Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Viktig prinsipp-dom i Grefsenhjemmet-saken

2. juni i år avsa Høyesterett en viktig avgjørelse. Etter å ha behandlet «Grefsenhjemmet-saken», falt én av tiårets viktigste prinsipielle dommer på tariffrettens område.

Publisert: 2021-09-03 — 05.25

Frode Solberg

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat og assisterende direktør i Legeforeningen

DET VAR UVANLIG stor interesse for denne saken – og store parter i norsk arbeidsliv engasjerte seg. Spørsmålet Høyesterett skulle avgjøre, var om de ansatte ved Grefsenhjemmet skulle beholde sine tariffavtalte lønnstillegg etter at arbeidsgiver hadde byttet arbeidsgiverforening og tariffavtalen var sagt opp.

Saken berører samspillet mellom tariffavtalte rettigheter og individuelle rettigheter. Det private sykehjemmet Grefsenhjemmet gikk ut av Virke sitt tariffområde og inn i NHOs tariffsystem.

STRIDENS KJERNE. Det sentrale juridiske spørsmålet var om tariffavtalen hadde virkning for den de ansatte også etter tariffavtaleskifte, det vil si såkalt «individuell ettervirkning». I praksis dreide dette seg om hvorvidt Grefsenhjemmet ble kvitt tariffavtalte lønnstillegg ved bytte av arbeidsgiverforening. Det ble inngått ny tariffavtale, som ikke ga rett til de aktuelle tilleggene. De sykepleierne som hadde lønnstillegg etter den tidligere tariffavtalen, - henholdsvis på 11.000 og 15.000 kroner per år – ønsket selvfølgelig å beholde dem.

Det var ikke gitt endringsoppsigelse, og det var ikke laget noen avtaler om bortfall. Tillegget ble derfor stående som en individuell rettighet

Var det slik at virksomheter som Grefsenhjemmet kunne redusere de ansattes lønnsvilkår ved å bytte arbeidsgiverforening på denne måten? Dette var stridens kjerne.

TARIFF-HOPPING? Dersom arbeidsgiver skulle få medhold i sitt standpunkt, kunne det gi insitamenter til såkalt tariff-hopping, hvor virksomheter melder seg inn i den arbeidsgiverforeningen som til enhver tid gagner dens interesser. For arbeidstakerne kunne dette innebære at opparbeidede rettigheter bortfaller. Når vi i tillegg har med oss at det er komplisert å streike i helsevirksomheter, er individuell ettervirkning av tariffavtaler mer enn viktig i denne sektoren.

Høyesterett oppstilte tre vurderingstemaer i saken.

  • For det første må det tidligere tariffavtalte tillegget ha blitt en del av sykepleiernes individuelle arbeidsavtaler.
  • For det andre måtte det ikke ha falt bort som følge av at tariffavtalen ikke lenger var bindende, altså spørsmålet om ettervirkning.
  • Det tredje temaet var hvorvidt tillegget var i strid med ny tariffavtale.

BINDENDE TARIFFAVTALE. Høyesterett bemerket at spørsmålet om ettervirkning oftest har vært diskutert i litteraturen, der det foreligger en opphørssituasjon, det vil si der tariffavtalen ikke erstattes med en ny. Denne saken gjelder et tilfelle hvor det var inngått ny tariffavtale.

Høyesterett tar utgangspunkt i regelen om at der det er motstrid mellom tariffavtale og arbeidsavtale, har tariffavtalen forrang. Høyesterett tar dette utgangspunktet med seg videre når det gjelder den nye tariffavtalen. Bestemmelser i arbeidsavtalen som strider mot en ny tariffavtale som partene er bundet av, vil derfor være ugyldig fra den nye tariffavtalen gis virkning.

Ny tariffavtale går altså i så fall foran rettigheter som er tuftet på tidligere tariffavtale. Om dette gir bedre eller dårligere vern for arbeidstaker, har ingen betydning. Høyesterett redegjør også for forarbeider til arbeidstvistloven av 1915 og fremover, samt rettspraksis fra 1926 og utover, og oppsummerer slik: «Etter mitt syn gir gjennomgangen av rettskildene solide holdepunkter, ikke bare for at tariffavtalen er bindende for tariffpartene og deres medlemmer i tariffavtalens gyldighetstid, men også for at de normative bestemmelsene i tariffavtalen blir en del av de individuelle arbeidsavtalene mellom de tariffbundne partene».

INDIVIDUELL ETTERVIRKNING. Høyesterett kom altså til at det aktuelle lønnstillegget var blitt en del av de individuelle arbeidsavtalene (normativ karakter). Spørsmålet så var om tillegget var bortfalt som følge av bortfall av tariffavtalen. Etter en grundig gjennomgang rettskilder, oppsummerer Høyesterett slik: «Samlet gir rettspraksis etter mitt syn visse holdepunkter for at normative bestemmelser i tariffavtalen, som har blitt en del av den individuelle arbeidsavtalen, i utgangspunktet består ved utløpet av tariffavtalens gyldighetstid. Det foreligger heller ikke avgjørelser som underbygger at tariffavtalens bortfall uten videre innebærer endringer i den individuelle arbeidsavtalen.»

Etter en gjennomgang av betydningen av organisasjonsfriheten og reelle hensyn, konkluderer Høyesterett: «Jeg er på bakgrunn av de foreliggende rettskildene og de hensyn som gjør seg gjeldende, kommet til at bestemmelser i tariffavtalen som har blitt en del av den individuelle arbeidsavtalen, ikke faller bort som en direkte følge av tariffavtalens opphør, men har individuell ettervirkning med grunnlag i den individuelle arbeidsavtalen. Bestemmelsene kan imidlertid, som nevnt, falle bort på ulike andre rettsgrunnlag».

IKKE REGLER OM BORTFALL. Slike rettsgrunnlag forelå ikke her. Styringsretten kunne ikke brukes, det var ikke gitt endringsoppsigelse, og det var ikke laget noen avtaler om bortfall. Tillegget ble derfor stående som en individuell rettighet.

Men det er ikke sikkert at saken slutter her. Dersom de «gamle» tariffrettighetene – som hadde individuell ettervirkning – strider imot ny tariffavtale, kan de bortfalle, jamfør det tredje vurderingstemaet Høyesterett oppstilte.

Dette spørsmålet ligger ikke til Høyesterett å ta stilling til – men eventuelt opp til Arbeidsretten å avgjøre.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren presiserer at synspunktene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for Legeforeningens standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 12/13-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!