Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

STATSBUDSJETT 2022: Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 blant annet 1,6 milliarder kroner til sykehusene, av dette foreslås 150 millioner kroner til innføring av ny inntektsmodell mellom stat og helseregioner. Illustrasjonsbilde: Per Corneliussen

Her er helsebudsjettet 2022

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 blant annet 1,6 milliarder kroner til sykehusene, av dette foreslås 150 millioner kroner til innføring av ny inntektsmodell mellom stat og helseregioner.

Publisert: 2021-10-12 — 10.28

Økt pasientbehandling i sykehusene
Regjeringen legger til grunn at sykehusene vil ha en mer normal drift i 2022 og foreslår i statsbudsjett for 2022 å øke driftsbevilgninger til sykehusene med 1,6 milliarder kroner for å øke pasientbehandlingen. Samtidig er ekstraordinære bevilgninger i Saldert budsjett 2021 på 4,8 milliarder kroner grunnet covid-10 pandemien ikke videreført.

Det er budsjettert med en aktivitetsvekst på 1,4 prosent, som gir rom for å håndtere demografikostnadene på 1,2 prosent, skriver helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi har fjernet aktivitetstaket for sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringen. Det gjør at sykehus som klarer å effektivisere driften har mulighet til å øke aktiviteten ut over 1,4 prosent, uttaler helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Ny inntektsmodell
Regjeringen foreslo i 2021 å innføre en ny inntektsmodell mellom staten og helseregionene. Modellen innføres over to år gjennom inntektsvekst i 2021 og 2022. For 2022 foreslås det 150 millioner kroner til dette. Millionene er inkludert i beløpet på 1,6 milliarder kroner.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttaler i en pressemelding at en ny inntektsmodell legger til rette for likeverdig spesialisthelsetjenester til pasienter over hele landet.

LES OGSÅ
Foreslår lån til tre nye sykehusprosjekter

– Formålet med å innføre den nye modellen gjennom inntektsvekst er at ingen helseregioner skal tape inntekter som følge av ny fordelingsmodell, uttaler Høie.

Fastlegeordningen
Regjeringen foreslår å bevilge 300 millioner kroner til styrking av fastlegeordningen i 2022. Det er en del av opptrappingsplanen som innebærer at regjeringen vil fremme forslag om å styrke fastlegeordningen med 1,6 milliarder kroner frem mot 2024.

Regjeringen foreslår å øke basistilskuddet med til sammen 205 millioner kroner. Det er satt av 49 millioner kroner til å øke refusjonstakstene fra 1. januar 2022.

Det er foreslått 29 millioner kroner til med nasjonal allmennleger i spesialisering (ALIS)-ordning, totalt er det foreslått 195 millioner kroner til ALIS i 2022.

Det foreslås 32,7 millioner til introduksjonsavtaler som skal legge til rette for spesialisering for allmennleger i sykehjem og legevakt.

15,7 millioner kroner foreslås bevilget til økning av LIS1-stillinger, som tilsvarer 62 stillinger med oppstart av 31 nye stillinger høsten 2022. Det foreslås at stillingene knyttes til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri.

Sykehusprosjekter
Regjeringen foreslår å gi lån til tre nye sykehusprosjekter; utbygging ved Sykehuset Telemark i Skien, psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus og byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus.

LES OGSÅ
Dette er helselekkasjene fra statsbudsjettet

Det er foreslått samlet låneramme på 695 millioner kroner til prosjektet ved Ahus og bevilgning på 35 millioner kroner i 2022.

Til Sykehuset Telemark er det foreslått en låneramme på 928 millioner kroner og bevilgning på 66 millioner kroner i 2022.

Til Haugesund sjukehus er det foreslått en låneramme på 722 millioner kroner og bevilgning på 173 millioner kroner i 2022.

Til sammen i forslag til statsbudsjett for 2022 er det foreslått omtrent 7,3 milliarder kroner til lån til nye og igangsatte prosjekter i helseforetakene.

Barn og unges psykiske helse
Regjeringen foreslås 200 millioner kroner til etablering av flere tverrfaglige og oppsøkende team, utvikling av lavterskeltilbud og for å styrke forskning på barn og unges psykiske helse.

Det foreslås en videre styrking av kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter med 100 millioner kroner, begrunnet i tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene.

Covid-19 vaksinasjon og beredskap
Regjeringen foreslår å bevilge 3,8 milliarder kroner til covid-19 vaksinasjon, beredskapslagring og forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr.

Av disse foreslås det 3,2 milliarder til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og til vaksinasjon innen koronavaksinasjonsprogrammet i 2022. Det foreslås 450 millioner kroner til sikring av beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr i 2022.

Det foreslås at lagre for smittevernutstyr som ble opprettet i forbindelse med covid-19 pandemien- videreføres som permanent beredskapslager, der de regionale helseforetakene eier varebeholdningen, står for innkjøp og utvikling av lageret. For legemidler vurderer Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i 2021 fremtidig organisering og omfang.

Staten vil dekke kommunesektorens covid-19-kostnader i vintersesongen 2022, skriver helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i en pressemelding.

Digital samhandling og pasientens legemiddelliste
Regjeringen foreslår 204,2 millioner kroner til arbeid med å styrke digital samhandling i helse- og omsorgssektoren i 2022. Det foreslås også 57,9 millioner kroner til arbeid med pasientens legemiddelliste.

Hjemmetest for livmorhalskreft
Regjeringen foreslår å bevilge 20,5 millioner kroner i 2022 for å tilby hjemmetester til kvinner som ikke har testet seg for livmorhalskreft på 8-10 år, skriver HOD i en pressemelding.

Målet er at hjemmetest skal føre til økt deltagelse i Livmorhalsprogrammet og at færre kvinner skal livmorhalskreft.

Fjerner bagatellgrensen – egenandelstaket heves
Regjeringen foreslår at bagatellgrensen for utbetaling av egenandeler avvikles. Det foreslås at egenandeltaket fastsettes til 2921 kroner, en økning på 461 kroner. Inkludert i dette er en prisjustering av egenandelsbetalingen med 2,25 prosent.

Det vil si at frikortgrensen blir 1715 kroner lavere enn det pasienter som tidligere oppnådde begge andelstakene måtte betale.

Foreslår flere heldøgn omsorgsplasser
Regjeringen foreslår å legge til rette for tilskudd til om lag 500 heldøgn omsorgsplasser i 2022, med en tilsagnsramme på 951 millioner kroner.

Barnekoordinator
Regjeringen foreslår at den lovfestede retten til barnekoordinator trer i kraft 1. august 2022 og at kommunene kompenseres med 100 millioner kroner i 2022.

Barnekoordinator er en del av Likeverdsreformen som skal sikre at familier som har barn eller som venter barn med behov for sammensatte tjenester får en barnekoordinator. En barnekoordinator skal blant annet sørge for:

  • koordinering av det samlede tjenestetilbudet
  • å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester
  • at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet, andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner. Dette kan blant annet være hjelp til å finne frem i alle hjelpetilbud og å bistå med søknader

Heroinassistert behandling
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til heroinassistert behandling. Tildelingen er en oppfølging av det femårige forsøket med heroinassistert behandling som ble satt i gang i 2020. det foreslås tilskudd på 55 millioner til forsøket der 36,7 millioner fordeles til Helse Sør-Øst RHF og 18,3 millioner kroner til Helse Vest RHF. Det foreslås 5 millioner kroner til Helsedirektoratets følgeevaluering.

Rådgivende enhet for rus i kommunene
Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til oppretting av «Rådgivende enheter for russaker» i kommunene. Regjeringen skriver at enhetene vil ha mye av de samme oppgavene og innretning som «rådgivende enhet for narkotikasaker» som regjeringen opprinnelig foreslo i rusreformen.

Rusreformen fikk ikke flertall på Stortinget, men Stortinget vedtok å etablere en rådgivende enhet for russaker i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Enhetene skal gi kunnskapsbasert informasjon om risiko og skadevirkning ved bruk av narkotika, utredning av behov for tjenester og videre oppfølging og behandling.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!