Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Oljearbeidernes sykdoms-byrde – og den nye regjeringens ansvar

Det er mange ubesvarte spørsmål tilknyttet sammenhenger mellom lavgradig eksponering og kronisk sykdom, både blant oljearbeidere og i samfunnet generelt. Vi håper at den nye regjeringen, med arbeids- og sosialministeren i spissen, bruker Oljepionerkommisjonens arbeid også til å se fremover.

Publisert: 2021-09-22 — 05.46

Jo S. Stenehjem

Kronikk: Jo S. Stenehjem, forsker og epidemiolog ved Kreftregisteret
Tom K. Grimsrud, spesialist i arbeidsmedisin og overlege ved Kreftregisteret


DAGENS MEDISIN
skriver 6. september om kommisjonen som er nedsatt av Arbeids- og sosialminister Røe Isaksen, og som er bedt om å vurdere en kompensasjonsordning for tidligere oljearbeidere som kan ha fått arbeidsrelaterte helseplager. Arbeidet er tverrpolitisk forankret i Stortinget. Kommisjonen skal blant annet vurdere hvem som skal omfattes, og om ordningen vil være hensiktsmessig.

Tom K. Grimsrud

Tidligere generalsekretær Geir Riise i Legeforeningen skal lede Oljepionerkommisjonen. Han er lege med lang arbeidsmedisinsk erfaring, også fra oljebransjen. Til Dagens Medisin har han uttalt at kommisjonen skal legge faglig og dokumentert kunnskap til grunn for arbeidet.

UTFORDRENDE. Vi vil fremheve at det ikke er enkelt å identifisere alle som kan være kvalifisert til en slik kompensasjon. Det finnes ingen komplette registre for hvem som jobbet offshore i den tidlige perioden, og det er heller ikke opplagt hvilke tidspunkter som bør definere starten og slutten på «pioner-æraen».

Vi trenger å vite om hvorvidt oljenæringens betydelige innsats for å redusere eksponeringsnivåer etter årtusenskiftet, har ført til lavere risiko for sykdom

Vårt anliggende er å fremskaffe dokumentasjon på mulige sammenhenger mellom arbeid og senere sykdom, spesielt for kreftsykdommene. Dette er kunnskap som er nødvendig for å sørge for at arbeid i bransjen i minst mulig grad setter arbeidstakernes liv og helse i fare, også i fremtiden.

OFFSHORE-KOHORT. Spørsmål om mulig yrkesrelatert sykdom blant norske oljearbeidere ble reist tidlig på 1980-tallet. Gjennom mer enn 250 år har vi visst at visse stoffer i tjære, kull, olje og forbrenningsprodukter kan virke kreftfremkallende, men i mindre grad om det skjer i dagens oljevirksomhet (1,2,3). I 1989 tok Oljeindustriens Landsforening – nå Norsk olje og gass – kontakt med Kreftregisteret for en kartlegging av kreftrisiko og dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet (4). Den gangen var det ikke mulig å etablere en komplett oversikt over offshorearbeidere ved hjelp av personell-lister fra selskapene, eller tilgjengelige registre eller datakilder.

I 1998 etablerte derfor Kreftregisteret en spørreskjemabasert studiepopulasjon basert på oversikter over mulige offshorearbeidere fra oljeselskapene, fagforeningene, Fylkeslegen i Rogaland, dykkerkurs og maritime skoler. Resultatet av denne spørreskjemaundersøkelsen er det vi i dag kaller Kreftregisterets «offshore-kohort» over arbeidere som jobbet offshore en eller flere ganger mellom 1967 og 1998.

NY INNSIKT. Studier i denne gruppen har gitt kunnskap og innsikt om mulige sammenhenger mellom yrkeseksponering og kreftsykdom. Begrensningen er at offshorekohorten ikke var komplett, og at den kun omfatter personer som var i live i 1998, og som dermed kunne svare på spørreskjema. Beregninger tyder på at offshorekohorten omfatter 69 prosent av alle aktive offshorearbeidere i perioden, unntatt de som var døde før 1998.

I samarbeid med de ni største oljeselskapene på norsk sokkel er Kreftregisteret nå i gang med å etablere en ny oversikt over offshorearbeidere etter år 2000. Arbeidet støttes av de to største fagforeningene LO og SAFE – fagforbundet for ansatte i energisektoren – og får finansiering fra Norges forskningsråd, bidrag fra selskapene, samt forskningsmidler fra Kreftforeningen. Vi tar utgangpunkt i registrert helikoptertransport til og fra plattformene, noe som langt på vei sikrer en komplett oversikt i nyere tid.

Arbeidet hviler tungt på et velfungerende og partssammensatt samarbeid som Kreftregisteret har hatt, der oljeselskaper, fagforeninger og tilsynsmyndigheter alle har hatt representanter i prosjektets referansegruppe.

FREMOVER I TID. Det er viktig å understreke at oljepionerkommisjonens rapport også kan bli relevant for spørsmål om yrkesskadeerstatning i nyere tid. Under Sikkerhetsforums årskonferanse for petroleumsvirksomheten i 2019 uttalte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at «Petroleumsnæringen skal være verdensledende på HMS – nå og i fremtiden. Denne ambisjonen har Stortinget sluttet seg til.»

Det er å håpe at den nye regjeringen – med arbeids- og sosialministeren i spissen – bruker Oljepionerkommisjonens arbeid også til å se fremover. Det er mange ubesvarte spørsmål tilknyttet sammenhenger mellom lavgradig eksponering og kronisk sykdom, både blant oljearbeidere og i samfunnet generelt. Vi trenger å vite om næringens betydelige innsats for å redusere eksponeringsnivåer etter årtusenskiftet, har ført til lavere risiko for sykdom, og vi vet lite om risiko for andre sykdommer enn kreft. Vi vet også lite om sykdomsbyrden hos oljearbeidere på land, og på transport-, raffineri- og brukersiden.

For å lykkes med å besvare disse spørsmålene, må gode eksisterende partssammensatte samarbeid tuftet på den norske modellen videreføres. Dernest må det utlyses forskningsmidler for å etablere oversikter over hvem som har jobbet hvor, med hva, og hvor lenge, som i neste rekke kan kobles til helseregistre for vurdering av sykdomsrisiko.

Oppgitte interessekonflikter: Forfatterne er fast ansatte forskere ved Kreftregisteret og arbeider med yrke-kreftforskning. De har faglig ansvar for pågående prosjekter som involverer offshore-ansatte oljearbeidere med finansiering fra Norges forskningsråd (NFR) og Kreftforeningen. I et kompetansebyggende prosjekt fra Forskningsrådet bidrar også ni oljeselskap med midler – 20 prosent av det totale beløpet – men søknads- og tildelingsprosessen var i sin helhet håndtert av Forskningsrådet uten påvirkning fra industrien. Lønn til forfatterne dekkes ikke av tildelte midler.

Flere referanser:
1) Iversen OH. Oljeindustri og kreft. Tidsskr nor Laegeforen 1983;103:2299.
2) Lærum OD, Haugen A, Mørk SJ, Norseth T. Kreftfare ved oljeutvinning og oljeprodukter. Tidsskr nor Laegeforen 1983;103: 2300–05.
3) Eide I. A review of exposure conditions and possible health effects associated with aerosol and vapour from low-aromatic oil-based drilling fluids. Ann Occup Hyg 1990;34:149–57.
4) Glattre E, Neegaard G, Titlestad G. Kartlegging av kreftrisiko og dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet. Oslo: Kreftregisteret, 1992, s. 1–28.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!