Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

RASK BEHANDLING: Med forsterket behandling i akuttfasen, bedre forebygging og mer forskning, vil flere av de som får hjerneblødning kunne leve lenger.

Alvorlige hjerneblødning-tall: – Dette er det mulig å gjøre noe med

Ny forskning fra UiT viser at de som overlever den første måneden etter en hjerneblødning, har 60 prosent høyere risiko for å dø i årene etter, sammenliknet med de som ikke får hjerneblødning.

Publisert: 2021-09-24 — 11.40

Blant de som får hjerneblødning, dør det like mange i dag som på 90-tallet. Hvert år dør 5,5 millioner mennesker av hjerneslag. Det er den nest hyppigste dødsårsaken på verdensbasis.

Disse tallene er det mulig å gjøre noe med, sier førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Maria Carlsson til NTB.

– Med forsterket behandling i akuttfasen, bedre forebygging og mer forskning, vil flere av de som får hjerneblødning kunne leve lenger, legger hun til.

Carlsson arbeider med en doktorgrad der hun blant annet ser på hvor lenge pasienter lever hvis de overlever den første kritiske måneden etter en hjerneblødning. Hun har også sett på hva de dør av. Forskningsfunnene er presentert i tidsskriftet Stroke som er det viktigste internasjonale tidsskriftet innenfor hjerneslag.

Dette er hjerneblødning

Hjerneblødning er én av tre typer hjerneslag, der en sprekk i blodkaret fører til at blodtilførselen til deler av hjernen blir skadet. Det er den farligste formen for hjerneslag og rammer 10–15 prosent av de som får slag. Den vanligste typen er hjerneinfarkt med blodpropp (80–85 prosent), og den minst utbredte er hjernehinneblødning der en utposning på et blodkar sprekker (5 prosent).

Høyt blodtrykk og økende alder gir økt risiko, og det er mer vanlig blant menn enn kvinner. En livsstil med fysisk aktivitet, sunn mat og lite salt kan forebygge høyt blodtrykk og hjerneblødning.

BEDRE PROGNOSE: Disse faktorene mener Maria Carlsson kan bedre prognosene ved hjernenblødning.

Foto: Privat

Dette er resultatene fra arbeidet til Carlsson:
Pasienter som overlever den første kritiske måneden etter en hjerneblødning, har en vedvarende 60 prosent økt risiko for å dø, sammenlignet med befolkningen generelt.

Hjerte- og karsykdommer er årsaken til den økte risikoen for å dø.

Blant de som overlever de første 30 dagene, er sjansen for langtidsoverlevelse redusert for de pasientene som bruker blodfortynnende medisiner, er røykere eller har høyt kolesterol på blødningstidspunktet.

I løpet av de to siste tiårene har det ikke vært noen endring i langtidsoverlevelse.

Det er behov for forsterket behandling i akuttfasen og økt kunnskap om forebyggende behandling etter en hjerneblødning.

– Dette kan bedre prognosen
Carlsson mener at UiT har en unik mulighet til å gjøre en forskjell innen hjerneblødning ved å bruke dataene fra Tromsøundersøkelsen.

– Vi kan for eksempel forske på nye risikofaktorer. Vi kan også analysere hvordan endringer i blodtrykk, bruk av blodfortynnende medikamenter, kolesterol og andre risikofaktorer påvirker forekomst og dødelighet.

Internasjonalt er man i gang med ny forskning, der forskerne ser på muligheten for å senke blodtrykket, bruke nye kirurgiske metoder eller stoppe en hjerneblødning ved hjelp av medikamenter. Det pågår også studier på så tidlig behandling som mulig.

– Kommer du tidlig til, så øker sannsynligheten for å finne behandlingsmetoder som bedrer prognosen.

– Jeg tror på en lysere framtid for de som får hjerneblødning, avslutter Carlsson.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!