Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Høy arbeidsbelastning – ikke bare legenes problem

Nesten halvparten av norske sykehusleger opplever et ubehagelig stressnivå på jobb. Å få på plass rammer som sikrer kjerneoppgavene i sykehus, er viktig for å beholde et godt, offentlig helsevesen.

Publisert: 2021-09-29 — 11.15

Kristin Kornelia Utne

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Kristin Kornelia Utne, lege i spesialisering i hematologi, leder i Yngre legers forening (Ylf) og sentralstyremedlem i Legeforeningen

I 2018 GJENNOMFØRTE Legeforeningen – i samarbeid med rådgivingsselskapet Rambøll – en medlemsundersøkelse blant leger i sykehus. Undersøkelsen viste at opplevelsen av medbestemmelse for sykehusleger var gjennomgående lav, og de yngre legene vurderte dette som mest negativt.

I 2021 gjentok Legeforeningen og Rambøll undersøkelsen. Den viser at bare 35 prosent av sykehuslegene angir å være enige, eller helt enige, i påstanden om at den generelle arbeidsbelastningen på sykehusene er «passe stor». Samme undersøkelse viser at sykehuslegene opplever lavere autonomi og større utfordringer med balanse mellom arbeidsliv og fritid enn tverrsnittet av nordisk arbeidsliv – og kvinnelige leger i spesialisering (LIS) vurderer autonomi og balanse lavest.

SAMTIDIGHETSKONFLIKTER. Når problemet om høy arbeidsbelastning løftes frem i mediene, kommer antallet arbeidstimer raskt i fokus. «19 timer på vakt» gir flere klikk enn «stor grad av samtidighetskonflikter». Dette er en forenkling av problemet. I sykehus med lavt pasientrykk kan 19 timer på jobb være akseptabelt. I et travelt akuttmottak er situasjonen en annen.

Å investere i sykehusbygg som gir plass til effektiv drift, vil ha positiv effekt på arbeidsbelastningen. Og det er sløsing med ressurser når leger må bruke tiden sin på oppgaver som annet helsepersonell kunne ha løst mer effektivt

Kortere vakter medfører imidlertid ikke færre samtidighetskonflikter. En dag på poliklinikken med pasienter hvert 30. minutt kan være like belastende som å arbeide i akuttmottaket.

AVMAKT – OG FRYKT. Det er vanskelig å gi god informasjon til en pasient og pårørende, eller å gjennomføre gode samvalg når du samtidig skal betjene en telefon som ringer hvert femte minutt. Når du i tillegg må dokumentere i journal, elektronisk kurve og logistikkprogram i systemer som snakker dårlig sammen – og selv finne ledig tid til neste pasienttime i løpet av konsultasjonen – er det knapt tid igjen til samtalen.

Uavhengig av lengden på arbeidsøkten er graden av samtidighetskonflikter en stressfaktor som skaper utbrenthet, avmakt og iblant frykt. I Rambøll-undersøkelsen i 2021 angir 45 prosent av legene at de opplever et ubehagelig stressnivå på jobb.

PASIENTENE RAMMES. Høy arbeidsbelastning er ikke bare et problem for legene, også pasientene rammes. Situasjonen gjenspeiler problemer som i stor grad kommer av dårlige rammevilkår og dysfunksjonell organisering. I 2018 publiserte Riksrevisjonen en undersøkelse https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2018-2019/undersokelse-av-helseforetakenes-bruk-av-legeressursene/

om helseforetakenes bruk av legeressurser. Kort oppsummert finner Riksrevisjonen at sykehusdriften er påvirket av at leger forsinkes grunnet venting. Særlig fire områder utpeker seg:

  • venting på annet helsepersonell
  • venting på ledig rom
  • venting på utstyr og
  • venting på ledig pc.

Dette har konsekvenser: At leger overbelastes med ikke-kliniske oppgaver og i utstrakt grad forsinkes, medfører både stress for den enkelte lege og samtidig økte kostnader for arbeidsgiver, som må ansette flere leger for å utføre de samme kliniske oppgavene som før.

ORGANISERINGEN. Tid går også til spille på grunn av uhensiktsmessig lokalisering av arbeidsstasjoner – og de utallige telefonsamtalene som må tas for å finne ledige sengeplass til pasienter som ligger i akuttmottaket. Å investere i sykehusbygg som gir plass til effektiv drift, vil dermed ha en positiv effekt på arbeidsbelastningen.

Videre vil en investering i brukervennlige IKT-løsninger avlaste legene og forhindre dobbelt- og trippeldokumentasjon. Dette fordrer imidlertid at helsepersonell involveres i utviklingen av IT-løsninger.

For å sikre en god arbeidshverdag, bør også omfanget av merkantilt personell økes betraktelig. Det er sløsing med ressurser når leger må bruke tiden sin på oppgaver annet helsepersonell kunne ha løst mer effektivt. Dyktige sekretærer som kan fokusere på logistikken, vil bidra til at leger kan bruke mer tid til diagnostikk og behandling.

TA GREP! Hva skjer dersom ikke noen grep blir tatt for å minske arbeidsbelastningen for leger i sykehus? Offentlige sykehus er nødt til å være en attraktiv arbeidsplass for leger også i fremtiden. Når nesten halvparten av sykehuslegene opplever et ubehagelig stressnivå på jobb, er det nærliggende å tenke seg at flere vil søke seg til andre jobber – utenfor den offentlige helsetjenesten.

Det annonseres allerede etter leger med denne overskriften: «Vil du jobbe med pasienter og ikke papirarbeid».

HVA SKAL TIL? For å lykkes med å beholde vårt gode, offentlige helsetilbud i sykehus, må rammene på plass. Et overordnet søkelys på tilrettelegging for kjerneoppgavene som skal løses i sykehus, er prekært.

Politisk ledelse som bevilger og setter krav til helsetjenesten, må ha et bevisst forhold til sektoren de leder. Dette betyr at kravene som pålegges tjenesten, må tilpasses finansieringen – og at det må investeres i bygg og IKT som fremmer effektiv bruk av legenes tid.

En lokal leder med begrenset budsjett, beslutningsmyndighet og sterkt press på økonomi kan ikke løse disse utfordringene.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 15-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!