Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Retten til å velge sin behandling – åpent brev til stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland

Vi ser behov for å adressere noen av påstandene i debatten om medisinfrie tilbud, slik at helsepolitikere og publikum kan basere sine synspunkter på en bredere faglig forståelse.

Publisert: 2021-07-19 — 14.00

Kim Edgar Karlsen

Innlegg: Kim Edgar Karlsen, fagsjef Norsk Psykologforening

Aina Fraas-Johansen

Aina Fraas-Johansen, spesialrådgiver Norsk Psykologforening

Mikael Julius Sømhovd, spesialrådgiver Norsk Psykologforening

 

DEN 29. JUNI stilte stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (A) skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren om hvilke krav som stilles før medisinfrie tilbud tas i bruk i psykisk helsevern, og hvordan dokumenterbar effekt sikres. Mørlands spørsmål tar utgangspunkt i en kronikk publisert i Aftenposten 28. juni, skrevet av en psykiater og en psykologspesialist som påstår at medisinfri behandling er skadelig. Dermed forstår vi Mørlands bekymring. Men kronikken bygger på uriktige påstander og har et ensidig, konservativt og lite brukerorientert syn, der målet om persontilpassede helsetjenester for de aktuelle pasientene taper.

Statsråd Bent Høies svar den 6. juli er betryggende og tydelig. Tilbudene er vurdert som forsvarlige av Helsedirektoratet, ønsket av brukerne og evalueres kontinuerlig. Vi antar derfor at stortingsrepresentantens spørsmål er besvart.

PÅSTANDENE. Psykologforeningen ser likevel behov for å adressere noen av påstandene i debatten om medisinfrie tilbud, slik at helsepolitikere og publikum kan basere sine synspunkter på en bredere faglig forståelse.

Det påstås i kronikken at de medikamentfrie behandlingstilbudene gir ulike ideologiske retninger «fritt spillerom» i psykisk helsevern. Dette stemmer ikke. Tilbudene bygger på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at beste tilgjengelige forsknings- og erfaringskunnskap benyttes sammen med pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Det er med andre ord ikke alternativbevegelsen det er snakk om, men tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten som praktiseres, utvikles og evalueres innenfor forsvarlige rammer.  

Nylig ble behandlingsmetoden Basal eksponeringsterapi (BET), brukt ved det medisinfrie tilbudet på Blakstad sykehus, anerkjent av verdens helseorganisasjon (WHO) som en av tre behandlingsenheter i en ny rapport om sykehusbehandling for fremtiden. Etableringen av tilbud som dette innebærer ingen radikal omveltning av normalpraksis. Enhetene er små og ligger i hver helseregion, noe som burde legge godt til rette for forskning.

INGENTING PASSER ALLE. Det påstås også at hverken helseministeren eller andre vet hva medisinfrie behandlingstilbud er. Svaret er at medisinfrie tilbud ble etablert for mennesker som opplever at medisinering, særlig med antipsykotiske medikamenter, gir flere ulemper enn fordeler og som derfor ønsker å forsøke en annen form for behandling. Dette er en internasjonalt kjent problemstilling og fem år etter etableringen i Norge er behovet fremdeles til stede. Psykologforeningen er mer bekymret for at mange pasienter hindres medisinfri behandling og umyndiggjøres uten god nok begrunnelse.

Det påstås i kronikken at medisinfri behandling er smertefull og skadelig. All behandling har potensiale i seg til å ikke være virksom og gi bivirkninger og ubehag. Ingen behandling passer alle. Derfor er det viktig at pasienten har mulighet til å foreta egne valg for helsehjelpen.

HELT NØDVENDIGE TILBUD. Det finnes mange eksempler fra helsetjenestene på at retten til å velge går foran fagpersoners anbefalinger. For eksempel kan en velge bort en cellegiftkur, til tross for at konsekvensene kan være betydelig større enn ved å trappe ned eller slutte med antipsykotika. Vi tilbyr heller ikke legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som eneste alternativ til mennesker med en opioidavhengighet. Til tross for at legemiddelbehandlingen er internasjonalt anerkjent som førstevalget, og konsekvensene ved å velge det bort kan være betydelige og kompliserende både for individet og for tjenestene

Psykologforeningen mener problemstillingen snus på hodet når det hevdes at medisinfrie tilbud i seg selv er skadelige. Medisinfri behandling er nettopp opprettet for pasienter som opplever at den medikamentelle behandlingen er til mer skade enn gavn. Tilbudene er fremdeles helt nødvendige for å innfri pasientenes krav til reell medbestemmelse og valgmulighet, innenfor forsvarlighetens rammer. Det er derfor, etter vår mening, autonomien som er det sentrale spørsmålet i debatten om medisinfri behandling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Walter Keim 21.07.2021 11.28.28

    Høgskolelektor

    BET er unektelig en kognitiv atferdsterapi i og med at det handler om unnvikelse og eksponering. BET helbreder mange som er av psykiatrien ansett som "behandlinsresistent" med å trappe ned medisinbruk. Kognitiv atferdsterapi er anbefalt av retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1 med samme evidensstyrke som antipsykotika: https://psykolosjenblog.files.wordpress.com/2017/10/didrik-heggdal.pdf http://wkeim.bplaced.net/files/retningslinjer.png

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!