Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

ØNSKER DIALOG: Novartis Norge ønsker å se på mulighetene for å kunne få til et lignende prosjekt i Norge som selskapet har gjort med helsevesenet i England. – Vi må finne løsninger, sier Novartis Norge-sjef Veronika Barrabes. Arkivfoto: Lasse Moe

Inngikk folkehelse-avtale i England – vil ha lignende i Norge

– Vi vil bidra til å bedre folkehelsen når det kommer til spesielt kardiovaskulære lidelser og høyt kolesterol, sier Novartis Norge-sjef Veronika Barrabes.

Publisert: 2021-09-22 — 09.08

– Dette dreier seg om å jobbe sammen for å behandle og forebygge høyt kolesterol hos pasienter i England. Det man i praksis har gjort er å inngå en avtale med primærhelsetjenesten i England, der Novartis skal bidra i et prosjekt i tre deler, forklarer Veronika Barrabes, landssjef i Novartis Norge.

Avtale i tre deler
Avtalen, som er et samarbeid mellom Novartis, NHS England, National Insitute for Health Research (NIHR) og universitetet i Oxford, består av tre deler: Én kommersiell del, som blant annet går på å øke kompetansen i primærhelsetjenesten i England. Det er også én studiedel, der Novartis skal investere i en studie som inkluderer 30 000-40 000 pasienter. Til slutt er det en produksjonsdel, der Novartis skal etablere et samarbeid om legemiddelproduksjon i Storbritannia.

Forhøyet LDL-kolesterolnivå over tid kan føre til aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (ASCVD). Omtrent 3,5 millioner mennesker lever med ASCVD i Storbritannia. Mer enn én av fire dødsfall i Storbritannia forårsakes av kardiovaskulær sykdom, som kan føre til hjerteinfarkt og slag.

Tar i bruk Novartis-medisin
Som en del av avtalen skal primærhelsetjenesten i England bruke Novartis sitt legemiddel inclisiran (Leqvio) som behandling av voksne pasienter med vedvarende forhøyet kolesterol. Legemidlet gis som injeksjon to ganger i året. Britiske helsemyndigheter skrev allerede i januar at introduksjonen av inclisiran etter godkjenning potensielt kan redde 30 000 britiske liv over de neste ti årene.

Vil få til diskusjoner i Norge
Avtalen, som bygger på NHS sin langvarige målsetning om å gjøre noe med kardiovaskulære lidelser og høye kolesterolnivå i England, ble formelt inngått 1. september. Nå ønsker Novartis Norge å se på mulighetene for å kunne få til et lignende prosjekt i Norge.

– Vi ønsker å diskutere hvordan vi kan hjelpe til på andre måter enn å bare levere medisiner, og bidra til å bedre folkehelsen når det kommer til spesielt kardiovaskulære lidelser og høyt kolesterol. Vi må finne løsninger sammen, sier Barrabes til Dagens Medisin.

Mange utfordringer for hjerteinfart-pasienter
Kjetil Retterstøl er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og overlege på Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han sier det er utfordrende at mange hjerteinfart-pasienter slutter å ta statiner.

BEDRE TILGANG OG OPPFØLGING: Professor og overlege Kjetil Retterstøl trekker frem flere utfordringer for hjerteinfarkt-pasienter. 

Foto: UiO/OUS

– Det kan være fordi de opplever reelle bivirkninger, eller de blir skremt av ting de leser på internett. Uansett er det ganske problematisk å få en del pasienter tilstrekkelig ned i LDL-kolessterolnivå etter et hjerteinfarkt, sier han til Dagens Medisin. 

Retterstøl sier det finnes gode legemidler for å få bukt med problemet, blant annet PCSK9-hemmere, som ble godkjent i Norge i 2015.

– Men de har en for høy pris til at de kan gis til alle som trenger det. Det betyr at en del personer som ville hatt glede av det, ikke får det. Det er refusjonskriterier gitt av Legemiddelverket, som blant annet sier at pasienten skal ha høye verdier av LDL-kolesterol. Dersom man har hatt hjerteinfarkt, skal nivået være høyere enn 4 millimol per liter (mmol/l). Det er anbefalt å ha et nivå som er lavere enn 1,8 mmol/l eller 1,4 mmol/l. Det er et betydelig sprik, sier Retterstøl.

– Et gi og ta-opplegg
Han peker på at Novartis har gjort en avtale med helsemyndighetene i England, der de i bytte mot lavere pris kan få data fra monitorering av hendelser og effekt.

– Men dette er ikke i form av et studiedesign. Det er litt på samme måte som når Israel fikk så mange koronavaksiner så tidlig, i bytte mot utlevering av helsedata. Det er et gi og ta-opplegg.

– Hvor mange flere kan ha nytte av PCSK9-hemmere i Norge i dag enn de som allerede får det?

– Det er nok ganske mange. Jeg kan anslå at mer enn halvparten av de som har hatt hjerteinfart ikke kommer ned på ønskelig LDL-kolesterolnivå. John Munkhaugen og medarbeidere fant nylig en gjennomsnittlig LDL verdi på 2,1 mmol/l i norske pasienter på standardbehandling.

Får ikke automatisk oppfølging
– Hvilke andre utfordringer for denne pasientgruppen vil du trekke frem?

– Dersom man har hatt hjerteinfart i Norge i dag, får man ikke automatisk oppfølging. Man får ikke automatisk innkalling til sykehus, poliklinikk og spesialist. Dette ansvaret overlates til fastlegen, dog med noen nyanserte ulikheter. I Sverige har de derimot nasjonale retningslinjer som gir pasienten spesialistoppfølging etter hjerteinfarkt, sier Retterstøl, og legger til:

– En slik ordning er nok ikke så dum å ha her også. Det er en komplisert pakke med medikamenter man får, og det er ikke sjelden man får bivirkninger av statiner. Disse pasientene burde med fordel bli sett på av spesialist i løpet av det første året etter infarktet.

– To fluer i en smekk
Overlegen mener inclisiran, som også er en PCSK9-hemmer, og som kun gis en gang i halvåret, ville passet godt inn i etableringen av en behandlingssløyfe for oppfølging av hjerteinfarkt.

– Da ville pasienten kunne kommet til poliklinikk, blitt undersøkt og fått vurdert målverdier og bivirkninger. En del pasienter er litt utrygge og engstelige etter et hjerteinfarkt. Hvor mye kan man trene og presse seg? Dersom man snakker med en spesialist, kan man slå to fluer i en smekk.

– Ikke enkelt å få etablert
– Har du tro på innføring av en slik ordning?

– Det er stort sett enighet i det kardiologiske miljøet om at dette ville vært en god ting, basert på erfaringene fra Sverige. Men det er komplisert logistikk å få til. Poliklinikkene og kardiologene har mye å gjøre, og det vil ikke være enkelt å få det etablert. Men vi tror det er behov for det. Hjerteinfarkt har ikke vært det store satsingsområdet det siste året, fordi det har gått bra, og tallene går nedover. Men tallene viser også at de yngste ikke har like stor nedgang som de eldste. Om man er 20 år, og har høyt kolesterolnivå, er det stor sannsynlighet for at dette ikke blir oppdaget i systemet, sier Rettersstøl. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!