Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

INGEN KJAPP LØSNING: Doktorgradsstipendiat og allmennlege Jørgen Breivold har studert undersøkt hva leger selv mener må til for å håndtere vanskelige forespørsler fra pasienter. 

Foto: Privat

Studie: Slik takler allmennleger «urimelige» pasienter

– Allmennleger er helt avhengige av at mandatet som portvokter får anerkjennelse og støtte fra kolleger, helsemyndigheter og samfunnet, sier forsker Jørgen Breivold.

Publisert: 2021-07-05 — 06.00

En nylig publisert studie i tidsskriftet Family Practice utforsker hvordan allmennleger forholder seg til «urimelige forespørsler» fra pasienter.

– Med urimelige forespørsler, tenker vi ikke på spørsmål du åpenbart vil si nei til, som for eksempel «jeg vil ha en helkropps-MR fordi jeg er nysgjerrig». Det vil alle si nei til. Vi er opptatt av gråsone-tilfeller, sier Jørgen Breivold til Dagens Medisin.

Han er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og førsteforfatter av artikkelen.

– For eksempel forskriver man ofte smertestillende opiater til pasienter med kreft eller ved akutte skader, men når noen som ikke har kreft ber om et morfinpreparat, skal man være litt mer obs. For noen typer smertetilstander vil det være urimelig å etterkomme et slikt krav, fordi det vil skade pasienten mer enn det gavner, sier Breivold, som selv er allmennlege.

 

Avhengige av støtte

Forskerne har gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 allmennleger i Rogaland.

– Formålet med studien var å avklare hvilke betingelser allmennleger mener fremmer utøvelsen av rollen deres som portvokter i tilfeller hvor pasienten har kommet med en tilsynelatende urimelig forespørsel, sier Breivold.

Legene ble bedt om å fortelle om konsultasjoner hvor de selv opplevde at de hadde håndtert en slik problemstilling på en god måte.

– Det aller viktigste funnet er nok at dersom allmennleger skal kunne utøve rollen som portvokter på en god måte, så er de helt avhengige av at mandatet som portvokter får anerkjennelse og støtte fra kolleger, helsemyndigheter og samfunnet  for å kunne ha en portvakt-funksjon, sier Breivold.

 

Kvir seg for å sitte alene

– Deltakerne i fokusgruppene mente at det er vanskelig å sitte alene med slike saker, For eksempel var det lettere å komme til felles enighet med pasienten når de kunne vise til at andre leger også hadde samme faglige ståsted i disse spørsmålene.

Forskerne peker også på behov for god kommunikasjon og et langsiktig perspektiv.

– Vi ser at det går igjen at deltagerne opplever at det er lettere å komme til en felles enighet med pasientene i slike vanskelige konfrontasjoner når man har hatt en relasjon over tid. Da er det kanskje lettere å forstå hverandre.

 

Ingen «quick fix»

– Hva ville du sagt til en allmennlege som får inn et «gråsone-tilfelle»?

– Det er viktig å være bevisst på kommunikasjonsferdigheter, og å bruke tid på å øve dem opp. Det finnes ikke noe «quick fix», men det kan for eksempel være nyttig å aktivt ta slike tema i små lege-grupper av leger eller på kurs. Det er nok lettere å gjøre dette sammen med andre enn å kun finne frem til løsninger på egenhånd. Jeg opplever selv at jeg har blitt mer bevisst på dette, etter å ha hørt på deltagerne i studien vår.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!