Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SKEPTISKE: Studien finner at fastleger og legevaktsleger er skeptiske til å legge pasienter inn på kommunale akutte døgnenheter (KAD). Illustrasjonsbilde: Getty Images

Kommunale leger skeptiske til å legge pasienter inn på KAD

En ny studie finner at fastleger og legevaktsleger er skeptiske til å legge pasienter inn på kommunale akutte døgnenheter (KAD).

Publisert: 2021-09-17 — 12.01

FØRSTEFORFATTER: Studien inngår i Vivian Nystrøms doktorgradsarbeid. Foto: Privat

I den kvalitative studien er 21 kommunale leger i Østfold intervjuet. Studien er gjennomført av Vivian Nystrøm, førsteforfatter av studien, og kolleger ved Høgskolen i Østfold.

Studien inngår i Nystrøms doktorgradsarbeid og er nylig publisert i BMC Health Services Research og kan leses her.

– Den aktuelle studien gir et innblikk i hva fastleger og legevaktsleger tenker om kvaliteten på tilbudet i KAD. Det har betydning for når og hvor de henviser videre, sier Nystrøm, høgskolelektor og phd.-stipendiat ved Høgskolen i Østfold, til Dagens Medisin.

Studien er en del av phd.-prosjektet medisinsk behandlingskvalitet på KAD versus sykehus, som er et samarbeid mellom alle kommunene i Østfold, Høgskolen i Østfold, Sykehuset i Østfold, Universitetet i Oslo og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Totalt inngår tre studier i prosjektet: en randomisert kontrollert studie, en registerdatastudie og en intervjustudie som utforsker ulike faktorer knyttet til medisinsk behandlingskvalitet.

– Viktige synspunkter
– KAD er en konsekvens av samhandlingsreformen og skal være en avlastning for en presset spesialisthelsetjeneste.

KAD skal være et alternativ til innleggelse på sykehus for personer som er over 18 år med avklart diagnose eller forverret kronisk tilstand.

– Det handler om å utnytte ressursene som finnes best mulig. Dette kan bidra til at man ser at det er nødvendig å bemanne opp eller sette inn andre tiltak. KAD-enhetene er forskjellige rundt om i landet, også i Østfold. Kommunene fikk et stort ansvar i utvikling av enhetene og derfor er de organisert forskjellig

LES OGSÅ
Diabetes: – Fastlegene kan utgjøre en forskjell

– I en slik sammenheng er det viktig å vite hva de kommunale leger på legevakt, fastlegekontor og sykehjem mener.

Nystrøm sier at funn i studien viser en usikkerhet til om KAD er et reelt alternativ til innleggelse på sykehus.

LES OGSÅ
Studie: Allmennlege-pasienter verdsetter god kommunikasjon høyest

– Diagnosen som henvisende lege setter er tentativ og det er begrenset med diagnostiske muligheter på KAD sammenlignet med sykehus. På KAD er det ikke lege til stede på kveld og natt, noe som gjør henvisende lege usikker på om pasientens tilstand blir overvåket tilstrekkelig.

– På kveld er det bare sykepleiere tilgjengelig. Men det trekkes frem i intervjuene at selv om flere av legene synes sykepleierne var kompetente og gjorde riktige vurderinger, var det behov for lege for å vurdere pasienten medisinsk.

Tungvint
På KAD er innleggende fastlege eller legevaktslege ansvarlig for pasientens behandlingsplan frem til det kommer lege på dagtid.

– Dette gjør det mer tungvint å henvise til KAD enn til sykehuset.

– Det som gjennomsyrer analysen er at tjenestetilbudet skal være trygt, både for pasienten, for dem som jobber på KAD, og for legene som henviser. Det var en generell skepsis, men tendensen var at erfarne leger var tryggere på å henvise til KAD enn uerfarne leger.

Hun forteller at det samtidig var tydelig at flere pasienter som har vært på KAD tidligere, ønsket seg til KAD fremfor sykehus.

– Legene mente dette var en suksessfaktor ved KAD. Pasientene opplevde at de er nærmere pårørende og at det er roligere på KAD enn på sykehus. Dette bekreftes også av tidligere forskning.

Bemanning
I studien, som er først omtalt av Allmennmedisinsk forskningsfonds side Forskningsnytt, kommer det frem at mange av legene som er intervjuet mener KAD bør bemannes av allmennleger, indremedisinere eller geriatere.

– KAD er for alle slags pasienter, og krever derfor en viss breddekompetanse. Dette mente de var et for stort ansvar å ha for en uerfaren lege.

– Mens man på sykehus vil ha mulighet til en sekundærvurdering av en legekollega, er legen mer alene om vurderingen fra legevakt og fastlegekontor. I tillegg har innleggende lege ofte et ønske om å diskutere diagnose og behandlingsplan med legekollega på KAD, en mulighet man mister på kveld og natt på KAD fordi det ikke er lege til stede.

Videreutvikling
Nystrøm sier studien er viktig fordi synspunktene til legene som henviser har betydning for hvordan KAD blir benyttet.

– For å videreutvikle KAD og for å benytte KAD slik intensjonen var er det viktig at disse synspunktene fremheves og inkluderes i videre planarbeid.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 18.09.2021 08.51.57

    Lege

    Ikke bare skeptiske, vi får ikke pasientene inn! KAD fungerer ikke for fastlegene, fordi «våre» plasser er okkupert av pasienter andre veien; de utskrivingsklare. Siden Stortingets innføring av Samhandlingsreformen, har landets kommuner gjensidig avtalt med staten å betale en sum for hvert døgn en «utskrivningsklar» pasient (ensidig definert av HFet) med behov for kommunale tjenester blir liggende på sykehuset «unødig». Straffegebyr mao. fordi kommunen ikke klarer å håndtere pasienten bla. ved KAD. I år er døgnprisen på 5.134 nok - og akkurat nå ruller de kommunale kronene ut fortere enn noen gang før og det er etablert økonomisk krise. Utgiftene for Larvik kommune har vært over 400.000 nok/uke. Hittil i år har kommunen måtte betale ut for 691 overliggerdøgn. Det er allerede betydelig mer enn i hele 2020 til sammen, da det var 543 ved nyttår. Dette innebærer at intensjonen i St.meld 47 SAMHANDLINGSREFORMEN har feilet grundig uten at norske kommuner ser sin besøkelsestid i avtaleverket.

  • Sven Richard Haugvik 18.09.2021 09.00.28

    Lege

    I gjeldende strategiplan for kommunen står følgende status 2018 uttrykkelig uten snev av bekymring for stortingsmeldingen innebygde effekter. Litt fra HOavsnitttet: «Samhandlingsreformen: - Kommunen fortsetter det gode samarbeidet med Sykehuset i Vestfold gjennom prosjektet «Samarbeid om økt kvalitet» med et særlig fokus på overføring fra sykehus til kommunen, helseovervåkning i hjemmet og samhandlingsforløp innen psykisk helse og rus. I 2017 innføres krav om øyeblikkelig-hjelp-tilbud for mennesker med psykiske lidelser.» Festskriftet, som verken berører KAD eller FLO, skal nå revideres for neste planperiode. KAD er en konsekvens av St.meld 47, og skulle være en avlastning for en presset spesialisthelsetjeneste, men nå slår pendelen andre veien pga. elendige samarbeidsavtaler, som heller ikke revideres slik forskrift tilsier. «SØK»-ideologien er nå knust som utopia. Trist, men sant når selv PKO (PraksisKonsulentOrdningen) har gitt opp på våre vegne i FLO (fastlegeordningen).

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!