Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

ALVORLIG: – Dette gjelder ofte pasientersom står i enstor krise, fastslår forsker og førsteforfatter Guro Lindviksmoen Astrup ved OUS Radiumhospitalet.

Foto: Vidar Sandnes

Presenterte norsk studie om hjernemetastaser

Under årets ESMO presenterer norske forskere muntlig sine data om pasienters opplevelse av å ha spredning til hjerne.

Publisert: 2021-09-21 — 14.15

ESMO (DAGENS MEDISIN): En studie på pasientrapporterte utfall for pasienter som ble diagnostisert med hjernemetastaser, ble presentert under den europeiske kongressen ESMO. 

 Målet med studien var å undersøke selvopplevd helsetilstand og livskvalitet ved diagnostiseringstidspunkt og tre måneder etter. 

– Studien startet inklusjon i 2017, og siste pasient ble inkludert i mars i år, forklarer forsker og førsteforfatter Guro Lindviksmoen Astrup ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet. 

Astrup forsker på pasienter som har hjernemetastaser, og ved strålepoliklinikken på Radiumhospitalet jobber hun også som sykepleier i en femti prosents stilling.

– Studien har oppfølging i tolv måneder, så vi sikter mot å ferdigstille alt våren 2022. 

Hun forklarer at studien som presenteres under ESMO, tar utgangspunkt i de første 725 pasientene som ble rekruttert, og målinger av denne gruppen etter tre måneder. 

 

Stort frafall
Abstraktet til studien inkluderer data på 725 pasienter. Gjennomsnittsalderen var på 66 år (spenn på 21–96 år), med omtrent lik fordeling av kvinner og menn. 235 pasienter besvarte spørreskjemaet på nytt etter tre måneder. 

Hovedfunnene i studien var at pasientene rapporterte signifikant lavere fysisk funksjon: mer utmattelse, smerte, kvalme/oppkast, tung pust og dårligere appetitt, men derimot mindre søvnforstyrrelser ved tre måneder, sammenlignet med baseline.

Astrup utdyper at 45 prosent av de diagnostiserte hadde lungekreft. I tillegg hadde mange av pasientene melanomer og brystkreft. 

– Dette kommer nok av at dette er relativt vanlige kreftformer og vanlig spredningsmønster. I tillegg ser vi noen nye former for kreft som får hjernemetastaser, ettersom pasienter lever lenger nå og diagnostikken er bedre.

 

–  Pasienter i stor krise
– Dette handler ofte om pasienter som står i en stor krise. Men det er variasjon. Noen har også vært syke i mange år og fått mange typer behandling.

Astrup forklarer at det etter hennes oppfatning spiller en stor rolle når man blir diagnostisert med en hjernemetastase, og hvilken erfaring man har med å være kreftpasient. 

– De som blir diagnostisert med hjernemetastase som første diagnose, er etter min oppfatning de som opplever dette som den største krisen. Dette vil vi få vite mer om når vi følger opp og analyserer dataene. 

 

Hvordan gikk det? 
Studien konkluderer med at de fleste av de sammensatte målene på «hvordan det gikk med pasientene», i all hovedsak hadde litt dårligere skår ved kontroll nummer to.

– Det er ganske få som har fylt ut spørreskjema to ganger, kun 235. Flesteparten av dem svarer at det går dårligere. For de fleste går helsetilstanden nedover etter tre måneder, opplyser Astrup. 

I tabellen er det imidlertid noe som forskerne i abstraktet omtaler som healthy bias: Det ser ut til at det gikk bedre med pasientene enn det det faktisk gjorde, fordi det antakeligvis er de som fortsatt var friske, som har svart. De som ikke har svart, kan ha dødd eller hatt andre grunner for frafall.

 

Bias?
Astrup forklarer at skjevheten som oppsto i studien, henger sammen med at de som besvarte spørreskjema to ganger, sannsynligvis var de sprekeste.

–  Ser man på tallene, ser det ut som om de som fylte inn to ganger, var litt bedre ved start. Det kan være at de som kun fylte inn en gang, rapporterte at de var litt dårligere ved studiestart. Disse har kanskje ikke orket å svare, eller dødd, påpeker Astrup.   

 

–  Dårlig prognose  
Hun forklarer denne biasen med at pasienter som får diagnostisert hjernemetastase, har dårlig prognose, med høy grad av sykelighet og dødelighet.

Ved tre måneder var 35 prosent av pasientene døde. 

– Dette forklarer en stor del av frafallet. Det er også derfor det er vanskelig å samle data i denne gruppen.

– Vanlig levetid er omkring tre til seks måneder om de får behandling.   

 

Ingen retningslinjer
Astrup peker på at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for hvordan man skal behandle pasienter med hjernemetastaser. Pasientene får derfor svært ulik behandling, avhengig av primærsvulst.

– Den behandlingen flest får primært for hjernemetastase, er strålebehandling. Noen behandles også med kirurgi. I tillegg får noen en annen behandling for primære kreftsvulster eller annen spredning.

I studien var 16 prosent operert for hjernemetastasene. 44 prosent fikk total hjernebestråling, og 33 prosent fikk stereotaktisk stråling – begrenset stråling mot det området i hjernen hvor metastasen befant seg.

Astrup peker på at noen pasienter lever i flere år, og at de som oftest blir operert.

– Det er noen som lever lenger, og vi planlegger en liten oppfølgingsstudie på dem som har mer enn to års overlevelse. Dette omfatter omtrent fem–ti prosent av pasientene, sier Astrup. 

Nå håper forskerne på at det kommer noen flere andre-svar frem mot studieslutt, og ifølge Astrup vil forskerne, til slutt i studien, se alt opp mot totaloverlevelsen til pasientene.

 

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!