Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

OVERSIKT: Mye tyder på at man har klart å utvikle et kartleggingsverktøy som vil gi en god oversikt over personer som tar livet sitt under behandling i spesialisthelsetjenesten. Bildet har ingen sammenheng med saken. 

Foto: Illustrasjonsfoto Vidar Sandnes

Stor oppslutning blant fagfolk om kartlegging av selvmord

Viljen blant helsepersonell og helseforetak til å delta i kartlegging av selvmord er et stort skritt på veien mot å forebygge at personer som er eller har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten tar sitt eget liv.

Publisert: 2021-07-05 — 11.30

Fredrik A. Walby, forsker og psykologspesialist.

Foto: UiO

Personer som mottar hjelp for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten, er en høyrisikogruppe for selvmord.

– Men i Norge har vi ikke hatt oversikt over hvem disse er, hvor mange av dem som tar sitt liv som er under behandling eller hva som kjennetegner dem. Dermed vet vi heller ikke hvor vi kan sette inn forebyggingstiltak, sier Fredrik A. Walby, som er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Walby er prosjektleder for «Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling», som skal registrere selvmord som skjer under og/eller inntil 12 måneder etter behandling. Arbeidet gjøres på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– For å kunne se på selvmord i et pasientsikkerhetsperspektiv, må vi studere det på gruppenivå, ikke på individnivå, fordi det er et såpass sjeldent fenomen.

– Da er første skritt å få en oversikt. Neste skritt blir å identifisere behov for forebyggende tiltak på systemnivå og utvikle slike tiltak og på sikt kunne evaluere effekten av disse, sier han.

Oppslutning blant ni av ti

Kartleggingssystemet startet opp 28. mars 2019 og de dataene som presenteres nå, omhandler de totalt 334 selvmordene i 2018 blant personer som hadde hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av det siste året før de tok sitt eget liv.

Funnene viser at helseforetakene og avtalespesialistene har fylt ut elektroniske kartleggingsskjemaer for 86,5 prosent av alle dem som hadde hatt direkte kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus siste år før selvmord i 2018.

– Målet er 100 prosent, men å få en slik dekningsgrad allerede første år, synes vi er veldig bra.

– Det viser at vi har lykkes med å få alle helseforetakene i Norge, og et veldig stort antall behandlere og deres ledere, til å samarbeide om å få på plass en god oversikt basert på egenrapportering og de tilgjengelige registerdataene, sier Walby til Dagens Medisin.

– Tyder på at det tas på alvor

De fleste kartleggingsskjemaene på selvmord i 2018 er registrert av personer med klinisk bakgrunn. Psykologspesialister registrerte flest kartleggingsskjemaer etterfulgt av spesialister i psykiatri/rus og avhengighetsmedisin samt sykepleiere.

– Det viser at man tar problemet på alvor.

– Dersom vi for et par år siden hadde sagt at vi skulle få ni av ti psykiatere til å registrere selvmord, hadde ingen trodd på oss.

I overkant av en tredjedel av de som registrerte dødsfall for 2018 hadde hatt direkte kontakt med pasienten før dødsfallet og nesten like mange hadde vært ansvarlig behandler for pasienten, ifølge rapporten.

Halvparten av alle som tar sitt liv i Norge har vært innom psykisk helsevern eller TSB.
Fredrik A. Walby

Stort potensial

Psykisk helsevern for voksne er den sektoren det er registrert størst andel kartleggingsskjemaer, etterfulgt av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 

– Forklaringen på det er så enkel at det er den største tjenesten innenfor denne delen av helsevesenet. Men selvmordsrisikoen er like høy innenfor TSB, selv om antall pasienter der er langt lavere.

Allerede til høsten kommer den første årsrapporten og forskeren forskutterer allerede nå et overraskende funn.

– Uten å avsløre for mye, kan jeg si at halvparten av alle som tar sitt liv i Norge har vært innom psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og det er flere overraskende funn blant disse gruppene.

– Det er ikke fordi vi er dårlige på å predikere selvmord, men fordi vi har en stor og godt utbygget offentlig psykisk helsetjeneste som når ut til mange.

– Dette tallet sier samtidig noe om hvor mange selvmord vi har mulighet til å forhindre dersom vi bygger inn sikkerhetsnett og tenker mer systematisk rundt selvmordsforebygging, særlig i tiden etter utskrivelse.

Kobler flere registre

Selvmordene som skjedde i 2018, som denne rapporten tar for seg, er registrert retrospektivt.

– Fra og med høsten av og deretter løpende, vil alle selvmord som er begått av personer i behandling bli registrert og studert, sier Walby.

De selvmordene som ikke registreres direkte fra foretakene, f.eks fordi man ikke er kjent med dødsfallet, vil identifiseres gjennom kobling av data fra Norsk pasientregister (NPR) og Dødsårsaksregisteret (DÅR).

– Ved å benytte registerdata sikrer man en komplett nasjonal oversikt, bedre datakvalitet, mer informasjon, og gjør registreringen av selvmord mindre tidkrevende. Sammen med kartleggingssystemet gir dette et slags «kvalitetsregister» implementert i hele Norge.

Materialet som kommer inn gjennom kartleggingssystemet vil vokse år for år. Samtidig har man allerede registerdata på om lag 3500 selvmord helt tilbake til 2008.

– Neste steg blir å dele inn i undergrupper. Da vil vi for eksempel kunne beskrive mer inngående hva som skjer når personer innlagt på døgnposter tar livet sitt. Denne gruppen står for 13 prosent av alle selvmordene i kontakt med tjenestene i Norge, oppsummerer Walby.

 

Fakta

  • Kartleggingssystemet er basert på The National Confidential Inquiry into Suicide and Safety in Mental Health (NCISH) ved University of Manchester.
  • Den største endringen fra NCISH er at man i tillegg til en slik registrering innhenter registerdata fra Norsk pasientregister (NPR) og Dødsårsaksregisteret (DÅR).
  • Metoden er tilpasset norske forhold og modifisert for å kunne inkludere andre sektorer enn psykisk helsevern – slik som tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og avtalespesialister.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!