengig av alkohol-konsum, og enhver kvinne som merker et mistenkelig funn i brystet bør oppsøke lege uavhengig av alkohol-bruken. Bjørn Naume og Hanne Frydenbergs kommentarer gir et godt grunnlag for å forstå kompleksiteten i saken. Per Eystein Lønning

  • Bror Just Andersen 04.11.2021 13.08.31

    Prosjektleder/Spesialrådgiver PHR

    Viktig fokus - kan vel bare si; Velkommen etter. Litt synd at dette tar så lang tid. Vi gjorde en litteraturgjennomgang med tilsvarende og klare råd på dette i forbindelse med lasering av pasientforløp "Alkohol og helse" i Vestre Viken HF mars 2016. Litteraturgjennom og råd med oppfordring om oppdatering ble formidlet både kreftforeningen og direktorat. Mvh Bror Just Andersen PHR, VV HF

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!