Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi trenger en nasjonal hørselsplan – ta ansvar!

Hvis politikerne virkelig mener at det nå er vanlige folks tur, må hvert øre telle. Myndighetene har sovet i timen, men vi håper nå at en ny regjering utarbeider en nasjonal hørselsplan: Det handler om at veien til en lykkelig høreapparatbruker blir enklere, mindre humpete – og langt mer strømlinjeformet.

Publisert: 2021-10-06 — 10.31

Henrik Peersen

Kronikk: Henrik Peersen, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

FOR NOEN kan en liten høyteknologisk dings i øret øke livskvaliteten, redusere risikoen for sykdommer som demens – og gi et mer sosialt liv. Likevel velger altfor få å ta den i bruk. Her er det noen som ikke har gjort jobben sin, og det begynner å haste.

«Dette er det beste som har skjedd meg på lenge – og er en stor årsak til at jeg venter barn nummer to», sa mannen med et bredt smil og pekte på øret sitt. Den blide familiefaren kom bort til oss i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) da vi sto på stand.

ET BEDRE LIV. Det han snakket om, var høreapparatet sitt: Han forklarte at det startet med at han lenge hadde slitt med å få med seg hva som ble sagt under forelesning. Han hadde også problemer med å høre hva sønnen på tre år sa, og kona hadde irritert seg lenge over at han hørte så dårlig. Til slutt oppsøkte han hjelp: «Å få høreapparat, har vært en fantastisk opplevelse! Nå er livet bedre!»

Det er sjokkerende lav kunnskap om hvor man tester hørselen – og at høreapparat er gratis. Myndighetene har sovet i timen. Hør alarmklokkene!

Han er ikke alene om å være begeistret for høreapparatet sitt. En fersk undersøkelse som er gjennomført av Ipsos på vegne av HLF, sier tre av fire av de som tar dette hjelpemidlet i bruk, at de har fått bedre livskvalitet. Halvparten sier at de skulle ønske de hadde tatt det i bruk tidligere.

SOSIAL ISOLASJON. Dette er ikke vanskelig å forstå. Ofte kan en hørselshemming føre til sosial isolasjon – og i verste fall frafall fra utdanning og arbeidsliv. Det gjør noe med deg dersom du hele tiden må anstrenge deg i sosiale settinger, be folk om å gjenta det de sier, oppleve at folk blir irritert fordi du ikke «hører etter» og faller ut av praten. Da er det ikke så rart at du etter hvert heller velger bort disse situasjonene.

Ubehandlet hørselstap kobles til en rekke risikofaktorer som depresjon, ulykker, ensomhet og utvikling av demens.

Å ta i bruk et høreapparat, er med andre ord kjempesmart på alle måter. Likevel ser vi at altfor få tar skrittet og tar dette hjelpemiddelet i bruk. Mange apparater blir liggende i skuffen. Hva er det som stopper folk på veien til å bli en lykkelig høreapparatbruker?

PÅ TIDE Å VÅKNE. Hovedproblemet er at helsemyndighetene rett og slett har sovet i timen og ikke gjort jobben sin godt nok. Med en eldrebølge som er i ferd med å skylle over landet, er det på tide å våkne opp – det begynner å haste.

Det kan ta opptil ti år fra folk merker at de hører dårlig, til de begynner med høreapparat. Dette er år med høye skuldre, misforståelser, irritasjon fra omverdenen og ovenfornevnte plager.

Fra det offentlige er det forsvinnende liten informasjon om hørsel. Dette fører til at det er sjokkerende lav kunnskap i befolkningen om helt sentrale ting, som hvor man tester hørselen – og at høreapparat faktisk er gratis. Som om ikke dette er nok, er det ofte lange ventetider for å komme til i spesialhelsetjenesten for høreapparatutprøving: Enkelte står i kø i over et år. Det er enkelt å forstå at folk mister motivasjonen.

HJELP TIL MESTRING. Neste fartsdump på veien mot å bli en lykkelig høreapparatbruker, kommer når man endelig har fått utlevert hjelpemiddelet. For å unngå at apparater til millioner av statlige kroner havner i skuffen, må man få redskaper og hjelp til å ta dem i bruk. Mange av oss har erfaringer med eldre familiemedlemmer som sliter med å nytte seg av den fantastiske teknologien som finnes nå. Med de nye høyteknologiske høreapparatene blir digital mestring særlig prekært.

Derfor må man blant annet få opplæring og hjelp til å stille inn høreapparatet riktig, bruke det hyppig for å bli vant til et nytt lydbilde, få forklart hvordan man skal skifte batterier eller å lade det opp, for å nevne noe. Det er både viktig og helt nødvendig å få tett oppfølging og hjelp til rehabilitering for å mestre – og ta høreapparater i bruk. I dag er dette tilbudet altfor dårlig.

HØR ALARMKLOKKENE! Til tross for at en million nordmenn har ulike hørselsutfordringer ble en nasjonal hørselsplan tidligere i år nedstemt av et flertall i Stortinget. Dette betyr penger ut av vinduet. En rapport fra Oslo Economics viser at hørselstap koster det norske samfunnet to milliarder kroner årlig i produksjonstap. Legger vi verdien av tapt livskvalitet på toppen, er vi oppe i 38 milliarder kroner årlig. Dette er svimlende beløp, men med relativt enkle tiltak kunne man ha utrettet mye. Vi trenger mer informasjon, mestrings- og rehabiliteringstilbud, kompetanseøkning og flere stillinger i helsetjenesten, tydelige ansvarsavklaringer – og samhandling mellom kommune og spesialist.

Vi håper en ny regjering følger opp løftene sine og utarbeider en nasjonal hørselsplan. Den må inneholde tiltak som legger til rette for at veien til en lykkelig høreapparatbruker blir enklere, mindre humpete – og langt mer strømlinjeformet.

Hvis man virkelig mener at det er vanlige folks tur, må hvert øre telle.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!