Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Studie: Underernærte har økt risiko for postoperative komplikasjoner

Norske forskere har funnet at pasienter som ble identifisert til å være i ernæringsmessig risiko også har høyere risiko for postoperative sårinfeksjoner, og at gastrokirurgiske pasienter som var underernært før operasjon har høyere risiko for alvorlige komplikasjoner.

Publisert: 2021-09-29 — 06.00

SAMMENHENG: Eli Skeie har sammen med andre forskere studert sammenhengen mellom dårlig ernæringsstatus og forekomsten av kirurgiske komplikasjoner. Foto: Privat

Eli Skeie er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, og disputerte i vår med doktorgradsavhandling om faren for postoperative komplikasjoner som følge av feilernæring, og vært med å forfatte tre artikler om temaet.

– Hva er det dere har undersøkt?

– Vi har studert sammenhengen mellom dårlig ernæringsstatus og forekomsten av kirurgiske komplikasjoner. Dårlig ernæringsstatus ble i artikkel én definert som ernæringsmessig risiko, det vil si pasienter som er underernærte eller i risiko for å bli det. I artikkel to ble dårlig ernæringsstatus definert ved hjelp av de nye globale kriteriene for underernæring, skriver Skeie som svarer på spørsmål via e-post. Artikkel tre kan du lese her.

– Videre har vi studert om den helsepolitiske innsatsen som har vært gjennomført for å forebygge og behandle underernæring siden tusenårsskiftet på både lokalt og nasjonalt nivå har ført til bedre ernæringspraksis på sykehus.

– Hvordan har dere undersøkt problemstillingen?

– Vi har brukt data fra lokale og nasjonale kvalitetsregister:

I) Haukeland universitetssjukehus sitt underernæringsregister.

II) Haukeland universitetssjukehus sitt Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS)-register og postoperative sårinfeksjoner (POSI)-register.

III) Norsk register for gastrokirurgi (NoRGast).

– For å undersøke sammenhengen mellom ernæringsmessig risiko og postoperative sårinfeksjoner ble register I og II koplet sammen.

Skeie skriver at for å undersøke sammenhengen mellom underernæring før operasjon og alvorlige postoperative komplikasjoner brukte forskerne nasjonale data fra NoRGast.

– For å studere effekt av den helsepolitiske innsatsen på ernæringspraksisen på sykehuset har vi brukt register I og studert utviklingen i løpet av de elleve årene dataene var samlet inn, fra 2008 til og med 2018.

– Kirurgiske pasienter fikk sjeldnere behandling

– Hva har dere funnet?

– Vi så at de pasientene som ble identifisert til å være i ernæringsmessig risiko også hadde en høyere risiko for postoperative sårinfeksjoner. Videre fant vi at gastrokirurgiske pasienter som var underernærte før operasjon hadde høyere risiko for alvorlige komplikasjoner, inkludert død, etter kirurgi, enn de som ikke var det.

– Når det gjaldt utvikling av ernæringspraksis på sykehuset så vi at en økende andel av de som var i ernæringsmessig risiko fikk behandling for dette i løpet av den elleve år lange studieperioden, også ved hjelp av klinisk ernæringsfysiologer. Likevel så vi at det hvert år var minst 25 prosent av pasientene som var i ernæringsmessig risiko som ikke fikk ernæringsbehandling, og at kirurgiske pasienter fikk sjeldnere behandling av klinisk ernæringsfysiolog enn ikke-kirurgiske pasienter. Forekomsten av ernæringsmessig risiko var relativt stabil.

– Hva betyr funnene?

– Dette betyr at det verktøyet som sykehuset daglig bruker for å identifisere de i ernæringsmessig risiko også identifiserer pasienter med økt risiko for postoperative sårinfeksjoner. Videre viser det at de som blir definert som underernærte ved hjelp av den nye globale definisjonen av underernæring har økt risiko for alvorlige postoperative komplikasjoner.

– Videre peker funnene mot at den helsepolitiske innsatsen for å forebygge og behandle underernæring har ført til bedre ernæringspraksis på sykehuset. Både for kirurgiske- og ikke kirurgiske pasienter, selv om det fremdeles er et forbedringspotensial.

– Totalt sett konkluderte avhandlingen med at det er potensiale for ytterligere forebyggende tiltak for å hindre underernæring, og dermed også kirurgiske komplikasjoner.

– Bruk av screeningsverktøy vil kunne identifisere flere
– Hvordan kan denne informasjonen brukes?

– Funnene betyr at de verktøyene som blir brukt for å identifisere underernæring eller risiko for det, også identifiserer pasienter med høyere risiko for postoperative komplikasjoner. Siden man ikke kan se med det blotte øye om en pasient er underernært eller i risiko for å bli det, det går for eksempel an å være både overvektig og underernært, vil systematisk bruk av screeningsverktøy identifisere flere av de som trenger tiltak.

– På denne måten kan en potensielt forebygge både forverring av ernæringsstatus og risiko for postoperative komplikasjoner.  Dermed burde bruk av disse verktøyene være av særlig interesse for den kirurgiske arenaen.

Videre skriver Skeie at systematisk arbeid for å forebygge og behandle underernæring kan gi positive resultat i form av at pasienter som er i ernæringsmessig risiko får behandling for dette.

– Kan ha fatale konsekvenser
– Likevel er en ikke i mål enda, og jeg mener det er viktig at det systematiske ernæringsarbeidet blir prioritert videre, at kvaliteten på ernæringspraksisen blir vurdert og at klinisk ernæringsfysiologer i større grad blir inkluderte i pasientbehandlingen.

– Hvorfor er dette er viktig tema å forske på?

– Fordi både underernæring og postoperative komplikasjoner kan ha fatale konsekvenser, er kostbart og til dels vanlig.

– Siden definisjoner av underernæring har variert opp gjennom tidene, mellom annet forveksles med undervekt, er det viktig å vite om det verktøyet som nå brukes i daglig praksis for å finne pasienter i ernæringsmessig risiko samt de nye globale kriteriene for underernæringsdefinisjonen faktisk også adresserer pasienter med økt risiko for postoperative komplikasjoner.

– Dette gir tillit til at kriteriene som blir brukt er passende til våre sykehuspopulasjoner.

Skeie påpeker at det er viktig å studere om innsatsen som blir gjort for å bedre ernæringspraksis faktisk har effekt.

– Det er hele tiden spørsmål om prioriteringer i helsetjenesten, og disse resultatene viser at ernæringssatsingen som har blitt gjort har slått positivt ut på ernæringspraksisen på Haukeland universitetssjukehus ved at en økende andel av pasientene som er i ernæringsmessig risiko fikk ernæringsbehandling, klinisk ernæringsfysiolog involvert i behandlingen og en tilhørende diagnosekode ved utskrivelse i løpet av studieperioden.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!