Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Læring fra en krig mot en usynlig fiende

Under pandemien måtte helsepersonell, pasienter, utstyr og tester organiseres sikkert og effektivt i krigen mot den usynlige fienden. Startet institusjonene med dette en «selvdigitalisering»?

Publisert: 2021-10-22 — 15.04

Morten Dalsmo

Kronikk: Morten Dalsmo, sivilingeniør, doktoringeniør i teknisk kybernetikk og konserndirektør for Sintef Digital

I LØPET AV september fikk alle – som ville ha den – koronavaksine. En stor andel av disse vaksinene er satt av sykepleiere som har stått midt i en storm vi ikke har sett maken til. Nå er det tid for å lære av pandemien.

«Det var sterke inntrykk. Jeg fikk veldig «sense of urgency», uttalte nylig administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd. Ordene falt under Arendalsuka i sommer, og hun hadde nettopp sett en video der en sykepleier fortalte om alt som gjorde arbeidsdagen hans vanskelig: Om hvor mye enklere arbeidssituasjonen ville ha vært for sykepleierne om for eksempel helsetjenester som legevakt, kommuner og sykehus, hadde hatt felles digitale løsninger.

PANDEMISKE OPPLEVELSER. Det er ikke bare Sundli Tveit som har blitt utsatt for sterke inntrykk. Da pandemien traff Norge, oppsto et prekært behov for å teste og følge opp befolkningen. For helsevesenet kom dette på toppen av en allerede krevende situasjon, der helsearbeiderne ble omdisponert til nye arbeidsoppgaver og måtte gjennomføre omfattende smitteverntiltak.

Vi snakker om en sektor der flere vaktrom fremdeles har en faksmaskin i bruk. Skal vi klare å gjøre mer med mindre ressurser, er digitalisering et viktig tiltak for å skape en mer bærekraftig helsesektor

Helsepersonell, pasienter, utstyr og tester måtte organiseres sikkert og effektivt i krigen mot en usynlig fiende. Begynte institusjonene med dette med en «selvdigitalisering»?

FAKSMASKIN VERSUS IPAD. Mye tyder på dette. En undersøkelse fra Sintef, på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund, viser at bruken av digitale verktøy økte under pandemien. Ifølge Nasjonalt senter for e-helseforskning kunne folk, før Norge ble koronastengt, kommunisere digitalt med 1400 av Norges 5000 fastleger. I dag tilbyr hele 4800 fastleger digitale tjenester. Digitaliseringen skjøt rett og slett fart da helsetjenesten og pasientene ble tvunget til å ta i bruk teknologi for å kommunisere.

I mangel av gode, ferdige nasjonale løsninger tok kommuner og sykehus over det ganske land skjeen i egen hånd. I ekspressfart ble ulike tjenester tatt i bruk og skalert opp, blant annet videokonsultasjoner, digital avstandsoppfølging og nye løsninger for avtalebooking. På sykehjem ble det innført digitalt tilsyn og man tok i bruk digitale tavler for å håndtere smitte i hjemmesykepleietjenesten. Hyppigere bruk av sms, videokonferanser og iPad kan virke lite imponerende for mange i digitaliserte yrker, men vi snakker om en sektor der flere vaktrom fremdeles har en faksmaskin i bruk.

DIGITAL LIVBØYE. Ekspressdigitaliseringen løste naturligvis ikke alle de kompliserte organisatoriske utfordringene sykehusene sto overfor. Tvert imot, mens noen avdelinger ikke klarte å utnytte ressursene sine, var kapasiteten for intensivbehandling av koronapasienter lenge helt sprengt. På samme tid vokste behandlingskøene utenfor sykehusdørene.

Ved hjelp av digitale løsninger kom imidlertid helsevesenet etter hvert nærmere normalsituasjon, og flere konsultasjoner ble gjennomført digitalt. Ansatte i karantene har også kunnet jobbe hjemme, mens Teams er innført – og i bruk for samhandlingsmøter og for brukeroppfølging.

«SENSE OF URGENCY». Forskning viser at det er krevende å innføre og ta i bruk ny teknologi, spesielt i krisetider. Endringer er likevel mulig, og pandemien gjorde det tvingende nødvendig. Pandemien utløste kreativitet, og regulatoriske, juridiske og økonomiske hindringer ble løst.

Men nå som landet har åpnet opp igjen og pandemien ser ut til å være over i Norge, er det viktigste spørsmålet hva gjør vi med kunnskapen vi nå har? Faller vi tilbake til gamle arbeidsmåter eller klarer vi å endre takten i utviklingen av de nye digitale løsningene som sykepleierne så sårt trenger?

Svaret er enkelt, vi må skynde oss. Vi er mange som opplever «sense of urgency», som Mari Sundli Tveit. Så vi må få opp takten på implementering av nye digitale løsninger, ikke bare for å være rustet for en mulig ny pandemi, men for å møte utfordringer Norge allerede har – og som fremover.

VEKK FRA PENN OG PAPIR! Ifølge OECD-rapporten Helse i det 21. århundre ligger norsk helsesektor 10–15 år bak andre sektorer i digitaliseringsgrad. Regjeringens Perspektivmelding 2021 peker på en raskt økende andel av eldre i befolkningen og behov for mer helsepersonell enn vi har folk til. Skal vi klare å gjøre mer med mindre ressurser, er digitalisering et viktig tiltak for å skape en mer bærekraftig helsesektor.

Sykepleierne har vist oss hvor skoen trykker: Vi kan ikke ha et helsevesen henvist til penn og papir som verktøy, de må ha de beste digitale hjelpemidlene for hånden. I kriser og i daglig drift trenger Norge et moderne, robust og tilpassingsdyktig helsevesen. Det er behov for at helsesektoren, industrien og forskningsmiljøene jobber målrettet sammen fremover for å skape kvalitetssikrede, gode helsetjenester – hvor sykepleiere og andre helsearbeidere kan jobbe effektivt for pasientens beste.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 17-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena Urologi og Gynkreft

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!